onsdag, mai 10, 2006

Et forandret liv gjennom 40 dager i ørkenen



Skal forsøke å holde hva jeg har lovet tidligere på denne bloggen, nemlig å komme tilbake til undervisningen til biskop Thomas på Nya Slottet Bjärka Säby. Det blir selvsagt i stikkordsform, og bare et lite innblikk i noe av det han sa disse dagene. For meg fikk disse dagene med biskop Thomas stor betydning, og jeg vil gjerne anbefale andre å delta på et seminar eller en retreat med ham!

Før prestene i den koptiske kirke skal ut i aktiv menighetstjeneste, tilbringer de 40 dager i et kloster i ørkenen. Alle disse 40 dagene har sitt spesielle innhold, og skal forberede den enkelte prest på hans tjeneste. Den første dagen i retreaten dreier seg om å bli kjent med Guds følelser, og hvordan Gud føler for oss. Jeg skal lære Hans karakter og Hans egenskaper å kjenne. Hensikten er at jeg skal begynne å føle slik Gud føler, og at jeg skal se meg selv som en som Gud elsker. Min plass er å være på Hans fang med Hans armer rundt meg. Det neste jeg gjør er å stifte bekjentskap med Jesus, som er Guds bilde, i ulike situasjoner som bryllupet i Kana, i møte med de syke og lidende, rundt et måltid mat, ved graven til Lasarus, etc. Alt dette bruker jeg tid på, før jeg beveger meg til neste trinn: Hva forventer jeg at Gud skal gjøre for meg. Da begynner jeg med å skrive ned 40 forventninger. Så velger jeg ut 10 av disse som er viktige for meg, så 8, 6, 4, og du vil til slutt finne at du sitter igjen med Ham. Du ønsker Gud, og intet annet. Deretter begynner jeg å se Det lovede land i ørkenes golde landskap. Jeg ser hvordan Gud kan bruke utfordringene, vanskelighetene og lidelsen i mitt liv, til å forme og danne meg etter Hans bilde. De første dagene av denne retreaten består av at jeg kan føle Gud, se Gud og prise Gud. For gjennom lidelsen lærer jeg å takke Gud og prise Ham under alle forhold.

I løpet av dissse 40 dagene stilles jeg overfor grunnleggende spørsmål om hvem Gud er, hvem jeg er og om mitt kall. Jeg lærer hemmeligheten ved å studere Guds ord, og gjøre ordet personlig. Jeg gjør dypdykk i Bibelen. Jeg lærer meg til å bli stolt av Gud og Hans handlinger. Jeg lærer viktigheten av å leve et disippelliv og bygge team, og ikke minst lærer jeg betydningen av å ha en åndelig far som jeg kan skrifte for og motta veiledning av. Ingen koptisk prest får være prest uten å ha en åndelig veileder. Selv en biskop må ha det. Jeg lærer betydningen både av det kristne fellesskapet, livet i menigheten og livet i liturgien.

Som jeg skrev rett etter at jeg kom hjem: våre kirker ville sett annerledes ut om alle prester og pastorer tok seg tid til 40 dager i ørkenen og stille seg de grunnleggende spørsmålene vi her stilles overfor.

1 kommentar:

Anonym sa...

I öknen blir man avklädd. Tömd för att bli fylld.
Det är såsom sig bör att Han växer till och att jag förminskas, proklamerade ökenprofeten Johannes.
Jag har just läst intressant litteratur i ämnet av Peter Halldorf. "Jungfrumark" exempelvis.