På himmelfartsdagen

Kristi himmelfartsdag. Dette som skulle være en seierdag for kirken, er blitt den glemte høytidsdagen. Jeg synes det er trist å lese møteannonsene og se at nesten ingen feirer himmelfartsdagen. I fjor ble en kjent norsk liberal teolog intervjuet om denne dagens betydning, og vedkommende kunne ikke engang svare på hvorfor vi feirer den. Men det ser ikke ut til at det står bedre til i en del menigheter heller. En av de få som har sett betydningen av denne dagen i vår tid, og oppmuntret kristne til å begynne å feire den igjen er Edin Løvås. Han har skrevet en praktfull Kristi himmelfartssalme, og for å hedre Edin og samtidig gi bloggens lesere del i salmens innhold, siteres den herved med ønske om en velsignet Kristi himmelfartsdag til dere alle:

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellryggens nut, kunne se det og følge Ham siden.

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp Langt bortenfor skyer og kloder, For Han som steg ned, Han steg seirende opp For å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, Og oppfyller likevel altet. Han står midt iblant oss, i lys fra Guds Ånd Som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag. Hver natt er vår Herre tilstede Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, For det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!