Israel var i Den gamle pakt omgitt av avgudsdyrkere. I Moseloven var det dødsstraff for denne synd, men til tross for det var denne synd utbredt i Israel. Det gamle testamente gir mange eksempler på dette, blant andre 4.Mos 25,1-3: "Mens Israel oppholdt seg i Sittim, begynte folket å drive utukt mot Moabs døtre, som innbød folket til offermåltidene for sine guder. Og folket åt og tilba deres guder. Israel holdt seg til Ba'al Peor. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel." Et annet eksempel er Amos 5,25-27: "Bar dere fram for meg slaktoffer og matoffer for meg i ørkenen i de førti år, Israels hus? Nei, dere bar teltet til kongen deres og fotstykket til avgudsbildene, deres guds stjerne som dere hadde laget. Jeg vil føre dere bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han som har navnet Herren, hærskarenes Gud."
Særlig etter at Israel hadde kommet inn i løfteslandet bøyde Israel kne for avgudene. Her dyrket en særlig Ba'al og Astarte, styggedommer i Guds øyne. Flere av disse avgudene har sin egentlige opprinnelse i falne engleskikkelser og tilhører Mørkets rike. De er slett ikke 'uskyldigheter'. Ta nå for eksempel Astarte.
Astarte-dyrkelsen har to former i Bibelen. Vi snakker om både en semittisk- og en babylonsk gudinne, som vi også møter igjen i Efesos i Apostlenes gjerninger 19. Her går hun under navnet 'Diana' eller 'Artemis'.
La oss se nærmere på Astarte som semittisk gudinnne. Her er hun gudinne for kjærlighets-, fruktbarhets- og krigslykke. Ifølge Illustrert Bibelleksikon, bind 1, side 104 ble hun hos fønikerne "dyrket som måne- og stjernegudinnen og ble gjerne avbildet med en due på hodet og med ormer i hendene eller naken med hendene på brystet. Andre ganger er bildene ganske lik madonnabilder, når hun er iført side drakter og med et barn på armen. I hennes templer ble det drevet utukt." I den babylonske kulturen dyrkes hun også som fruktbarhetsgudinnne.
Astarte er en demonisk maktsfære og et åndelig festningsverk som har stor innflytelse i den åndelige verden, og som sådan binder hun mange mennesker til seg. Vi ser hennes innflytelse i dag i et enormt fokus på kropp og sensualitet, i pornografi og i menneskehandel i form av sex-slaveri.
"Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom... og Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne." (1.Kong 11,5)
"Vokt deg så du ikke gjør noen pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, for at de ikke skal bli en snare blant dere. Dere skal rive ned deres altere, og dere skal slå i stykker deres billedstøtter, og dere skal hogge ned deres Astarte-bilder. Du skal ikke tilbe noen fremmed gud for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han. Vokt deg så du ikke slutter noen pakt med innbyggerne i landet! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr deg, vil du ete av deres offer. Og du vil ta hustruer blant deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme. Støpte gudebilder skal du ikke lage deg." (2.Mos 34,12-17)
Her får vi et godt eksempel på det jeg tidligere har skrevet om at Guds folk - både i Den gamle- og i Den nye pakt skal være et folk som er 'tatt ut, adskilt fra de andre', et hellig folk. Når Israelsfolket kom til det lovede land var det visse ting de skulle holde seg unna:
"Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter disse folks motbydelige skikker. Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort fra deg. Ustraffelig skal du være for Herren din Gud." (5.Mos 18,9-13)
Disse ordene har ikke gått ut på dato.
fortsettes
Billedtekst: En fremstilling av den demoniske avguden Astarte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar