Et liv i kontinuerlig bønn og tilbedelse

I forbindelse med pinsebevegelsens 100 års jubileum minnes vi den fargerike og legendariske evangelisten Smith Wigglesworth idag.

Wigglesworth var en mann som hungret etter å leve i Guds nærhet. En gudfryktig forkynner han hadde møtt hadde fortalt ham følgende: "Det var en tid i mitt liv da jeg merket at Gud kalte meg til å komme avsides og søke Ham. Men jeg var så opptatt, og jeg fortsatte med de tingene som gav meg så mye å gjøre. Gud var nådig og fortsatte å kalle meg. Litt etter litt begynte jeg å gi etter, helt til jeg fikk til vane å gå avsides ved den minste pust av Ånden, for å ta tid med Gud". Dette imponerte Wigglesworth, og han utviklet den samme vanen. Enten han var hjemme med sin familie eller i andres hjem, hvis han merket en dragning i sin ånd ville han trekke seg stille tilbake fra de andres selskap og gå til rommet sitt, der han fikk nyte Herrens nærvær. Leslie, barnebarnet hans, fortalte at han kunne be en stund, så legge seg på senga og åpne Bibelen "for å se hva Faderen hadde å si". Så ville han meditere og tilbe, ofte i andre tunger. Så bad han igjen og gjentok prosessen, ofte i flere timer. Han fulgte salmisten Davids råd: "Mitt hjerte holder fram for deg (ditt ord): Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn."

I de tidlige årene bad han i lange perioder av gangen. Til tider kunne han tilbringe hele netter i bønn. I senere år kunne han si: "Nå for tiden (da han reiste i timesvis, bodde i forskjellige hjem, og holdt møter over hele verden), rekker jeg ikke å be i en halv time i strekk. Men det går ikke så lenge som en halv time mellom hver gang jeg ber." Alt han gjorde var preget av dette fellesskapet med Gud - samtaler, brevskriving, forberedelser til tjenesten, forkynnelse, forbønnen for syke.

Hver eneste dag tok han del i nattverden, enten han var alene eller sammen med andre. Han bevarte seg fra åndelig stagnasjon ved å søke Herren med iver hver dag. "Gud har ikke bruk for noe menneske som ikke hungrer og tørster etter mer av Ham og Hans rettferdighet. Herren har oppfordret oss til å strebe etter de største gavene, og vi trenger å bli mer begjærlig etter det som vil bringe Ham mest ære," skrev Wigglesworth.

Hans ivrige streben etter Gud førte til en ubrutt opplevelse av Guds nærvær. Han kunne si til folk rundt ham: "Dere må leve forberedt. Hvis dere må stanse opp for å bli forberedt, er dere for sent ute. Anledningen vil ha gått dere forbi."

Ved siden av å søke Herren hver dag i bønn og meditasjon over Guds ord, og ta del i den daglige nattverdfeiringen, var Wigglesworth også svært opptatt av at man skal leve i lovprisningens og tilbedelsens tjeneste. "Tilbedelse! Ingen nyter i større grad Guddommens rikdommer og utfører Herrens vilje i sterkere grad enn den som vandrer med Gud i kontinuerlig tilbedelse", kunne han si.