Løven som ble et lam

I dag, 25 januar, er det Pålsmesse, eller minnedagen for omvendelsen av Paulus. Det er en dramatisk historie vi blir presentert for i Apostlenes gjerninger 9. Før han møtte Jesus, var Paulus en fryktinngytende forfølger. John Stott skriver: "Noe av det språket Lukas bruker for å beskrive Paulus slik han var før omvendelsen, ser ut til å passe på et vilt og rasende dyr." (John Stott: The Spirit, the Church and the world. The Message of Acts. InterVarsity Press 1990, side 168-169) Stott tar for seg de greske ordene og siterer flere teologer som konkluderer med at språket uttrykker "den rasende flokken av villdyr", eller "snerrende og glefsende villdyr", og at det Paulus gjorde mot Kirken, lignet på "herjinger av villdyr, spesielt løver." Men det forunderlige er jo at ved Guds store nåde blir løven selv til et lam!
Omvendelsen til Paulus er et av de sterkeste uttrykkene i Skriften for Guds inngripen i menneskelige situasjoner, som i utgangspunktet ser helt håpløse ut. Det inkluderte overnaturlig lys, et syn, en som falt under Åndens kraft og som hørte Guds røst og en ny fødsel. Det er vanskelig å forestille seg at man kan befinne seg i Israel på den tiden av dagen hvor solen står høyest, og likevel være omsluttet av et enda klarere lys. Vi vet ikke hvor mange som var sammen med Paulus, men alle så dette lyset. Dette lyset må være en synlig manifestasjon av den hellige Guds herlighet - Guds shekinah. På forklarelsens berg blir det sagt om Jesus at "han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset." (Matt 17,2) Hvem kan motstå et slikt lys?!

Ut fra det Lukas skriver i Apostlenes gjerninger vet vi at alle som reiste sammen med Paulus, i den hensikt å fengsle de messianske jødene, så lyset. Vi vet også at de hørte at det ble samtalt, men de så ikke Jesus, og de var heller ikke i stand til å skjelne ordene i det som ble sagt. Bare Paulus gjorde det og han ble slått til jorden, leser vi i Ap.gj 9, men går vi til Ap.gj 26,14, hvor Paulus refererer til denne hendelsen, kan vi lese at "vi falt alle til jorden". Hvem kan bli stående når Gud manifesterer sitt nærvær?

En annen ting å legge merke til i teksten fra Ap.gj 9 er det Jesus sier til Paulus, når Han identifiserer seg selv for ham. Paulus spør: "Hvem er du, Herre?" Og Jesus svarer: "Jeg er Jesus, han som du forfølger." Han nøyer seg ikke med bare å si: Jeg er Jesus. Men han sier: "Han som du forfølger". Dette er et storslagent eksempel på hvordan Jesus identifiserer seg med Kirken. Han og Kirken er ett. Forfølges et lem, forfølges Ham. Det er noe å tenke på i dag, når vi minnes dagen da kristenforfølgeren ble en etterfølger av Jesus. La oss be for alle disse Saulus'ene som finnes i de landene som forfølger Kirken, at de får en Damaskus-opplevelse, og kan bli en moderne Paulus. Ikke minst finnes det mange slike i muslimske land. La oss be for dem, og la oss huske den lidende kirke både i Kina, og Nord-Korea.