En stadig samtale med Gud

Tatjana Goritsjeva (født i daværende Leningrad i 1947), hørte med blant den russiske inteligensia som ble en hengitt kristen, og som av den grunn ble utvist fra daværende Sovjetunionen. Det skjedde i 1980. Goritsjeva underviste i filosofi ved universitetet i Leningrad før hun ble utvist. Siden da har hun bodd i Paris. På norsk kom hennes bok: "Farlig å tale om Gud", på Prokla-Media i 1989. Dette er hennes gripende vitnesbyrd om hvordan hun i det ateistiske sovjetiske samfunnet fant en levende tro på Jesus. Senere, i 1991, ble boken "Ropet fra Gulag" utgitt. Det er en gripende samling vitnesbyrd fra sovjetiske fangeleire. På dansk finnes det en bok som heter "Frihed og binding", som er en svært interessant bok om hvordan en russisk ortodoks kristen, som Tatjana Goritsjeva er, ser på vestlig kirkeliv. Det er både en fornøyelig, men samtidig også smertefull lesning, fordi den viser mye av hulheten og lukenheten i blant vestlige kristne. I denne boken beskriver hun blant annet de russiske staretsene, den ortodokse kirkes åndelige veiledere, og jeg finner dette så interessant at jeg gjerne vil dele det med deg:

"Å være i bønn umiddelbart foran Guds ansikt krever stillhet og tid, en avsondrethet fra andre og en helt avgjort tilpasning til Gud. Det kan den kristne i Vesten naturligvis også oppleve, hvis han virkelig åpner seg for Gud. Nei, det finnes ikke noe større og dypere enn å være hos Ham. Gud sier: Den, som søker meg, skal finne meg. Jeg vil altså ikke si, at det kun er munkene, som finner Gud. Nei, det kan en virkelig ekte kristen også. Men i landene i Øst er det åndelige fedre, de såkalte staretser, som lever i dyp isolasjon og stillhet. I denne stillhet sammen med Gud utøver de deres tjeneste for mennesker, og derfor har de også et stort kjennskap til mennesket. For Gud er det ikke noe, som adskiller disse staretser fra menneskene her, som lever med Gud. Man kan ikke si, at noen skulle være bedre enn andre. Staretsene har foreksempel følelsen av å være de største syndere - og likevel er det forskjeller. Staretsene besitter - menneskelig talt - en erfaring, som jeg kun har funnet hos få kristne i Vest, og som forekommer oss kristne, som lever i her i verden, minst tilgjengelig: Det er deres stadige samtale med Gud og den derav følgende fortrolige omgang med Ham. De er så frimodige, at de virkelig, som det de er - mennesker og syndere - taler med Gud og i denne bønnens frimodighet får overordentlig mye fra Ham: krefter og gaver til å holde ut og hjelpe de mennesker, som strømmer til dem."