lørdag, juli 30, 2022

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 2


Vi har lyse fremtidsutsikter! Hele jorden og kosmos skal en dag fylles med lovsang! Herrens herlighet skal dekke jorden! Visst skal jorden bli ny! Det sier Guds ord. 

Allerede nå gjenlyder hele kosmos av lovsang fra hærskarer av engler. Jorden er full av alle slags skapninger, og den fremste skapningen av dem alle - mennesket - som lovpriser Herren. Det er bare å ta en tur ut nå i daggryet og høre de første fuglene som synger, så forstår du at hele skapningen lovpriser Skaperen!

"Den store og allmektige Gud er enestående i sin skapermakt. Alt som lever er skapt av Ham, alt kommer fra Ham. Derfor roper engelen: 'Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!' Hvem kan beskrive Hans storhet! Som svar på en slik oppfordring kan vi egentlig bare falle ned og tilbe: Ja, Gud er stor, allmektig og herlig er du! Bare synet av det vidunderlige skaperverket burde være nok til ar vi lovpriser Ham....Universets stjernevrimmel forteller oss om Guds ufattelige makt og herlighet. Når vi betrakter den og hører om den, blir vi uendelig små overfor Herren og Hans allmakt. 'Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige styrke savnes ikke en.' (Jes 40,26)" (M.Basilea Schlink: La oss tilbe Herren, (s.24-25)

Derfor begynner salmisten som skrev denne takksigelsessalmen med ordene: "Rop med fryd for Herren ALL JORDEN..." (v.1) Vi finner det samme uttrykket i Salme 66,1 og 98,4. 

"Himlene (merk flertall) forteller Guds ære," synger David i Salme 19, og legger til i poetisk språk: "hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jordens ender. I dem har han reist et telt for solen. Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, deb gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ender går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete." (Salme 19,2-7)

Når jeg leser disse ordene kommer jeg til å tenke på ordene fra Kol 1,16b-17: 

"Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham."

At alt er skapt av Den treenige Gud kjenner vi fra skapelsesberetningen, men har vi virkelig tenkt over og dvelt ved det faktum at hav og himmel og jorden med alt dets liv er skapt TIL HAM? Og "BESTÅR VED HAM." 

Det gjør naturen til et bønne-og lovprisningsrom, og kristne burde være de første og ivrigste miljøvernforkjempere! Vi skulle glede og fryde oss over den jord Herren har skapt til seg, til Hans ære. Det gjør alltid noe godt med meg å komme utendørs, ut i lovprisningsrommet.

"For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene." (Jes 55,12)

En dag skal Guds Lam tilbes av hele skapningen, fra alle stammer, tunger og ætter - hvilken dag det skal bli. Da er hele skaperverket med i lovsangskoret, men vi opplever allerede en forsmak av dette nå.

fortsettes

Ingen kommentarer: