Min tro, del 1

Med utgangspunkt i Den apostoliske trosbekjennelen, vil jeg i denne artikkelserien skrive hva jeg bekjenner meg til:

Første leddet i denne trosbekjennelsen lyder slik: "Jeg tror på Gud Fader, den allmektige..."

Kristne tror at Gud er kilden, opprinnelsen og målet for alt liv; og at Gud er Den Ene fra alt liv kommer, og alt liv går.

Men som kristne tror vi mer enn det om Gud. Vi tror også at Gud er vår Far, alltid nærværede, full av kjærlighet, nåde, barmhjertighet. Det intime fellesskapet Han inviterer oss inn i kommer best til uttrykk i det navnet som Jesus bruker om Gud, og som også apostelen Paulus tok i bruk: Abba. På norsk: Pappa. Dette ordet ble brukt i bønn, og fortrolig samtale innad i en familie. Det uttrykker en sterk, inderlig kjærlighet og hengivenhet. Det er et ord et lite barn bruker for å omtale sin far med full fortrolighet.

Jesus kom for å vise oss hvem Far er. I Joh 17,6 sier Jesus: 'Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du av meg av verden.' Vi er hvordan Jesus gjør dette når Han lærer disiplene å be: 'Slik skal dere da be: Fader vår ...' (Matt 6,9)

Dette er noe av det mest uhørte i Jesu undervisning. Noe lignende hadde ikke vært undervist før i Israel. At Jesus omtalte Gud på denne måten var intet mindre enn skandaløst. At Gud skulle være Far, Abba.

Og legg merke til: I den apostoliske trosbekjennelsen kommer dette først, før allmektig.

Jesus omtaler sin himmelske Far på denne måten, i den fryktelige kampen Han utkjemper i Getsemane:

'Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig, for deg.' (Mark 14,36)

Og i Rom 8,15 får vi del i dette fantastiske budskapet:

"Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far.'

Og likedan i Gal 4,6:

'Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!'

(fortsettes)

Billy Graham friskmeldt og hjemme igjen

Billy Graham er nå hjemme igjen fra sykehuset. Gjennom sin familie, gir han uttrykk for stor takknemlighet, overfor alle som har husket ham i sine bønner.

Forsett gjerne å be for 93 åringen. Det er så mye å være takknemlig for ved denne mannens liv og tjeneste. Tenk på alle som har kommet til en levende tro på den Herre Jesus.

Gjennom bøker, filmer, web-side etc fortsetter han å tale til tusener. Det er også et forbønnsemne.

John Mulinde - en bønnens mann fra Afrika

Navnet John Mulinde (bildet) er ikke så godt kjent her i Norge. Men i Afrika er han en svært etterspurt taler. Så også i internasjonale bønneforumer. Han er en av de bønnens menn som Gud har reist opp, ikke bare for det afrikanske kontinentet, men han har også et hjerte for Europa - og ikke å forglemme, for Israel.

John Mulinde leder World Trumpet Mission, som er en vekkelses-orientert misjonsorganisasjon med hovedkvarter i Kampala i Uganda. Han er en av Ugandas toppledere som har spilt en nøkkelrolle i kampen mot AIDS i landet, og for å endre samfunnet i kristen retning.

John er også grunnleggeren av Alle nasjoners bønnefjell, et stort retreatsenter som ligger på en åsrygg i nærheten av Kampala. Dette stedet har en hensikt: å be og faste for vekkelse i verden nasjoner! Den årlige AfriCamp samler tusenvis troende fra hele verden. Mulinde driver også Timothy Camp, som årlig samler tusenvis av ungdommer fra hele verden til en intensiv treningsuke. Trumpet Aid driver humanitært arbeid blant fattige barn, og familier som er rammet av AIDS.

Du kan lese mer om John Mulinde's arbeid her:

http://www.worldtrumpet.com/

http://www.unitedcaribbean.com/africaprayermountain.html

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 5

Her er siste del av serien om kvalifikasjonene som stilles til den som skal velges som eldste i en lokal menighet:

Gjestfri (Tit 1,8;1.Tim 3,2) Bokstavelig: 'en som elsker fremmede'. I den første kristne tiden hadde de mange omreisende forkynnere, og profeter. Vi leser om disse både i Apostlenes gjerninger, og i Didache. I 3.Joh kan vi lese om Gaius og hans gjestfrihet: 'Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud'. (v.5-6)

Verdig (1.Tim 3,2) Ordet 'kòsmios' kan også oversettes ordentlig eller sømmelig. Platon beskrev en 'kòsmios' som en innbygger som lever stille i landet, som utfører de plikter som blir pålagt ham og som utfører dem med verdighet og ro. Dette handler om mer enn å kle seg pent - selv om det gjør det også - og som oppfører seg fint i det ytre. Det handler vel så mye om at hans ord og oppførsel avspeiler seg i det indre liv. Synonymet til 'kòsmios' er 'emnòs' som kan oversettes 'ærverdig', det er en som har et vesen og en verdighet som ikke bare skyldes det jordiske. Ordet betegner en som oppfører seg som en hellig person.

Ikke bråsint (Tit 1,7) Kan også oversettes 'hissig' eller 'snar til vrede'. Ordet er vel selvforklarende. En eldste må kunne styre sine følelser.

Ikke stridslysten (1.Tim 3,3) En eldste må ikke med sine ord eller sin oppførsel legge opp til strid i menigheten. Han må ikke ha sine 'kjepphester' som skal kjøres frem, men må tenke på enheten i menigheten. Et annet ord for 'stridslysten' er 'kranglevoren'. En eldste skal derimot være 'fredslysten'.

Edruelig (1.Tim 3,3) Det sømmer seg ikke for en eldste å være drukken. Han må vise måtehold.

Det siste apostelen Paulus fremsetter i listen over de krav som stilles til en som velges som eldste, er at han ikke skal være en nyomvendt. (1.Tim 3,6) Paulus oppgir to grunner for dette:

1) Vedkommende kan bli innbilsk og dermed stolt.
2) Han kan falle i djevelens snare, det vil si: bli forført. Vedkommende er med andre ord ikke moden til en slik oppgave.

Baptist bøtelagt med 12.810 n.kr for å ha lest kristne bøker i ferien

Nok en gang er en baptist bøtelagt i Usbekistan (bildet). Sergeij Kozin har fått en bot som er 80 ganger månedslønn - eller 12.810 norske kroner - for å ha vært på ferie og lest kristne bøker!! Sergeij Kozin, som er medlem av en uregistret baptistmenighet i Sergeli distriktet, som ligger i nærheten av hovedstaden Tashkent, var sammen med andre da politiet dukket opp.

Dommeren om bøtela ham, Dusmanov, inndro også tre kristne sangbøker og Det nye testamente med Salmenes bok. Disse er nå lagret hos den statlige komiteen for religiøse saker.

Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å være kristen i Usbekistan. Noe å tenke på neste gang du leser en kristen bok. For alle er ikke det en selvsagt ting.

Tysk baptistpastor satt på isolasjonscelle for å ha tatt barna ut av skoleundervisningen

Johann Braun, som er presbyter for en uavhengig baptistmenighet i den tyske byen, Schloss-Holt-Shtukenbrok (bildet), 9. november arrestert fordi han og hans kone, Maria Braun, ikke ville ha dere barn ta del i seksualundervisningen ved skolen de går i. Han sitter nå i en isolasjonscelle i fengselet i Bielefeld-Brakvede.

I 2009/2010 fikk ekteparet Braun en bot på 850 Euro - i overkant av 6.500 norske kroner - for å ha holdt to av sine døtre borte fra skoleundervisningen. De går i åttende klasse. Det dreide seg om timer hvor undervisningen stred mot foreldrenes tro og overbevisning. Boten ble ilagt av retten i byen Gütersloah. Ekteparet nektet å vedta boten. Saken ble deretter overført til aktoratet i Bielefeld. De gav ordre om at Maria og Johann Braun skulle pågripes, og satte fristen til 17 dager.

11. september i år åpnet en ny rettsak mot flere av menighetens medlemmer. Deriblant Johann Braun, men også Isaac Wall, James Pankrats og Andrew Lange - alle anklaget for å ha holdt barna borte fra skolens undervisning. Deres barn går i sjette klasse. Før denne rettsaken tok til, i selve adkomsthallen til rettsalen, ble de fire mennene bedt om å vise legitimasjonspapirer til politiet. Når Johann Braun viste sitt identitetskort, ble han strakspågrepet og arrestert. Politiet ville føre ham bort, men han ble ført inn i rettssalen for å være til stede under saken mot ham. Her ble han senere på nytt pågrepet. Han ble først ført til fengselet i Detmold, men så overført til fengselet i Bielefeld-Brakvede. Her sitter han nå på isolatcelle, som om han skulle være den verste av alle forbrytere.

Saken mot ekteparet Braun og den lille frimenigheten de leder er som tatt rett ut av historien om 1600-tallets anabaptister. Men dette er Tyskland i 2011! La oss huske familien Braun - de har 10 barn - og denne menigheten i våre forbønner. Det eneste disse fredselskende menneskene ønsker er å oppdra barna sine i sann gudfrykt.

I følge tysk lov er foreldrene garantert rett til å utdanne barna i følge deres egen overbevisning.

De sanne kjennetegnene på en ekte vekkelse

Hva kjennetegner en sann kristen vekkelse? Jeg har skrevet flere artikler om dette på bloggen ved tidligere anledninger, men spørsmålet har fått ny aktualitet når enkelte hevder at en vekkelse som frembringer syndenød er en falsk vekkelse.

Duncan Campbell, som ved Guds nåde fikk være redskapet til vekkelsen på Hebridene 1949-1952, definerte hva en vekkelse er ut fra den bønn Jesaja ber i Jes 64,1: "Om Du bare ville rive himmelen i stykker! Om Du bare ville komme ned ..." Vekkelse, i følge Duncan Campbell, er nå Gud kommer! Når Hans hellige nærvær manifesterer seg på en slik måte at mennesker kommer i syndenød, ser sin fortapthet og drives til Jesu Kristi kors. Ikke som en følelsesstemning, men som et genuint Åndens verk.

En vekkelse med nytestamentlige kjennetegn handler om følgende:

1. Syndserkjennelse

I forbindelse med Peters pinsepreken opplever hans tilhørere det vi kaller syndenød. De ser sin egen fortapthet, og vet ikke hva de skal gjøre. Dette er ene og alene Åndens gjerning. Jesus sier dette om Helligånden i Joh 16,8: "Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom". Jeg kjenner ikke til noen vekkelse som har begynt noe sted uten at det først har vært en ånd av ydmykelse, bekjennelse og omvendelse først. Guds folk blir ydmyket når Helligånden øses ut. Guds folk blir brutt ned ved Golgata kors. De roper ut: "Å Gud, tilgi meg for mitt kalde hjerte. Tilgi meg min utilgivende ånd. Tilgi meg min kritiske ånd. Tilgi meg for min manglende byrde for en fortapt verden som kommer til å gå til helvete".

2. Sønderknuselse

Syndenød fører til sønderknuselse. Når man ser sin synd, blir man knust. Guds ord sier: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende (knust) hjerte - Gud, det vil du ikke forakte". (Salme 51,19) Sønderknuselsen fører til en sterk lengsel etter renhet og hellighet, og denne driver oss til Jesu Kristi kors, hvor vi kan utøse vårt hjerte, bekjenne våre synder og oppleve at "hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett". (1.Joh 1,9)

Om en vekkelse mangler disse to kjennetegnene, er det ikke en vekkelse i den betydning som vi kan lese ut av Guds ord. Ordet vekkelse finnes ikke i Skriften, men begrepet og innholdet av det finner du overalt i Bibelen. En vekkelse kan føre med seg tegn og under, men de er ikke nødvendigvis noen kjennetegn på en ekte vekkelse. En ekte vekkelse derimot har disse to kjennetegnene som beskrevet ovenfor, og de fører ALLTID mennesker ned på sine knær, hvor de som berøres alltid anerkjenner Jesus både som Frelser og Herre.

På bildet ser vi den kjente vekkelsesforkynneren George Whitefield forkynne Guds ord.

Besøker gammel funksjonshemmet kvinne med nattverd hver måned

Dette bildet berører meg sterkt. Historien er som følger:

Den eldre kvinnen til venstre på bildet, kan ikke gå. Hun tilhører den ukrainske baptistmenigheten hvor Paul Dudka er pastor. Han sees midt på bildet. Jeg har skrevet om ham flere ganger her på bloggen. Klikker du på hans navn under "Etikker" finner du de artiklene, om du ikke har lest dem før.

Den eldre kvinnen bor i et fjellområde. Det er lang vei dit, og det tar en hel dag med buss, og en lang spasertur frem og tilbake. Pastor Dudka ønsker seg en bil som kan gjøre det lettere, ikke bare å besøke denne kvinnen, men også andre menighetsmedlemmer som bor langt unna kirken.

Hver eneste måned besøker de henne, for å feire nattverd. Pastor Paul Dudka forteller at hun alltid er så takknemlig, til tross for hennes vanskelige omstendigheter.

"Når vi besøker henne er en av årsakene at vi gjerne vil oppmuntre henne, men faktum er at det er hun som oppmutrer oss. Hun er slikt et eksempel."

Jeg synes det er et sterkt vitnesbyrd om denne pastorens hyrdehjerte, som besøker den gamle funksjonshemmede kvinnen hver eneste måned, og det er sterkt å lese om hennes trofasthet mot Herren, hennes tilstand tatt i betraktning. På bildet ser vi også en god del av ungdommene som tilhører baptistmenigheten hvor Paul Dudka er pastor.

Vær med å be om at menigheten en dag skal få muligheten til å skaffe seg en bil.

Nye pastorer klar for nye oppgaver i Kroatia

2. desember avla nye baptistpastorer eksamen i Pozega i Kroatia. Alle bestod, og dermed har baptistene i Kroatia fått nye pastorer til å ta seg av de mange oppgavene som en slik tjeneste innebærer.

Baptistene tok opp sitt arbeid i Kroatia på slutten av det 19. århundre. Filip Lotz, som hadde blitt en kristen i Wien, kom hjem til Kroatia i 1883. Han begynte et arbeid blant tyskerne bosatt i Darovar i Slavonia, og dette ble senere et arbeid også blant den tsjekkiske og kroatiske befolkningen. Ivan Zrinscak startet opp et arbeid i Zagreb rundt 1890. Zrinscak var blitt omvendt mens han oppholdt seg i Budapest. Den kroatiske baptistunionen ble derimot ikke ordnet før enn i 1991 da Kroatia ble uavhengig av Jugoslavia.

Den kroatiske baptistunionen er medlem av Den europesiske baptistføderajonen og Baptistenes Verdensallianse. Den har omkring 41 menigheter med omlag 2000 medlemmer. I Zagreb drives det et teologisk seminar i samarbeide med den lutherske kirken i landet.

Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys, del 10

Her følger den videre gang i det som Justin Martyr gjengir av nattverdliturgien som ble feiret på hans tid. Vi skriver midten av 100-tallet., og vi er så tett opp til aposteltiden som mulig. Vi merker oss at nattverden feires et sted, hvor hele menigheten er samlet: 'Og på den dag som kalles 'solens dag' (søndag) samles alle som bor både i byen og på landet på ett sted':

4. Eukaristibønnen

Det fjerde leddet i den nattverdliturgien som Justin Martyr gjengir er det vi kan kalle eukaristibønnen. Og det er flere ting vi kan merke oss med denne:

a) Det er en fri bønn. Urkirken var ikke fremmed for skrevne bønner. Nattverdliturgien som er beskrevet i Didache er et tidlig eksempel på dette. Men her hos Justin Martyr er det snakk om en fri bønn.

b) Det er en bønn og lovprisning til Treenigheten: "Han tar imot dem (brødet, vinen og vannet) og oppsender lov og pris til alle tings Far ved Sønnen og Den Hellige Ånds navn og fremsier en lang takksigelse (eukaristi) for at vi er blitt funnet verdige til å motta alt dette fra ham."

c) Det er en lang takksigelse. Siden det er en fri bønn, så kjenner vi ikke innholdet, annet enn at det er en takksigelse.

5. Evangelielesninger

Etter eukaristibønnen er det lesning fra evangeliene, og det er tekstene relatert til innstiftelsen av nattverden om leses. Det leses også fra 'apostlenes erindringer og profetenes skrifter, så lenge tiden tillater det'.

6. Preken

7. Bønn

Alle reiser seg etter prekenen og 'oppsender bønner'. Det er tydelig at hele menigheten deltar i disse bønnene. 'Forstanderen fremsier også bønner og takksigelser, som best han kan, og menigheten svarer med sitt bifallende amen'.

8. Utdelingen av nattverden.

Det er diakonene som gjør dette. De bærer også nattverden ut til de som er syke og ikke kan delta under selve gudstjenesten. I forbindelse med nattverdutdelingen samles det også inn frivillige gaver. Disse gavene gis til forstanderen som så sørger for å gi dem til 'foreldreløse og enker, syke som er i nød, fanger og fremmede på gjennomreise.

(fortsettes)

Mannen som ville bli lik Jesus, del 3

Det var meningen at Charles de Foucauld skulle bli offiser og han begynte sin utdannelse ved militærakademiet Saint-Cyr, men han nådde ikke opp til den moralske standarden. Hans utsvevende livsstil passet ikke for moralkodeksen i det franske militære. I denne tiden sløset Charles bort hele sin formue, var sammen med prostituerte kvinner fra Paris, og holdt nattlige fester.

Men han var langt fra lykkelig. En smertefull følelse av tomhet grep ham, fortalte han senere. Han var nøye med å forberede sine fester godt, men fyltes med oro og han kjente seg ekkel. Han hørte ikke på vennenes gode råd. Det førte til at han måtte forlate armeen på grunn av sin skandaløse livsførsel.

Men den unge levemannen hadde store uutnyttede ressurser. Bakom den slappe holdninen fantes det en begavelse, viljestyrke og ærgjerrighet. Tidlig i 20 årene reiser han til Marokko på en forskningsreise. Han ville bli geolog og forsker, og var så dyktig at han ble belønnet med Det franske geografiske selskaps gullmedalje.

Men denne forskningsreise skulle få helt andre følger for den unge Charles de Foucauld. I Marokko levde han sammen med enkle muslimer og det fantes noe hos dem, som både uroet og fascinerte Charles: deres selvklare tro på Gud som alltids mening og mål.

- Gud er en, allting er Ham underlagt, ingen unngår Ham, Han har rett til å bli tilbedt og æret, fikk han lære seg av kameldrivere ved leirilden om kveldene.

Men hvem var denne Makt, som så fullstendig kunne gjennomsyre menneskenes tanker, ord og gjerninger i overbevisningen om at livet blir en helhet bare om man uten betingelser gir seg til Ham?

"Islam gjorde meg ordentlig forvirret," skrev Charles de Foucauld noen år senere og ikke nok med det. Gjennom møtet med disse muslimene begynte spørsmålene om Gud, som han hadde forlatt og glemt, igjen å gjøre seg gjeldende.

Charles de Foucauld vendte tilbake til Frankrike og etter fem års søken fant han tilbake til sin barndoms kirke.

(fortsettes)

FN's Høykommisær favoriserer muslimer fremfor forfulgte kristne

Kristne er i umiddelbar livsfare i mange land. Likevel favoriserer FN's Høykommisær for flyktninger muslimer fremfor kristne.

Det skriver den uavhengige nettavisen WorldNetDaily.

Mandatet til FN's Høykomminsær for flyktninger (UNHCR) er å bestemme hvilke personer blant verdens utsatte masser som skal få komme til USA som humanitære flyktninger. Og FN favoriserer muslimer. Kristne fra muslimske land nektes flyktningestatus. Dette skjer til tross for det faktum at de i sine hjemland - under sharialovgivning - blir forfulgt, og i mange tilfeller drept på grunn av sin religiøse overbevisning. Samtidig får titusener av muslimske flyktninger adgang til USA hver eneste måned, og det til tross for at de i sine hjemland ikke blir forfulgt på grunn av sin tro.

Situasjonen er ikke unik for USA. Slik er det i land etter land. Kristne om blir forfulgt for sin tros skyld behandles på en annen måte enn muslimer. Og etter hvert som forfølgelsen vil øke i styrke, vil vi se det samme gjentar seg. Verden snur seg og lukker øynene når kristne blir forfulgt.

Husk at du i dag er fri, men i morgen kan det være du som nå lide for den Herre Jesus - også i Europa, også i Norge. Ber du for den forfulgte kirke hver dag? Husker du dine trossøsken?

Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys, del 9

I artikkel nr 5 i denne serien, publisert 8. september i år, gjengir jeg det Justin Martyr (100-165), skrev om nattverden. I denne artikkelen skal vi se nærmere på selve strukturen i den nattverdliturgi som Justin Martyr beskriver. Den er interessant av flere årsaker. Først og fremst selvsagt fordi den er en så tidlig beskrivelse av hvordan de første kristne feiret nattverden. For det andre fordi vi finner igjen en del av de samme elementene i ulike nattverdliturgier i dag, også i dem som brukes i frikirkelige sammenhenger. Justin Martyr fremsetter en betingelse for å ta del i nattverden, og det er at man er døpt. Dåpen er inngangsporten til menigheten, og det er de døpte som tar del i det hellige måltidet: ""Etter at vi (i dåpen) har renset den som er kommet til troen, og som har sluttet seg til oss, fører vi ham til dem som kalles 'brødre', til det sted hvor de er forsamlet".

1. Forbønn:

Det første vi legger merke til i denne liturgien er at det er avsatt tid for å be. Hva bes det for? Justin Martyr nevner tre ting: 1) For oss selv, det vil si de som er kommet sammen for å feire gudstjeneste. 2) For de som nettopp er blitt døpt. 3) For alle andre. Så viser Justin Martyr til noe interessant. Han skriver dette i forbindelse med forbønnshandlingen: "slik at vi, som har lært sannheten å kjenne, også i gjerning må være gode og lovlydige borgere og dermed få del i den evige frelse".

Dette er jo helt i tråd med det apostelen Paulus skriver om menighetens forbønnsoppdrag, slik det er gjengitt i 1.Tim 2,1-4: "Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne".

2. Hilsen

Etter forbønnshandlingen hilser så de forsamlede hverandre med et kyss.

Apostelen Paulus skriver en rekke steder om det han kaller "et hellig kyss" (1.Kor 16,20;2.Kor 13,12;1.Tess 5,26 og apostelen Peter gjør det samme i 1.Pet 5,14. Dette kysset var en hilsningsform som symboliserte kjærlighet, tilgivelse og enhet, og er tydelig brukt under nattverdfeiringen.

3. Brød, vin og vann bæres fram

Det neste som skjer er at brød, vin og vann bæres frem til menighetens forstander. Det er med andre ord forstanderen (tilsynsmannen, biskopen) som deler ut nattverden. Og det er ikke ham selv som bærer dette frem, men det gjøres av andre. Hvem som gjør dette sier ikke Justin Martyr noe om. Det er likevel naturlig å tro at dette er en oppgave som menighetens diakoner gjør, siden de nevnes senere i forbindelse med nattverden. Vi merker oss også at det er et brød som bæres frem. Ikke en spesiell oblat. Det kom senere.

Det menighetens forstander så gjør er at han frembærer "en lang takksigelse". Det er jo en av årsakene til at nattverden nettopp kaller "eukaristi", det er en takksigelse. Menigheten gir så sitt gjensvar på denne takksigelsen med "amen".

(fortsettelse)

Er forkynnelse av synd 'blasfemisk og nedverdigende'?

På en Facebook side omtaler en person den nytestamentlige læren om omvendelsen slik:

"den blasfemiske og nedverdigende syndeforkynnelsen"

Denne setter han så opp mot "den rene forkynnelsen om Jesus". Han angriper så de som står for den bibelske omvendelsesforkynnelsen som "hodetroende skriftlærde". Selv hører han selvsagt ikke med blant dem. Men er virkelig forkynnelsen av synd "blasfemisk og nedverdigende"? Om så er tilfelle så rammer hans kritikk både Jesus og apostlene! For hva lærer Guds ord?

Når Jesus begynner sin tjeneste forkynner Han dette budskapet:

"Vend om, for himmelriket er kommet nær!" (Matt 3,2)

Vi ser en rekke eksempler fra Jesu tjeneste hvor Han forkynner omvendelse. Jeg skal gi deg et av disse eksemplene: Når Jesus taler til kvinnen som ble grepet i hor, er det omvendelsens budskap Han forkynner: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av." (Joh 8,11)

Når Jesus sender ut sine disipler, gjør Han det med følgende oppdrag:

"Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette". (Luk 24,45-48)

Hvordan dette artet seg i virkeligheten ser vi av Apostlenes gjerninger.

Etter at Peter har holdt sin pinsepreken, kommer hans tilhørere i det vi kaller syndenød:

"Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave." (Apg 2,37-38)

Når apostelen Paulus skal bekrive det kall han har fått, sier han dette til kong Agrippa:

"Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’ Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen." (Apg 26,17-20)

Legg merke til hvordan apostelen understreker omvendelsesbudskapet, og at omvendelsen skal føre til at man gjør "gjerninger som svarer til omvendelsen".

Paulus var ikke redd for å konfrontere synd, selv ikke med de høyt oppe på samfunnsstigen. Legg merke til at når han taler med landshøvdingen Feliks:

"Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jøde. Han lot Paulus hente og hørte på mens han talte om troen på Kristus Jesus. Men da han talte om rettferdighet og selvbeherskelse og om dommen som skal komme, ble Feliks skremt og sa: «Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen.» (Apgj 24,24-25)

Det er ingen tvil om at mannen som kaller forkynnelse av synd for 'blasfemisk og nedverdigende' ikke har lest Bibelen særlig nøye.

Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys, del 8

Det er viktig å få med seg at mellom Ignatios' brev og de siste av de nytestamentlige skriftene har det bare gått et titalls år. Vi er altså så nær aposteltiden som det er mulig å komme. Biskop Ignatios navngir flere av menighetslederne han skriver til. Disse første menighetslederne må ha vært opptatt av å ta vare på det de var betrodd av apostlene selv, og deres direkte etterkommere. På den måten garanterer de kontinuiteten med den første generasjonen av kristne. Det blir derfor altfor lettvint å argumentere med at frafallet allerede var kommet, slik enkelte gjør. De argumenterer med at deres syn på realpresensen ikke stemmer med NT, men kildematerialet vi har tyder altså på det motsatte. Vi må være redelige med det materialet som finnes.

De første menighetene var frittstående, men for å bevare det innbyrdes fellesskapet mellom dem, vokste det frem en praksis i forbindelse med innsettelsen av tilsynsmenn eller biskoper. Prinsippet var at en ny biskop i en menighet skulle godkjennes av minst tre andre biskoper, og disse måtte delta ved selve innvielsen. Det har vært flere grunner for dette.

Når apostlene nå var døde krevdes det et tydeligere lederskap. Så lenge apostlene levde utgjorde de en udiskuterbar autoritet i den samlede kristenheten. En uklar fordeling av ansvar gjorde menighetene sårbare for den voksende gruppen av omreisende predikanter og profeter, som plutselig kunne dukke opp på et sted og ta over ledelsen av en menighet. Både Didache og Ignatios skriver om disse:

"Jeg har fått vite at noen kom til dere på gjennomreise og førte med seg en dårlig lære," skriver Ignatios i sitt brev til menigheten i Efesos.

Det at menighetene samarbeidet om valg av biskop ble en garanti for samholdet mellom menighetene, og enkeltmenigheter ble forskånet fra ledere om holdt dem unna et større kristent fellesskap. Det hindret isolasjon. Det er Ignatios som bruker begrepet "kristianismos" - kristenhet - for første gang. Kirken skulle være èn, ikke bare på ett sted, men over alt - og biskopen var selve symbolet på denne enheten.

I brevet til menigheten i Magnesia - en by som ikke lå så langt unna Efesos - navngir Ignatos både biskopen, presbyteren (eldste) og diakonen, og vi ser hvordan disse tjenestene fungerer seg imellom:

"Jeg har jo den ære å se dere gjennom deres biskop Damas, som er verdig Gud, de verdige presbyterne Bassos og Apollon og min medtjener, diakonen Zotion. Jeg håper å få glede av ham, for han underordner seg biskopen som Guds nåde og presbyteriet som Jesu Kristi lov".

Når det kommer til nattverden så lærer biskop Ignatios altså at brødet og vinen er virkelig Jesu kropp og Hans blod. I sitt brev til menigheten i Smyrna, skriver han:

"Gi akt på dem, som farer med en annerledes lære om Jesu Kristi nåde om er kommet til oss, - hvordan de står imot Guds tanke. De bryr seg ikke om kjærligheten (agape), ikke om enker og foreldreløse, ikke om den nødlidende, den som sitter i fengel eller er blitt løslatt, heller ikke den som sulter eller tørster. De holder seg borte fra eukaristien og bønnen fordi de ikke bekjenner at eukaristien er vår Frelser Jesu Kristi kropp som led for våre synders skyld, og som Faderen ved sin godhet reiste opp". (6,2-7,1)

(fortsettes)

Baptister angrepet i Vietnam og slått helseløse - politiet gjør ingenting i sakens anledning

Tre vietnamesiske baptister som ble alvorlig skadet i forbindelse med et brutalt angrep på dem i midten av november, ble avvist ved flere distrikts-sykehus, før de til slutt fikk hjelp ved et sykehus i Ho Chi Minh City.

Det brutale angrepet var rettet mot en gudstjeneste som ble holdt i Agape Baptist Church, som er en husmenighet i landsbyen Lai Tao, omlag 1.609 kilometer nord for Ho Chi Minh City. Lederen for denne ghusmenigheten, Nguyen Thi Lan (bildet), ble slått så kraftig at hun fikk brudd i bekkenet på to steder, og flere indre organer hardt skadet. Hennes tilstand krevde øyeblikkelig operasjon. Likevel sa leger ved tre sykehus i området, at Nguyen Thi Lan og to andre hardt skade menighetsmedlemmer var uskadet og kunne forlate sykehuset!

Nguyen Thi Lan er ingen hvem-som-helst i Vietnam. Hun et tidligere leder av kommunistpartiet, som nylig ble pensjonist. I fjor ble hun en kristen. Angrepet skjedde i hennes hjem. Hun har ledet omlag 50 familiemedlemmer, naboer og venner til tro på Jesus, etter at hun selv ble omvendt!

Dette gjorde en innbygger i landsbyen så rasende, at han sammen med sin sønn og en voldelig gjeng, gikk til angrep på huset, og slo en rekke av de som var samlet der. Blant annet Nguyen Thi Lan så kraftig at hun ble svært stygt skadet. De ødela hjemmet fullstendig, og truet med å drepe Thi Lan. De truet også de andre om de kom sammen igjen for å holde gudstjeneste. Thi Lan ble slått med en stålspade i ansiktet, magen og ryggen. Nyrene skal være skadet, og også andre organer.

Hardt skadet ble Thi Lan og de andre tilskadekomne fraktet fra sykehus til sykehus, før de endte opp i Ho Chi Minh City.

Saken er anmeldt til politiet, men de har ikke gjort noe i sakens anledning.

Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys, del 7

Jeg fortsetter her serien som jeg har kalt "Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys". Om du klikker på ordet "nattverd", hvor det står "etiketter" under arikkelen, så finner du de foregående artiklene i serien. Den siste ble publisert 11.september i år. De øvrige den 8,7,6,5 og 4. september:

En av de tidligste kildene vi har som omtaler eukaristien eller nattverden, er Ignatios, biskopen av Antiokia. Han er ingen hvem som helst. Vi skriver år 70. Det er bare noen få år siden apostelen Paulus hadde lidd martyrdøden. Nå får Antiokia, hovedstaden i provinsen Syria, ny menighetsleder. Heller ikke Antiokia er et hvilket som helst sted. Det var her - i følge Apg 11,26 - at disiplene først ble kalt "kristne". Ved siden av Roma og Aleksandria holdt Antiokia seg i flere hundre år som et sentrum for den blomstrende kristenheten i det daværende Syria, Iran og Irak, og som en av kristenhetens hovedbyer.

Ignatios - med tilnavnet Theoforos (den som bærer Gud i sitt indre) er en av de viktigste skikkelsene i den gruppen som kalles 'de apostoliske fedre' - generasjonen etter apostlene. Og det er jo dette som gjør Ignatios så veldig spennende. Vi er så tett opp til aposteltiden som det er mulig å komme, og vi befinner oss i en menighet som ble sentrum for den tidlige kristne kirke. Om vi skal forstå hvordan de første kristne så på eukaristien og hvordan den ble feiret, så kommer vi ikke utenom Ignatios.

Ignatios av Antiokia skrev syv brev. I disse brevene nevner han eukaristien flere ganger. Og det er spesielt to ting man legger merke til:

1) Det skal feires kun èn eukaristi som alle troende skal samles til, og den skal feires under ledelse av biskopen, eller i det minste med hans godkjennelse.

2) Brødet og vinen er virkelig Jesu kropp og blod.

Det første understreker han i det brevet han skriver til menigheten i Filadelfia:

"Legg vinn på å gå til èn eukaristi. Ett er nemlig vår Herres Jesu Kristi legeme, og ett er begeret som forener med Hans blod, ett alter på samme måte som det er èn biskop sammen med presbyteriet (eldsterådet) og diakonene, mine medslaver, slik at dere, hva dere enn gjør, gjør det i samsvar med Gud."

Det samme synet gir han uttrykk for i brevet til menigheten i Smyrna:

"Dere må alle følge biskopen slik Jesus Kristus følger Faderen, og presbyteriet som om de var apostlene. Gi akt på diakonene som på Guds bud. Uten biskopen må ingen gjøre noe som angår kirken. Den eukaristi skal holdes for gyldig som finner sted under biskopens ledelse eller en som har fått et i oppdrag fra ham. Der hvor biskopen er, der skal folket være, slik som der hvor Jesus Kristus er, der er den katolske kirke. Uten biskopen er det ikke tillatt å døpe eller holde kjærlighetsmåltid (agape). Men det som han godkjenner, det er også Gud velbehagelig, slik at alt det dere gjør, kan være pålitelig og sikkert". (8,1-2)

(fortsettes)

Jeg bøyer meg for Herren og for Kirken

"Jeg har våknet fra søvnen og oppsender morgenhymnen til Deg, O Frelser, og faller ned og påkaller Deg ..."

Slik lyder en bønn av Hl. Makarios den store. Og slik begynte min dag i dag. Bildet av den koptiske munken som tegner seg med korsets tegn i daggryet, taler så sterkt til meg. Dagen er Herrens. Den er en nåde som skjenkes meg.

Igjen kjenner jeg på en djup takknemlighet for Kirken - for Kristi kropp. For kontinuiteten gjennom historien. For den overleverte troen. I vår tid skal man helst snekre sammen sin egen tro, basert på hva man måtte føle til en hver tid. Men hvem er vel jeg som kan sette meg over "den tro som de hellige èn gang for alle har fått overlevert"? (Jud v.3) Som har vært trodd og etterlevd i 2000 år. Det menneskelige hybris ser ut til å bli bare større og større med årene. Mennesket forsøkte å bygge sitt himmelstrebende tårn i Babel. Språkforvirringen som fulgte satte ikke en demper på denne trangen, og det moderne mennesket synes å tro at det er overlegent de som har levd før oss. Vi vet best, vi som lever i dag.

Men når jeg leser om de som kjempet for den overleverte troen - den tro som er gitt, èn gang for alle, forstår jeg at det er mye vi ikke har forstått eller forstår. De som skrev vår tros bekjennelse i Nikea og Konstantinopel, visste hva de gjorde. De var ikke bare skarpskodde teologer i den betydning vi legger i ordet. Nei, de var også teolog i datidens betydning av ordet: en beder.

Og alle biskopene som kom sammen og kjempet for å forsvare den overleverte troen mot samtidens heresier - som fornektet Kristi guddom, den treenige Gud, som forsøkte å blande sammen gnostisme og sann kristen tro - skulle jeg sette meg over dem? Og tro at jeg vet bedre? At jeg har mer innsikt?

Men det tror det moderne menneske.

Jeg velger å bøye meg for Herren, og overgi alt det jeg ikke forstår, alt det som er for stort for meg, og gi det til Ham. Det holder for meg å bekjenne det som Trosbekjennelsen fra Nikea og Konstantinopel sier, eller som det gis uttrykk for i Den apostoliske trosbekjennelsen. Da er jeg på trygg grunn mot alle meningene og alle lærdomsværene som blåser inn over oss med storms styrke i dag.

Der befinner jeg meg. I dette finner jeg hvile. Jeg har intet behov for å finne opp den kristne tro på nytt.

Tusenvis av muslimer angrep koptisk landsby, drepte to og plyndret og ødela hjem

Tusenvis av muslimer angrep koptiske kristne i landsbyen elGhorayzat i Egypt mandag. To koptere ble drept, den ene foran øynene til sin kone. Flere ble hardt skadet. Butikker eid av kristne er plyndret, mange hjem ødelagt.

Det hele begynte med en krangel om noe bygningsmateriale, og utvidelse av en eiendom. Mahmoud Abdel-Nazeer (48) mente sin kristne nabo, John Hosni, gjorde noe galt da han arbeidet med å sette opp en mur rundt huset sitt. I stedet for å melde dette til politiet, sendte han bud på en gruppe Salafister, som straks gikk til angrep på hjemmene til flere koptere. Ingen av disse hadde noe som helst med konflikten med de to å gjøre. I tumultene kom John Hosni i skade for å treffe Mahmoud Abdel-Nazeer med en planke, og Abdel-Nazeer døde senere av skadene på sykehuset. To brødre, begge kristne koptere, Kamel Tamer Ibrahim (55) og Kameel Tamer Ibrahim ble drept, som hevn for dette dødsfallet. De hadde ingenting med konflikten mellom de to å gjøre, men ble tilfeldige ofre. Førstnevnte forsøkte å forsvare seg da butikken han eide ble plyndret. Han ble brutalt myrdet foran øynene til sin kone.

Mannen som ville bli lik Jesus, del 2

En har sagt følgende: 'Hvis vi bare for sikkert kunne vite at Gud eksisterte og at Han elsket oss, ville vi danse av glede'.

Charles de Foucauld (bildet) hadde erfart at Gud elsket Ham, og elsket Ham tilbake uten reservasjoner. Og han sa:

'Den som elsker ønsker å imitere; det er hemmeligheten med mitt liv.'

Charles de Foucauld var tro mot Kristus like til døden.

Han tilhørte en fransk adelsfamilie, hvis historie kan føres tilbake til Middelalderen. Stamfaren, Bertrand de Foucauld, stupte i døden som korsfarer under Ludvig den hellige. I familien var den romersk-katolske troen en selvfølge. Særlig hans mor nøt stor respekt som en djupt from kvinne. Men noe personlig minne av henne, hadde ikke Charles. Hun døde nemlig når han var bare tre år gammel. Barndommen kom han til å tilbringe hos morfaren, en pensjonert oberst. Der fikk Charles en tradisjonell katolsk barneoppdragelse, og 14 år gammel - helt etter tradisjonen - gikk han for første gang til nattverd.

Men det gikk ikke lenge før han - som så mange andre i Voltaires og Renans' Frankrike - opphørte å praktisere sin tro. Han skrev 30 år senere:

'Jeg som i min barndom var omgitt av så stor nåde, sønn til en helgenaktig mor, fjernet meg mer og mer fra Deg, min Herre og mitt liv'.

Men ateist i betydningen aktiv gudsfornekter ble han aldri. Han var bare tilsynelatende helt uinteressert i alt hva religion het, og i denne fasen av sitt liv preget det også hans livsførsel:

'Jeg levde som man bare kan leve, når den siste rest av tro har sloknet,' forteller han.

(fortsettes)

Mannen som ville bli lik Jesus, del 1

Jeg har skrevet om denne mannen før, og jeg kommer helt sikkert til å skrive om ham igjen. Så denne serien med artikler, er bare en av mange, som kommer til å dukke opp på bloggen, med jevne mellomrom.

Hvorfor er jeg så fascinert av Charles de Foucauld (bildet), eller broder Charles av Jesus? Først og fremst fordi han er en av disse radikale etterfølgerne av Jesus, som er villig til å oppgi alt for å følge Ham som Charles kalte "min høyt elskede venn og broder". Hans første lærling (disippel), fader Peyriguère, sa dette om broder Charles av Jesus: 'Hans liv er mer ham selv enn det han sa eller skrev'. Og for broder Charles av Jesus var livet en imitatio i nesten bokstavelig mening. Han ville bli lik Jesus, og valgte alltid den nederste plassen blant de fattigste av de fattige.

Det finnes, mente Charles de Foucauld, forbilder for et autentisk kristent liv. Det var ikke nok for ham at man på en indre måte tilhørte Jesus og var forent med Ham. Jesus var så levende for ham, at han også ville leve et liv i ytre likhet. Fra sin omvendelse og helt frem til sin martyrdød, uansett hvordan livet gav seg uttrykk, var det denne imitatio - etterligning - som bestemte hvordan han handlet. Og her kom fattigdommen til å spille en viktig rolle. Charles de Foucauld var fast overbevist om at den hadde preget Jesu tause år i Nasaret, der Han levde som venn og broder til de fattigste blant de fattige. Slik tolket han evangeliet.

Helt fra begynnelsen av stod evangelienes Jesus-skikkelse i sentrum for Charles de Foucaulds interesse. Omring Ham kretset hans tanker som han forsøkte enporet å meisle frem Hans bilde ut av evangeliet, ikke av teoretisk interesse men for å etterligne Ham.

På denne dagen - som er dagen da han ble drept av fiendtlige tuareger (1.desember 1916) feires minnet om broder Charles av Jesus av kristne verden over. Det er en god anledning til å skrive denne artikkelserien om ham, slik at kanskje flere kan lære av Hans etterfølgelse av Jesus.

(fortsettes)

Fredsnasjonen Norge er taus - nasjon etter nasjon fordømmer dødsdommen mot Yousef Nardarkhani

I de siste ukene har en rekke land stått opp for den dødsdømte iranske pastoren, Yousef Nardarkhani. Men fredsnasjonen Norge er taus.

Senatet i Mexico er siste i rekken av land som har tatt et standpunkt for Yousef Nardarkhani, og uttaler: "Vi fordømmer dødsdommen som er blitt gitt Yousef Nardarkhani av religiøse grunner".

Canada og Uruguay har kommet med lignende uttalelser. Det samme har EU. Storbritannia var første land ute. EU krever at pastor Nardarkhani blir løslatt umiddelbart.

Men i Norge er det taust. Verken fra regjeringen eller Stortinget har det kommet noen uttalelser. Regjeringen svarer at den har gitt signaler til den iranske regjeringen via diplomatiet, samtidig som de har takket nei til å gi Yousef Nardarkhani politisk asyl.

Mens det interasjonale presset øker mot Iran på grunn av Nardarkhani-saken, øker iranske myndigheter presset på landets kristne forsamlinger.

Svensk kristen fredsaktivist dømt til å betale 78.000 i bot

Den kristne fredsaktivisten, Martin Smedjeback (bildet), må betale boten på hele 77.974 kroner, som han fikk etter at han forsøkte å klatre over gjerdet til våpenselskapet Aimpoint.

Det var under en demonstrasjon 14. november i 2008 at et 10-talls demonstranter fra nettverket OFOG demonstrerte utenfor våpenselskapet Aimpoint. Dette selskapet lager såkalte rødpunktsikter som blant annet brukes av amerikanske militære i Afghanistan og Irak. Nettverket OFOG står bak kampanjen Shamepoint som kritiserer at Aimpoint lager krigsmateriell, og for at de krever at fredsaktivister bøtelegges for å protestrere mot dem.

Advokaten til Martin Smedjeback har forsøkt å få svensk høyesterett til å prøve dommen fra Svea Hovrätt, men Högsta domstolen har avvist dette og dermed blir dommen stående. I en pressemelding skriver Tomas Missne, advokat hos Allmänna advokatbyrån i Göteborg:

- Högsta domstolens beslut att inte pröva Smedjebacks fall lämnar fältet fritt för en mycket extensiv tolkning av skadeståndslagen. Om praxis följer denna väg riskerar vi en utveckling där skadeståndsprocesser drivs i avskräckande istället för kostnadsersättande syfte.

Martin Smedjeback har også tidligere vært fengslet for nedrustningsaksjoner. 36 åringen var ickevåldssekreterare i Kristna Fredsrörelsen 2001- 2008.

1000 møtte opp for å feire anabaptistisk 100 års jubileum i India

Mennonite-kirken i India feiret sitt 100 års jubileum, 27.-30. oktober. Nærmere 1000 mennesker var samlet i Sunderganj Mennonite Church.

Mennonite-kirken er en av fire anabaptistiske grupper i India som er relatert til Mennonite World Conference. De andre er The Mennonite Brethren Church in India, The Bharatiya General Conference Mennonite Kalisiya, og The Brethren in Christ.

Mennonite-kirken i India kan føre sine røtter tilbake til 1911 i byen Balodgahan hvor mennonite-misjonærer satte opp et forslag til en organisering av arbeidet.

En av de som deltok på jubileet var Myron Augsberger, president emeritus ved Eastern Mennonite University og hans kone Esther. Augsberger, som er spesialist på dagens anabaptistiske grupper, sier dette i forbindelse med 100 års jubileet:

"Vi har besøkt menigheten i Chhattisgarh de siste 40 årene, og vi er imponert over det arbeid Den Hellige Ånd gjør med å skape større enhet, løse konflikter, forandre fellesskapet med Kristi kjærlighet og utvikle en sterkere følelse for misjon som et folk som tar del i forsonende nåde."

Ved 100 års jubileet hadde man valgt Åp 3,3 som tema:

"Husk derfor hva du tok imot og hørte! Hold fast på det og vend om!"

93 årige Billy Graham innlagt på sykehus med lungebetennelse

Billy Graham (93) er innlagt på et sykehus i North Carolina med lungebetennelse. Det er andre gangen i år at Graham må behandles på sykehus på grunn av dette. Sist det skjedde var i mai. Tilstanden skal være stabil. Billy Graham takker for forbønn, og ser frem til raskt å komme til hektene igjen, slik at han kan komme hjem og feire jul sammen med sin nærmeste familie.

Billy Graham ble nylig nok en gang kåret til den mest fremstående kristne lederen i USA. En bok hvor han skriver om det å bli gammel er nylig kommet ut på det amerikanske markedet. Den er i ferd med å bli oversatt til norsk.

La oss huske Billy Graham i våre forbønner.

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 4

I de foregående artiklene har vi sett nærmere på de personlige og moralske kvalitetene ved valg av eldste. Nå skal vi se nærmere på de sosiale kvalitetene som kreves:

Lede sitt eget hus (1.Tim 3,4-5)

I disse versene utdypes det kall en mann har for sitt eget hus. Skriften underviser oss om et underordningsprinsipp for mann, kvinne og barn. Skal man utføre en tjeneste som eldste i en menighet, må en også leve etter de bibelske prinsippene for et familieliv. Bibelen er ikke utdatert når det gjelder dette. Den er autoritativ også når det gjelder familien.

Ta vare på familien (Tit 1,6 og 1.Tim 3,4)

Versene viser oss at en eldste er en gift mann. Hvordan er så den eldste i sitt eget hjem? Tar han vare på sin egen familie? Er han til stede for familien? Er han prest i sitt eget hus? Hvordan skal han kunne styre i Kristi forsamling, om han ikke har orden på eget liv? Hvis familien lider på grunn av hans neglisjering av eget hjem, vil også menigheten lide på grunn av det. Han skaper dermed også et dårlig forbilde for sine barn. Hvordan en eldste er hjemme står i direkte relasjon til hvordan en eldste er i menigheten.

Har man ekteskapelige problemer bør man tre ut av tjenesten og ta seg av familien først.

Godt vitnesbyrd (1.Tim 3,7)

Legg merke til at apostelen Paulus bruker ordet "må" to ganger i 1.Tim 3. Første gang i vers 2, andre gangen i vers 7. I det siste verset leser vi at en eldste må ha et godt ord på seg blant mennesker som står utenfor menigheten! Det er selvsagt at den som skal velge til eldste i en menighet, har et godt vitnesbyrd av de som er medlemmer i denne menigheten. Men her legges det vekt på at vedkommende også må ha et godt vitnesbyrd blant naboer, arbeidskollegaer etc. Om man ikke kan være lys blant dem, hvordan kan man da være det i menigheten? Hvis man er en tyrann på arbeidsplassen, er uærlig, upålitelig, vil man også være det i menigheten. Slike kan ikke velges til eldste.

(fortsettes)

Fastebloggen oppdatert med ny oppskrift

I dag finner du oppskrift på Klostermousaka på bloggen "Kirkelig faste".

Denne bloggen finner du her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Kristent iransk ektepar kastet i fengel - nå i trygghet

29 år gamle Arash Kermanjani og hans 26 år gamle kone, Arezoo Teymouri (bildet), var et av to kristne ektepar som ble arrestert i deres hjem av agenter fra den iranske stats sikkerhetstjenesten, i september i fjor. Uten å ha blitt formelt siktet satt de fengslet i åtte måneder.

Etter å ha stormet deres hjem tok sikkerhetspolitiet dem med et fengsel i Hamedan. Under hele fengselsoppholdet satt de i fullstendig isolasjon. De var gjester hos et annet kristent ektepar og så på en film når de ble arrestert. Sikkerhetspolitiet fòr hardt frem, og stormingen av huset skapte slik frykt hos ekteparet at det forårsaket spasmer og blødninger hos Arezoo. Ekteparet innledet en sultetreik i fengselet, og det gav Arezoo så lavt blodtrykk at hun måtte innlegges på sykehus.

Både Arezoo og mannen ble utsatt for psykisk tortur og latterliggjøring av deres kristne tro og overbevisning. Men de stolte på at Jesus ville ta vare på sin flokk, og at Han som hadde tatt deres synder på sitt kors, ville stå ved deres side. Oppholdet i fengselet var hardt. Sikkerhetspolitiet forsøkte å få Arash til å innrømme at han hadde utenlandske kontakter, og at han var ideologisk leder for en sionistisk gruppe!

Etter åtte måneder innså likevel myndighetene at deres anklager var grunnløse, og ekteparet ble satt fri. Uten noen som helst grunn ble de bare satt på gaten, uten at noen familiemedlemmer ble varslet. Fengselet i Hamadan ligger et godt stykke utenfor bykjernen. En bil kom opp med siden av dem og de som satt inne i dem ropte og skrek ut sine trusler mot det kristne ekteparet. Det samme skjedde da de reiste til Tehran.

I dag er dette ekteparet ute av Iran og i sikkerhet i et annet land.

Bloggen har passert en million besøkende

Da har denne bloggen med god margin passert en million besøkende! Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at det var mulig. Bloggen ble startet opp i 2006, og har fra første stund hatt et jevnt tilsig av lesere. De siste årene har det vært en markant økning, og i dag besøkes bloggen av bortimot 20.000 i måneden.

Flesteparten av leserne er selvsagt norske, siden jeg skriver på norsk, men bloggen har faste lesere i alle verdensdeler, og ukentlige gjester fra USA, Canada, samt ulike europeiske, asiatiske og afrikanske land. Oversetterprogrammer gjør det jo mulig å få med seg det vesentligste innholdet. I dag oppdateres bloggen minst en gang om dagen. Enkelte dager flere ganger. Den er en salig blanding av nyheter, kommentarer og oppbyggelig stoff. Ved siden av denne bloggen driver jeg også Martyrkirkens Venner, som nå kun finnes på Facebook, en side som har fått over 1000 medlemmer siden jeg startet opp, 13. august i 2008.

Det finnes også to andre blogger: http://www.monastisk.blogspot.com som er en blogg som omhandler mer spesialisert stoff relatert til kirkehistorie, hagiografi, liturgi og den nymonastiske bevegelsen. Siste gren på familietreet er: http://www.fastebloggen.blogspot.com som er ment å være en praktisk hjelp for de som vil følge de ulike fastene i kirkeåret. Der finner du oppskrifter, praktisk veiledning og bakgrunnsartikler om kirkeårets faster.

Takk til alle som stikker innom, takk for alle oppmuntrende brev, eposter, kommentarer og ikke minst forbønn. Det siste er jeg helt avhengig av.

Så langt helsa rekker vil hovedbloggen - den du nå leser - fortsatt bli oppdatert daglig. Det er ikke slik at jeg personlig er enig i alt det jeg legger ut av artikler. Slik bloggen fungerer i dag er den også en nyhetsblogg. Her finner du nyheter fra mange ulike kirkesamfunn, og da nyheter du vanligvis ikke finner i den kristne dags- eller ukepressen. Jeg har vært først ute med en rekke nyhetssaker, som den kristne dags- eller ukepressen så har laget oppslag på. En av årsakene til dette er at jeg har et veldig godt kontaktnett innen den internasjonale forbønnsbevegelsen. Disse kontaktene er også godt orientert om det som skjer blant forfulgte kristne.

Hvorfor vi kan stole på at Guds ord er feilfritt

Det er interessant og trosstyrkende å lese hvordan jødene har tatt vare på og bevart Guds ord gjennom tidene. Her kan du lese om noen av de reglene de som arbeidet med å skrive av skriftruller måtte følge:

* De måtte bruke en spesiell type blekk.

* Det måtte være nøyaktig samme antall ord og bokstaver på hver linje.

* Hvert ord og hver bokstav måtte telles.

* Hver spalte kunne ikke ha mindre enn 48 eller mer enn 50 linjer.

* De som arbeidet med avskriftene kunne ikke kopiere etter hukommelsen. De måtte heller ikke kopiere ord for ord, eller setning for setning, men bokstav for bokstav.

* Det ferdige arbeidet måtte så inspiseres av tre senior spesialister. Hvis de fant at noe var utelatt eller skrevet feil, ble alt arbeidet forkastet.

* Det måtte være nøyaktig samme avstand mellom boktavene, ordene, linjene og spaltene som i originalen.

* Stemte ikke dette ble hele skriftrullen forkastet.

Det er altså ingen grunn til at vi ikke skal kunne stole på det grundige og nitidige arbeidet jødiske skriftlærde har gjort for å bevare Guds ord.

Israels første statsminister, David Ben-Gurion (1886-1973), sa det slik:

"Vi har bevart Boken, og Boken har bevart oss!"

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er nå oppdatert med en artikkel om Hl. Jakob av Sarug, også kjent som "Den Hellige Ånds fløyte og den troende kirkes harpe". Hl. Jakob av Sarug er en av de mest elskede skikkelsene i Den syrisk-ortodokse kirken.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Fastebloggen oppdatert med ny oppskrift

På den nye fastebloggen "Kirkelig faste" finner du en ny oppskrift. Denne gangen på Italiensk rissuppe.

Bloggen kommer til å bli oppdatert jevnlig. Jeg håper den kan være til hjelp for de som vil bruke adventstiden til å leve enklere.

Fastebloggen finner du her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Flere menigheter frasier seg vigselsretten

Samtlige menigheter knyttet til Doulos-nettverket, som den tidligere pastoren i Kristkirken i Bergen, Reidar Paulsen er leder for, og Den nordisk-katolske kirke, frasier seg vigselsretten. Dermed sender de et kraftig signal til staten hvor de tydeliggjør at de protesterer mot den nye kjønnsnøytrale såkalte 'ekteskaps'-loven. Samtidig som de sender et like kraftig signal til sine trossøsken i de andre kirkesamfunnene om å gjøre det samme.

"Vi trenger våre ege, kirkelige vigsler hvor vi forkynner hva et ekteskap er i sann mening mellom èn mann og èn kvinne," sier Reidar Paulsen (bildet) til avisen Dagen i dag.

Det skal bli spennende å se hva andre menigheter gjør etter at dette er blitt kjent. Doulos-nettverket og Den nordisk katolske kirke fremstår forbilledlig. Skal man ta Bibelen på ramme alvor - og det skal man - kan man ikke innestå for en lov som så til de grader bryter med Guds ord. Det bibelske ekteskapet er mellom èn mann og èn kvinne.

Du kan lese Dagen artikkelen her:

http://dagen.no//Nyheter//Kristenliv/tabid/256/Default.aspx?ModuleId=74682&articleView=true

Øker støtten til internasjonal misjon tross økonomiske nedgangstider

Utsendingene til det 19 årsmøtet til South Carolina Baptist Convention, som kom sammen i The Columbia Metropolitan Convention Center 15-16. november, har bestemt seg for at de vil øke den økonomiske støtten til internasjonal misjon, menighetsplanting og revitalisering av eldre menigheter.

Det er gode nyheter for alle de som gjennom den økte støtten får muligheten til å høre evangeliet for aller første gang, og for de menighetene som er i behov av støtte for å satse videre. Dessuten sender dette et signal til andre delstats kongresser som tilhører Sørstatsbaptistene, om at det også i økonomiske nedgangstider er rett å støtte misjonsarbeid og til og med øke innsatsen! For det er ingen tvil om at det ligger på Guds hjerte at alle skal få høre evangeliet, og at menigheter skal grunnlegges og Guds rike bygges!

Baptistene i South Carolina har derfor bestemt seg for å øke misjonsbudsjettet øremerket internasjonal misjon med 21,95 prosent de kommende tre år.

Kristi kropp, del 3

Her følger tredje del av artikkelen til Watchman Nee (bildet) om Kristi kropp, som jeg har oversatt. Har du ikke lest de to foregående, finner du dem ved å trykke på etiketter og 'Kristi kropp':

Fullbyrdelsen av korsets gjerning er kirken. Korsets gjerning går så langt som til Kristi kropp og fullbyrdes med Kristi kropp. Derfor, kunnskapen om korset fører oss til kunnskapen om Kristi kropp. Korset fører et menneske til tilstand av svakhet og udyktighet, på en slik måte at en fullstendig mister håpet om den gamle skapningen. Når man føres til dette punktet, er man frigjort på en virkelig måte fra den gamle skapningen og ført inn i den nye skapningens virkelighet. Alt som omhandler den gamle skapningen er fordømt og avsluttet av korset.

Kristi kropp er den nye skapningen; den har intet å gjøre med den gamle skapningen. Hvis vi setter vår lit til menneskelige metoder, taktikk og evner (som vi har benyttet tidligere) til å gjøre det kirken er kalt til å gjøre, vil resultatet bli helt ødeleggende. Gud godkjenner ikke noe som representerer den gamle skapningen, Han vil ikke tillate at noe av den gamle skapningen forblir i den nye. Alt ved den gamle skapningen må passere korset, og forbli på korset. Kirken har ikke bruk for noe som kommer fra den gamle skapningen. Kirken kan bare bruke det som kommer fra Kristus.

(fortsettes)

Ny blogg: Her finner du oppskifter til bruk under kirkeårets fastetider

Lørdag begynte den såkalte 'julefasten', en av fastene i kirkeåret.

Mange har spørmål om hvordan man kan faste, når fastetidene er, hva slags mat man kan spise, bakgrunnen for de ulike fastene.

Jeg har opprettet "Kirkelig faste" - en blogg hvor du finner svar på noen av disse spørsmålene. Her vil det blant annet ligge ute oppskrifter på fastemat. Kom gjerne med dine egne oppskrifter! Du finner fastebloggen her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Fortell gjerne andre om denne bloggen!

Årvåkenhet i adventstiden

Adventstiden er en våketid! Igjen og igjen oppfordres vi - både av Jesus selv og de apostoliske vitner - om å være våkne. Som for eksempel ordene fra 1.Tess 5,5-6:

"For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. 6 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!"

En av ørkenfedrene, Abba Poemen, sier det slik: "Vi har ikke behov for noe annet enn en årvåken ånd", Apostlene setter det å være våken opp mot det å være drukken. Det å være edru er å 'holde øynene oppe'. Og det handler ikke bare om en årvåkenhet mot ytre fiender, men vel så mye handler det om å kjempe med oss selv for å bevare vårt eget åndelige liv.

Basilios av Cæsarea, som i 370 ble biskop i Cæsarea og øvet markant lederskap i Kirken i hele Lille-Asia, og som ble klosterlivets arkitekt i Østkirken, slår fast at det spesifike i kristendommen består i oppmerksomheten av Kristi person:

"Hva er det som utmerker den kristne? At han våker hver dag og time og er rede til å fullføre det som behager Gud, i vissheten om at Herren kan komme på et tidspunkt hvor vi ikke venter Ham."

En av de tingene som kveler årvåkenheten er dette livs bekymringer, sier Jesus. Det er noe å tenke på i denne for mange så travle adventstid.

Ukrainsk baptistmenighet kunne feire 90 års jubileum med stor høsttakkefest

13.november kunne Dubenska menigheten, som tilhører nettverket av Evangeliske Kristne/Baptistene i Ukraina, feire sitt 90 års jubileum. Denne menigheten er et av de eldste samfunnene i dette området. Feiringen ble også en del av høsttakkefesten. Menigheten kunne ikke bare tanke Gud for en god høst dette året, men for Herrens store trofasthet gjennom alle disse årene.

Høytidsgudstjeneten tok til med søndagsskolebarna som toget inn i kirken, med hver sin frukt i hendene. Deretter fulgte menighetens pastorer bærende på et brød, vann, en Bibel og frukt. Alle symbolske gjenstander som understreker viktige sier ved den kristne tro. Bibelen som ble båret i prosesjonen var ikke en hvilken som helst Bibel. Den ble publisert for nøyaktig 100 år siden, og har fulgt denne menigheten de 90 årene den har eksistert. Menigheten ble på høytidsdagen presentert en gave fra de regionale samarbeidsrådet av baptistmenighetene: en helt ny Bibel, oversatt nå i 2011.

Baptistmenigheten i Dubenska ble grunnlagt av den polske misjonæren Zhebrosvska, som kom til byen i 1921. Her leide han et rom og begynte å forkynne evangeliet. Menigheten ble ordnet samme året. I juni ble den første dåpen forrettet. En av de første som ble døpt var Michail Swan, som skulle bli menighetens første pastor.

Menigheten i Dubenska har gått gjennom mange harde prøvelser. Under kommunisttiden ble flere av medlemmene sendt til Sibir. I 1995 fikk menigheten muligheten til å kjøpe sin egen tomt, og i 2003 ble deres flotte bedehus vigslet. Menigheten har gjennom årenes løp drevet et aktivt misjonsarbeid og har startet nye menigheter blant annet i Plostsi, Kozin, Tarakanov, Joanna, og Myrohoschi.

Amen! Kom, Herre Jesus!

Jeg hører med blant de som synes adventstiden er den fineste tiden på året. Alle lysene som tennes, forventningen som ligger i luften. Minnene fra barndommen. Lukten av kongerøkelse.

Og det største av alt: Inkarnasjonen. At Gud ble menneske.

Advent handler om å vente. Og etter oppstandelsen og himmelfarten, venter vi på Jesu gjenkomst. De første kristne levde i forventning om Jesu snarlige komme. Mange av dem forventet at Herren Jesus skulle komme igjen i deres generasjon. Den samme forventningen burde vi ha i dag - ja, spesielt vi som lever nå, fordi vi er tidsvitner. Vi opplever jo at tegnene på Jesu gjenkomst oppfylles like for våre øyne.

De første kristnes bønn var denne:

Kom, Herre Jesus, kom!

Det nest siste verset i vår Bibel, lyder slik:

"Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!" (Åp 22,20)

Det er min bønn denne adventstiden. Er den din?

Dialog mellom ortodokse og baptister

Representanter for Baptistenes Verdensallianse og Det økumeniske Patriarkatet i Konstantinopel, møttes 30.oktobber-2.november til forberedende samtaler. Målet med disse samtalene er en formell dialog mellom baptister og ortodokse på internasjonalt nivå.

Delegasjonen fra Baptistenes Verdensallianse ble ledet av generalsekretær Neville Callam. Han beskrev målet med møtet, som ble holdt på Kreta, som en respons på Joh 17,21, hvor Jesus ber for sine disipler: "Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg."

"Ansikt til ansikt med de utfordringene vi står overfor i dag bør vi fortsette med å utforske vårt felles grunnlag i bibelsk lære, apostolisk tro og tradisjon så vel som et praktisk vitnesbyrd, sammen med de forskjellene vi har," sa Callam i forbindelse med dette møtet.

I delegasjonen Callam ledet deltok også Steven Harmon, professor i teologi ved Gardner-Webb University School of Divinity i Boiling Springs, N.C., og Paul Fiddes, professor i systematisk teologi ved Oxford University i Storbritannia.

Til å representere Den ortodokse kirke deltok: Father Gennadios av Sassima som tilhører Det økumeniske Patriarkatet i Konstantinopel og professor i ortodoks teologi og kirkerett, George Tsetsis, som også er tidligere fast representant for Det økumeniske Patriarkatet i Kirkenes Verdensråd, samt Konstantinos Kenanidis, general sekretær for Det ortodokse akademiet på Kreta.

Det økumeniske Patriarkatet er rangert som "det første av likemenn" i den ortodokse kirkefamilien og er viden anerkjent som representant og åndelig leder for verdens 300 millioner ortodokse kristne. Baptistenes Verdensallianse representerer 210 baptistsamfunn med 47 millioner døpte troende i over 200 land.

På bildet sees generalsekretær Neville Callam (til venstre) sammen med representanter for Den ortodokse kirke.

I dag begynner juleFASTEN!

I dag begynner julefasten! Ja, du leste helt riktig. For moro skyld googlet jeg "julefasten", og fikk da umiddelbart spørsmålet: 'Mente du: Julefesten?' At advent opprinnelig vokste frem som en fastetid er det nok ikke mange kristne som vet i dag. Men alle de store høytidenes forberedelsestid bærer preg av å være fastetider, og adventstiden er jo en forberedelsestid for Jesu ankomst - og nå etter Hans himmelfart, også en tid for å forberede seg på Hans gjenkomst! Fasten åpner oss også for julens store mysterium: Guds fødsel i Betlehem! Ordet som blir menneske, og slår opp sitt telt iblant oss, som ordet kan oversettes ordrett fra gresk.

Man bruker å kalle adventstiden for 'julefasten' eller 'Lille-fasten', for å skille den fra påskefasten som er 'Den store fasten'.

Tenker man etter er det også andre gode grunner for å faste før jul! Særlig i vårt materialistiske forbrukssamfunn vår det meste dreier seg om nytelse, fråtsing og kjøpe ting. Julebordene bugner, og dit må jo alle! Dette er med på å overskygge den store gleden: Frelserens fødsel!

I fastetiden avstår man fra å spise animalske produkter (kjøtt, egg, ost, smør, melk osv). Eller man velger å spise veldig enkelt. Søndager er aldri fastedager. Det er festdager. Julefasten varer frem til julaften. Tenk hvilken dimensjon julen kunne få om vi valgte å leve annerledes i dagene forut for den? Tenk hvor godt julematen ville smake da - på julaften! Komersialiseringen av julen gjør jo at den starter tidligere for hvert år, og det kristne innholdet blir bare mindre og mindre med årene.

La oss bruke denne adventstiden annerledes. Måtte den bli en tid hvor vi fordjuper oss i julens store mysterium, og la oss be Gud skape en lengsel etter at Kristus kommer tilbake.

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 3

I de foregående artiklene i denne serien, har vi sett nærmere på de personlige kvalitetene man skal se etter, ved valg av eldste i en lokalmenighet. Nå skal vi se nærmere på de moralske kvalitetene Det nye testamente taler om:

Èn kvinnes mann: Tit 1,6;1.Tim 3,2

En eldste må m.a.o ha ordnede familieforhold. I en tid som vår må man være ekstra tydelig på at den som velges til eldste i en forsamling, må leve i pakt med Guds ord hva ekteskapet angår.

Rettferdig: Tit 1,8

En eldste må opptre rettferdig i møte med andre, og gjøre det som er rett i relasjon til andre mennesker. Mange mennesker opplever å bli urettferdig behandlet i en forsamling. En eldste må ikke bidra til dette, eller forsterke dette, men se en sak fra alle sider. Han skal heller ikke favorisere noen i forsamlingen.

Ikke lysten etter grådig vinning: Tit 1,7;1.Tim 3,3 og v.8;1.Pet 5,2

Ordet kan også oversettes 'pengekjær', eller 'skammelig vinning'. Apostelen Peter sier dette med klare og tydelige ord: "Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med et villig hjerte'. (1.Pet 5,2) En eldste er ikke ute etter penger, eller drives av pengebegjær. Hans lønn er av himmelsk karakter.

(fortsettes)

Strategikonferanse for å få russiske kristne til å bli mer misjonsbevisste og glade i Bibelen

Moskva var vertskap da 30 misjonærer fra ulike deler av det veldige russiske riket kom sammen til en tre dagers konferanse, arrangert av "E-3 Partners" og de registrerte russiske baptistenes misjonsavdeling, nå i november (bildet).

Misjonærene kom blant annet fra Orel, Kursk, Tambov, Tula, Ryazan, Samara, Penza, Volograd, Krasnojarsk, Saransk. Det var 12 gangen en slik strategikonferanse ble arrangert. Konferansen tok for seg mange praktiske spørsmål, ved siden av teologiske drøftinger. Blant annet ble det reist spørsmål om hvordan man skal møte den manglende interessen for misjon i flere av de russiske baptistmenighetene? En sa det slik:

"Vi trenger ikke flere prosjekter, men misjon må bli en livsstil."

Misjonærene som var samlet til konferansen var skjønt enige om at hver menighet minst en gang i året, skulle bestemme seg hvor mye de skulle gi til misjonsarbeidet. Det burde være et trosløfte, og hver menighet burde ivrig be for misjonens sak. Trosløftet burde gis hver måned, slik at menighetene ble mer delaktige i arbeidet med å gi evangeliet videre.

Misjonærene samtalte også om hvordan de kunne hjelpe til med å få flere til å bli glade i å lese Bibelen, og hjelpe til med praktiske bibelstudiegrupper.

Bloggen Monastisk er oppdatert

På bloggen Monastisk finner du nå en artikkel om Hl. Nilos av Ankara, som levde i det 5. århundre. Han er en av de tidligte forfatterne vi kjenner til, som anvender Jesusbønnen i sin åndelige veiledning.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com