Vi vil gjerne se Jesus!

Hvis du har besøkt et av retreatstedene i Norge så har du kanskje stiftet bekjentskap med en liten perle av en bok som heter: "Enkle betraktninger over Frelserens skikkelse." Utenpå bokomslaget sto det: "Skrevet av en munk fra Østkirken." Denne boken har også kommet i norsk oversettelse, med et forord av biskop eremitus Per Lønning, hvor det fremgår at man ikke kjenner identiteten på denne munken. Men det gjør man. Det dreier seg om fader Lev Gillet, anerkjent som en av de fremste forfatterne av åndelig litteratur i vår tid. Fader Lev som døde i 1980, var åndelig veileder for mange mennesker fra så forskjellige steder som Sveits, Libanon og Hellas, så vel som fra hans eget hjemland Frankrike og i England. Hit kom han mot slutten av 2. verdenskrig som ortodoks prest for The Fellowship of St.Alban og St. Sergius. Dagens tekst er hentet fra den lille boken, "Enkle betraktninger over Frelserens skikkelse":

"Vi vil gjerne se Jesus", sa noen grekere til apostelen Filip. Det er min stadige bønn til Den Hellige Ånd: Gud, Du hellige Ånd, la meg få se Jesus. Det er de rene av hjertet, som skal få se Gud. Det står i Bergprekenen. Og Jesus kan kun sees av de rene av hjertet. De trenger straks inn til evangeliets kjerne. For dem er det ganske opplagt, men det er vanskeligere for dem, hvis blikk er sløret av lidenskap eller oppslukt av dårlig menneskelig visdom. De må nok en gang lære å rette blikket mot Jesus. Jeg lærer å betrakte Jesus forsåvidt som jeg lærer å la meg betrakte av Ham, å underkaste meg Hans blikk. Før Jesus ved det første kall henvendte seg til Simon, iaktok Ham ham. (Det greske uttrykket som er benyttet her forutsetter at Jesus så inngående på ham) Samme gjennomtrengende blikk rammet Simon Peter, da Jesus kom ut av huset til Kaifas, og Peter hadde fornektet Ham. Et visst blikk fra Jesus kan fylle disippelen med glede og lys, et annet kan få den disippel som feiler, til å gråte bittert. Uten at jeg underkaster meg det blikk fra Jesus, som får meg til å gråte, kan jeg aldri oppnå, at Han fester sitt lysende blikk på meg.

Beskuelsen har sine betingelser. Det er de samme, som Jesus gjorde gjeldende overfor de tre disipler Han lot være vitner til forklarelsen. Jesus "tok dem med seg". Han "førte dem". Han tok dem med opp på et høyt fjell, hvor de var alene på et avsides sted. Det er betingelsene: å være alene med Jesus, og å la seg føre. Det er en møysommelig vandring oppad, høyt over alt hva våre liv rommer av det dårlige og mindreverdige. I alminnelighet er alle disse betingelsene nødvendige, selv om det gis unntagelser, som foreksempel Saulus, da han var på vei til Damaskus.

Det gjelder bestandig hjertets renhet. En renhet, klar og ublandet som vin. Et helt og udelt hjerte, som eier en beskyttet eller gjenerobret ubestikkelighet. Urenhet i seksuell betydning er kun en av formene for splittelse. "Mitt barn, gi meg ditt hjerte," sa visdommen i Det gamle testamente. Kun det hjertet, som har gitt seg betingelsesløst, i fulleste hengivelse, kan fatte Jesus. Hjertet, som er enhet og ikke mangfoldighet: "Legion er mitt navn", svarte den besatte, da Jesus spurte, hva han het.

Mitt barn, du har søkt lykken. I stedet for lykken, som du søkte, tilbyr jeg deg mine "saligprisninger". Hele ditt liv har tydelig vist, at veien er stengt for deg unntatt når det gjelder den fulle hengivelse av deg selv. Lykkelig er du, fordi jeg har sperret de veiene for deg, som ikke er mine.

Når jeg betrakter deg, Herre Jesus, føler jeg ikke mere trang til å utspørre deg eller få svar på særlige spørsmål. Du selv, Ditt bilde, er det fyldestgjørende, det fullkomne svar. Når jeg fester mitt blikk på deg, blir allting åpenbart for meg i deg. Dunkelt ganske visst, men dog sterkt. Og selv denne dunkelhet synes meg ofte som en strålende klarhet. Når jeg mener å se Deg ganske klart, blir det så lett å forstå allting. Herre Jesus, Ditt ord er ingen fortolkning av en forbindelse, som eksisterer mellom Deg og meg. Ditt ord skaper denne forbindelsen. Det opplyser meg ikke om Din virkelighet, men skaper min levende kontakt med denne virkelighet. Ordet er selve den guddommeloge virkelighets inntrengen i mitt liv. Hvert ord av Jesus er en kunngjøring av Hans nåde. Selv i Jesu mest dagligdagse ytringer er det forløseren, som taler. Korsets skygge ... nei, dets sol, dets stråleglans legger seg over alle ting.

-----

Om du er interessert i fader Lev Gilletts bøker finnes det en bok som heter "Encounter at the well. Retreat adresses of Fr Lev Gillet." Mowbray 1988. Det finnes også en annen andaktsbok som heter "In thy presence", også utgitt av Mowbray. Denne i 1977. Bøkene må muligens skaffes via antikvariat.