Jeg har vokst opp med den kalde krigen, men har også opplevd tøværet og diverse nedrustningsavtaler. Det ble med ett lettere å puste og ga håp om en fremtid uten et heseblesende våpenkappløp, og år med fred.
Slik skulle det ikke bli. Med ett er vi dratt inn i en tid hvor det skal rustes opp - og det er ikke måte på. Medlemslandene i NATO er bedt om å øke sine forsvarsbudsjetter. Forsvarsbudsjettene i vesten skal radikalt opp. Russland fremstilles som den store aggressoren vi å verne oss mot.
Av og til kan det være interessant å se på tall. Det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI har offentliggjort en oversikt over hvor mye hvert enkelt land bruker på forsvaret av sine land. Tallene er fra 2016.
Russland bruker omlag 500 milliarder årlig på sitt forsvar av det veldige russiske riket. Det er mindre enn hva Frankrike og Storbritannia bruker hver for seg. USA bruker ti ganger så mye på sitt forsvar som Russland gjør. Som en "kuriositet" kan det nevnes at Kina bruker drøyt tre ganger så mye på sitt forsvar som det russerne gjør.
I de senere årene har Russland opplevd at NATO stadig har utvidet sine grenser og har rykket dem mer og mer inn på livet. Det har skjedd samtidig med at NATO ruster opp og Russland har opplevd stadig flere straffetiltak fra vesten. For å si det forsiktig kan man jo undres på hvem som er den aggressive parten, og hva man egentlig ønsker å oppnå med dette. Fredsskapende er ikke det rette ordet. Joda, russerne har vist muskler med tanke på Krim-halvøya, og det finnes russiske separatistgrupper i Ukraina, men så langt har ikke Russland truet noen vestlige land. Så har vi giftskandalen i Storbritannia. Ennå er det ikke ført noe bevis for at Russland står bak. Det viser seg at 9 andre land har tilgang på denne nervegiften.
"Salige er de som skaper fred,"sa Jesus. La oss be om at vi på ny kommer til forhandlingsbordet, og kan ruste ned og ikke ruste opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar