Etterfølgelsens spiritualitet, del 1

Vi må være ærlige – saligprisningene kolliderer med våre menneskelige tendenser.

Av John Driver, tidligere misjonær i Latin-Amerika/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Siden Gud har åpenbart seg unikt og fullstendig i Jesus, er måten å kjenne Gud på å følge Jesus Kristus (Hebr. 1:1–3). Hans Denck, en radikal reformator fra det sekstende århundre, sa: "Ingen kan virkelig kjenne Kristus med mindre han følger ham i sitt liv," En overbevisning som arvingene til  anabaptistbevegelsen fortsetter å ha. Derfor er det å følge Jesus konkret uten tvil det mest grunnleggende elementet i en virkelig autentisk kristen spiritualitet.

Segundo Galilea, en ledende chilensk teolog fra forrige generasjon, har uttrykt det slik:

"Originaliteten og autentisiteten til kristen spiritualitet består i å følge en Gud som har tatt på seg vår menneskelige tilstand; som hadde en historie som vår; som har levd våre erfaringer; hvem som tok valg; som dedikerte seg til en sak han måtte lide for; som opplevde suksesser, gleder og fiaskoer; og som ga sitt liv. Denne mannen, Jesus fra Nasaret, er lik oss på alle måter bortsett fra at han var uten synd. I Jesus bodde hele Guds fylde; så han er den eneste modellen for livet vårt, som mennesker og som kristne."

Beklageligvis har ikke kristne tradisjonelt tenkt på spiritualitet i disse termene. Katolsk spiritualitet, så vel som den klassiske protestantismen, har generelt sett på Jesu guddommelige natur som den endelige dommeren som skal tilbes eller som et offer for å blidgjøre guddommelig vrede – men bare sjelden som en Herre som skal følges i dagliglivet. Dette har bidratt til fremveksten av en svært indre, abstrakt og overjordisk spiritualitet.

Når vi husker at det har vært flere martyrer i vår levetid enn i noen annen periode i kristen historie, erkjenner vi den moderne relevansen til saligprisningene.

Men i henhold til visjonen til Det nye testamente, tilbyr ordene, gjerningene, idealene og budene til Jesus fra Nasaret den eneste veien til kunnskap om Gud (Johannes 14:5–11). Jesus har åpenbart Guds sanne natur for oss – allmektig nettopp i sin langmodige kjærlighet og medfølelse. I Jesus oppdager vi kvalitetene ved Guds styre og modellen for våre liv. Dette er ikke en legalistisk eller slavisk etterligning – å bruke sandaler, for eksempel, eller jobbe som snekker, eller forbli sølibat – men heller følge ham ved å adoptere hans holdninger, hans Ånd, hans verdier og hans væremåte og handlinger i verden . Ekte kristen spiritualitet vil fokusere spesielt på måten vi omfavner holdningene, Ånden, Jesu gjerninger og ord i de konkrete uttrykkene for disippelskap i dagliglivet.

En av de beste oppsummeringene vi har av en spiritualitet som gjenspeiler Guds rike, innviet av Jesus, finnes i saligprisningene som er nedtegnet i Matteus 5. Som en syntese av hele Bergprekenen fanger saligprisningene egenskapene som Jesus undervist og modellert. Dessverre, i århundrene etter Kristi død og oppstandelse, har kirken hatt en tendens til å gi bergprekenens lære en utopisk karakter, slik at de ble forstått som «fullkommenhetsråd», passende bare for en liten minoritet, som de i religiøse ordener, som tar kristenlivet ekstremt alvorlig.

Den tidlige kirken i det første århundre brukte imidlertid saligprisningene til å instruere nye disipler. De må tydeligvis ha forventet at disse egenskapene ville prege livene til alle troende. Og måten saligprisningene oppsummerer åndeligheten som reflekteres gjennom hele Det nye testamente, indikerer at de aldri var ment som urealistiske idealer.

Å følge Jesus er ikke en rent åndelig sak.

Sannsynligvis er saligprisningene virkelig profetiske i sin karakter. Som sådan vil det alltid være spenning mellom åndeligheten som de reflekterer og nivået av forståelse og praksis oppnådd i det kristne fellesskapet. Vi må være ærlige – disse verdiene kolliderer med våre menneskelige tendenser. Det er et element av skandale i evangeliet med dets forståelser av barmhjertighet og tilgivelse, ikke-vold, seksuell kyskhet og åndelig fattigdom. Dette burde ikke overraske oss, for dette er verdiene som kjennetegner Guds rike, og de er bare mulige takket være Den Hellige Ånds kraft.

fortsettes