På den onde dag

Til forsamlingen i Efesos skriver apostelen Paulus om de onde dagene. Han snakker om å utruste seg for slike dager. "Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting." Vi har alle slike onde dager. Selv Jesus snakker om at "hver dag har nok med sin egen plage." (Matt 6,34)

Jeg har hatt noen slike onde dager i det siste. I dag hadde jeg en lengre samtale med legen min. Det er mye som må justeres fordi livet er blitt så annerledes. Han gav meg noen gode råd om livsmestering i slike livssituasjoner. Et råd jeg vil følge, var å se storheten i det å kunne klare å gjøre en ting hver dag, som jeg gjennomfører. Selv med den lille styrken jeg har akkurat nå. Det vil jeg forsøke. Og jeg har veldig mye å være takknemlig for, så jeg henter også frem igjen alle de gode tingene som har skjedd og som skjer. Men det er onde dager innimellom. Joni Eareckson Tada ble som 17 åring totalt lammet etter en stupe-ulykke. Hun skriver følgende i en andaktsbok jeg av og til leser:

"Den onde dagen er når du føler trang til å senke troens skjold, når du spenner av deg rettferdighetens brynje, når du sparker av deg skoene som er den beredskap fredens evangelium gir og slenger fra deg Åndnes sverd. Det er den onde dagen."

Så spør Joni: Hva skal vi gjøre når den onde dagen kommer? Hun svarer selv på det spørsmålet: "Så fast i Herren", med henvisning til Ef 6,13-17 hvor nettopp dette ordet "stå" forekommer et par ganger. Hvordan skal vi bli stående på slike onde dager?

En annen kvinne som har betydd mye for meg i min egen trosvandring, Corrie ten Boom, svarer slik: "Gi deg ikke, gi deg over!" Corrie ten Boom, som reddet så mange jøder under krigen, og som reiste verden rundt med evangeliet, siterer et dikt av Celia D. Martin, som jeg har tatt til meg.

Hvorfor er jeg mismodig? Ofte om lys jeg ber! Hvorfor er hjertet ensomt, når jeg mot himlen ser? For Jesus er min hjelper, og Han vet alltid vei! Hans øye ser til spurven, og jeg vet Han vokter meg!

"La ikke hjertet sørge." Det har Han ofte sagt. Og all min tvil forsvinner, når jeg får se Hans makt. Han skritt for skritt meg leder, Han selv er lys på min vei. Hans øye ser til spurven, og jeg vet Han vokter meg!

Når jeg i livet fristes, og når min dag er grå. Sangen i sukk blir byttet, mørkt det som lyst jeg så. Da flyr jeg tett til Hans hjerte, all uro legger seg. Hans øye ser til spurven, og jeg vet at Han vokter meg!

I dag, på en slik ond dag, sier jeg høyt for meg selv: "Hans øye ser til spurven, og jeg vet at Han vokter meg." Idag vil jeg fly tett til Hans hjerte.