Bror

Bror. Det er et av de vakreste ordene jeg kjenner. I en tid hvor det nærmest er et hysteri rundt titler, om man er apostel eller profet, eller hva det nå måtte være, er det herlig befriende å bare være en bror. Finnes det egentlig noe større? Kan jeg være noe mer? Jeg tror ikke det.

Johannes, kalte seg en bror når han skriver ned sine akopalyptiske visjoner:"Jeg, Johannes som er deres bror..."( Åp.1,9 ) En bror, så forklarer han hva en bror er for noe:"og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus....."

En bror er en som deler livet med en annen, ikke fraværende, men nærværende. En som tar del i våre trengsler, ikke som tilskuer, men som medvandrer. Ikke fra sidelinjen, men som identifiserer seg med den andre. En som ikke hever seg over den andre, men er likestilt i Kristus.

Godt vennskap er dyrebart. Det kan ikke kjøpes.

En bror er også en som har del i Guds rike på samme måte som du. Du er ikke noe mer enn han. Jeg kjenner på djup takknemlighet fordi jeg har venner, ja, brødre i så mange ulike kirkesamfunn. Vi kan være uenige i visse teologiske spørsmål, men er han en bror i Herren, er han også min bror.

Det er når man er sammen som brødre at man hjelper hverandre til å holde ut.