I går leste jeg to utsagn som fikk meg til å tenke på noe apostelen Paulus skrev, og som jeg stadig vender tilbake til. Han skriver det til forsamlingen i Filippi. Som du sikkert vet var forsamlingen i Filippi den første menighet som ble grunnlagt i Europa. Til de hellige i denne byen skriver apostelen: "Slik er det også min inderlige forventing og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men i all frimodighet, som alltid skal Kristus også nå bli opphøyet ved min kropp, enten det skjer ved liv eller ved død. For meg er livet Kristus, og døden en vinning." (Fil 1,20-21)
Apostelen ønsker så inderlig at Kristus skal bli æret gjennom hans kropp. Han snakker med andre ord om levd liv. I det siste nr av Mot Målet har min gode venn Alv Magnus intervjuet grunnleggeren av Youth with a Mission, Loren Cunningham. Alv Magnus siterer i dette intervjuet Paul Stanley og Bob Clinton, som i deres bok om lederskap, har vist at av 120 lederskikkelser i Bibelen var det bare 30 prosent som endte sitt liv vel. Bare en tredjedel fullførte altså sin tjeneste med stil. Så spør Magnus: "Hva er etter min mening viktig for å avslutte livet på en god måte?" Til dette svarer Loren Cunningham:
"Det har med dybden av det personlige forholdet til Jesus å gjøre. Det har også å gjøre med det å bli værende i sitt kall og sin nådegaveutrustning."
Dette svaret samstemmer med noe annet jeg leste i det samme bladet, nemlig intervjuet med Peter Halldorf, som Ole Christian Bråten har gjort. Der nevner Ole Christian at Peter Halldorf opplevde kallet til tjeneste i 17-18 års alderen, og han Halldorf da opplevde at hans livsbudskap handlet om etterfølgelse, hellighet og disippelskap. Dette førte til at pinsepastoren Halldorf søkte mot oldkirken. Halldorf sier:
"Jeg har alltid hatt en historisk interesse, men ingen kontakt med oldkirkens verden i mine første år som pastor. Det henger også litt sammen med en krise i mitt eget liv. Det handlet om at jeg så og erkjente min egen overfladiskhet. Avstanden mellom den offentlige bekjennelsen og den indre dekningen. Jeg kjente mer ig mer at de store ordene og den høye profilen ikke var balansert av et tilsvarende indre liv...."
Både i utsagnet til Cunningham og Halldorf ligger det en dyp hemmelighet: Det handler om et autentisk levd liv. I intervjuet spør Bråten om skriveprosessen som førte til Halldorfs nye bok om Apostlenes gjerninger har åpnet nye sider ved denne bibelboken. Til det svarer Halldorf:
"I høyeste grad. Dels hvor kraftig Lukas framholder det universelle, grenseoverskridende ved evangeliet, og dels hvordan historien er en forlengelse av inkarnasjonen. Det betyr at disiplene ikke skal formidle et budskap man har fått, i propagandistisk forstand. Det kan nemlig bare formidles om det kroppsliggjøres. De måtte selv LEVE Kristi liv, for de fører livet, ikke bare Jesu ord, videre."
Bildet viser Loren og hans kone Darlene Cunningham
1 kommentar:
"....Det betyr at disiplene ikke skal formidle et budskap man har fått, i propagandistisk forstand. Det kan nemlig bare formidles om det kroppsliggjøres. De måtte selv LEVE Kristi liv, for de fører livet, ikke bare Jesu ord, videre."
UNDERSTANDING AND CONFRONTING CHRISTIAN ZIONISM
WHEREAS, since June of 2005, the synod’s Working Groups on the Middle East and Religious Extremism have offered presentations throughout the synod regarding Christian Zionism; and
WHEREAS, these experiences throughout the synod have revealed our congregations’ need for greater knowledge and understanding of Christian Zionism and its pernicious effect on peace efforts in the Middle East; and
WHEREAS, the term Christian Zionism is a self-chosen label which has entered the public discourse to describe Christians who believe that God gave the Holy Land (the geographic area of historic Palestine) exclusively to Jews and that exclusive Jewish control of the entire region is a prerequisite for and precursor to their (Christian Zionists’) ascension to heaven in the Rapture; and
WHEREAS, many Christian Zionists invoke God’s word to vehemently deny that Palestinians have any land rights in their ancestral homeland, with some going so far as to use racist language and support policies of ethnic cleansing that would “transfer” Palestinians from the region; and
WHEREAS, certain powerful Christian Zionists are overt, aggressive, and successful in their efforts to influence U.S. policy toward Israel and to otherwise affect the “facts on the ground,” with the express purpose of excluding Palestinians from any land rights in their ancestral homeland; and
WHEREAS, a Zogby poll taken in October 2006, revealed that 31% of Americans believe that “Israel must have all of the promised land, including Jerusalem, to facilitate the second coming of the messiah”; and
WHEREAS, the ELCA’s Churchwide Strategy for Engagement in Israel and Palestine advocates a just solution in the Holy Land – including a two-state solution – and calls for “[i]ncreased engagement with conservative Christians and clearer and more forceful expression of Lutheran theology in the public debate, as differentiated from Christian Zionism and other forms of religious extremism”; and
WHEREAS, other churches including the Presbyterian Church (USA), The Reformed Church in America, and the United Church of Christ, have already adopted resolutions questioning or condemning Christian Zionism; and
WHEREAS, Christians in the Middle East – especially Munib Younan, Bishop of the Evangelical Lutheran Church in Jordan and the Holy Land – have specifically requested that Lutherans in North America begin taking seriously the threat of Christian Zionism to peacemaking and stability in Israel and Palestine; and
WHEREAS, Lutheran confessional theology and biblical interpretation are squarely opposed to Christian Zionist teachings and approach to Scripture (i.e., the so-called Rapture event) and Lutheran traditions of social ethics are squarely opposed to Christian Zionist disregard for the well-being of entire portions of humanity who are our neighbors (i.e., Palestinians, including Palestinian Christians, or Muslims generally); therefore be it
RESOLVED, that the 2007 Metropolitan Chicago Synod Assembly condemn any and all efforts by Christian Zionists to use the Bible as justification for a race-based and unjust political solution in the Middle East or for other mistreatment or disrespect toward Palestinian Christians, Muslims and other people of Arab descent; and be it further
RESOLVED, that the synod council, in partnership with the Working Group on Religious Extremism, take steps to enhance and encourage education and advocacy within the synod that would rebut Christian Zionist teachings and perspectives by clearly and forcefully expressing Lutheran theology, with an eye toward making Lutheran perspectives part of this vital public conversation; and be it further
RESOLVED, that the Metropolitan Chicago Synod memorialize the 2007 Churchwide Assembly to direct the Research and Evaluation section of the Office of the Presiding Bishop to (1) implement a churchwide survey of pastors and laity that will measure the influence of Christian Zionism in our congregations; and, (2) report the findings of the survey to the 2008 assemblies of all ELCA synods; and be it further
RESOLVED, that the Metropolitan Chicago Synod memorialize the 2007 Churchwide Assembly to direct the Ecumenical and Inter-Religious Relations section of the Office of the Presiding Bishop – in cooperation with Global Mission and Church in Society – to engage the National Council of the Churches of Christ in the USA and other ecumenical bodies for the purpose of coordinating a response to Christian Zionism.
Submitted by:
The Rev. Robert O. Smith, Augustana Lutheran Church, Chicago, Ill.
The Rev. Paul F. Koch, Ebenezer Lutheran Church, Chicago, Ill.
http://www.mcselca.org/asmb07/index.html
Legg inn en kommentar