onsdag, oktober 17, 2007

Grunnlaget for menigheten, del 2



Det andre grunnlaget Watchman Nee (bildet) nevner i sin tale i Shanghai 30.juni 1950, vil jeg anta at enkelte vil protestere på. Watchman Nee mener nemlig at det bare kan være en menighet på det enkelte sted. Grunnlegges det en ny menighet i samme by, eller på samme tettsted, så innebærer det en splittelse. Nee slår også fast at menigheten alltid er lokal, det finnes ingen nasjonal kirke og slett ikke noe kirkesamfunn.

Nee begrunner sitt syn med å henvise blant annet til 1.Tess 2,14: "For dere, brødre, ble etterfølgere av de Guds menigheter som er i Judea i Kristus Jesus." Her snakkes det om menigheter i flertall. Guds menigheter i Judea. Hvorfor tales det om menigheter i flertall her? "Det er fordi," skriver Watchman Nee, "at på dette tidspunktet var Judea en provins i Romeriket. Siden en provins inkluderer mange steder, så er det av den grunn også mange menigheter. Så det er ikke en kirke i Judea, men vi snakker om menighetene i Judea. I Skriften er det bare snakk om en lokal menighet, ikke en distrikts-menighet. Det samme er sant for Galatia-området, som også var en provins som bestod av mange tettsteder, derfor snakkes det i 1.Kor 16,1 om 'menighetene i Galatia'. Efesos var derimot en havneby, et lokalt sted, og derfor omtales menigheten i Efesos i entall. '..menigheten i Efesos.' (Åp 2,1) Det samme er tilfelle med stedet Filadelfia, som var en by. I den byen fantes det bare en menighet. '.. menigheten i Filadelfia.' (Åp 3,7) Lille-Asia derimot var en stor provins, derfor taler Bibelen om 'de syv menighetene som er i Asia.' (Åp 1,4 og v.11)"

Watchman Nee avviser at det dermed kan finnes noen universell kirke som Romerkirken. "Verden har ikke en kirke, derfor er den romersk-katolske kirke feil. Et land kan heller ikke ha en kirke, derfor er det feil å snakke om The Church of England. En provins har ingen kirke, det har heller ikke et folkeslag. I Bibelen er det bare et lokalt sted som kan ha en menighet. En menighet et sted kan ikke slå seg sammen med en menighet et annet sted, og bli en menighet. I Bibelen finner du ikke menighetene i Korint, eller menighetene i Antiokia. Men Bibelen sier: "menigheten i Antiokia", "menigheten i Korint", "menigheten i Filadelfia", alltid entall. Det fantes ingen menigheter i Antiokia, i Korint eller i Filadelfia. Guds mønster for menigheten er på den ene siden Den Hellige Ånds autoritet, og på den andre siden er det noe utvendig synlig som er begrenset av lokaliseringen, av stedet. Når menigheten i Korint holdt på å bli splittet i fire ulike fraksjoner, formante Paulus dem og kalte dette både kjødelig og splittende."

Nee er av den oppfatning at selv de edleste motiver for å grunnlegge flere menigheter på samme sted, blir feil. Det være seg om man skal opprette en menighet for Ordets forkynnelse, eller vekkelsesmenighet, eller for den saks skyld opprette en menighet som et resultat av en vekkelse. Han sier:

"Vi kan dra til et sted hvor det ikke finnes noen menighet, og etablere en der. Men på et sted hvor det allerede finnes en menighet så kan vi ikke gjøre noe annet enn å slutte oss til den som allerede finnes der."

Nee's undervisning reiser mange spørsmål og problemstillinger. Hva betyr dette i den kontekst vi lever i, med så mange menigheter på et sted? Skal vi velge å se på alle disse menighetene som èn menighet?

Francis Frangipane definerer det han kaller Herrens hus, altså menigheten, "som den levende, forenede og bedende byens menighet. Herrens hus vil bestå av evangelikale og pinsevenner, tradisjonelle menigheter og karismatikere. Den vil være fri for rasemessige og klassmessige forommer. Den vil rett og slett bestå av kristne som kjenner Jesus som Herre, tror på sannheten i Skriften og er overgitt til hverandre som brødre," og så legger han til: "Det vil kreve en samlet menighet fra hele byen for å vinne krigen om byen. Våre anstrengelser vil ikke stanse flodbølgen av økende ondskap i våre byer hvis vi, som er Kristi menighet, isolerer oss fra hverandre." (Francis Frangipane: Herrens hus. Prokla Media 1992, side 8)

Holder dette som en definisjon? Hva med Nee's påstand, som jeg har gjengitt tidligere, at ikke alle menigheter som kaller seg en menighet, virkelig er det? Og hvordan skal vi forstå ordene fra Ef 4,4-6: "Det er en kropp og en Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, og det en Herre, en tro, en dåp, en Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle."?Jeg lar dette spørsmålet stå ubesvart, og håper på innspill for å lytte til hvordan bloggens lesere opplever Watchman Nee's syn.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Nee's syn er interessant, og han har jo helt sikkert rett i, at det ikke fantes flere menigheter på det enkelte sted, i begynner-fasen. Men vi må jo forholde oss til en annen virkelighet, med mange menigheter på ett og samme sted - i hvert fall her i vesten. Men spørsmålet er vel om vi kan kalle alle disse for Kristi kirke. Hva med den bibelske læren.

Anonym sa...

Argentineren Ed Silvoso skriver i sine bøker "For at og ingen skal gå fortapt" og "Bønneevangelisering" om at det en menighet i byen. Menigheten er èn menighet som består av mange forsamlinger.

Bjørn Olav sa...

Takk for at du minner om dette. Dette er en måte å se det på, og det er ganske radikalt, om vi virkelig mener det!

Bønnegeneralen Kjell Sjöberg snakket om "de eldste i byen", i betydningen de som tar ansvar for byen i forbønn. Det er litt på samme måten som Ed Silvoso ser det. I Bergen har de jo det de kaller "Pastoralnettverket", som består av mange av lederne for de ulike forsamlingene i byen, som møtes for å ta ansvar for Bergen by.

Anonym sa...

Hvis en menighet på ett sted er helt uavhengig og fri i forhold til alle andre kristne andre steder, hvordan kunne da apostlene i Jerusalem i Apg 15,28 bestemme over menigheten i Antiokia? Og hvordan kunne Paulus reise rundt og ha autoritet over mange menigheter rundt omkring?

Dette kan fordi apostler har en spesiell myndighet fra Gud. OK, men var f.eks. Titus også apostel da? I Tit 1,5 skriver Paulus til Titus at "Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg." Det sies og skrives at Titus var biskop. Har biskoper autoritet over menigheter i flere byer?

Dette er en interssant diskusjon. Den går både på forholdet mellom menigheter i samme by, og på forholdet mellom kristne i forskjellige byer, dvs.: Er landsdekkende/verdensdekkende kirkesamfunn en ubibelsk ide?

Håper flere skriver kommentarer her!

Anonym sa...

Synes mønsteret fra NT er best gjengitt i de katolske menighetene der de har biskoper som fyller apostlenes funksjon. Dermed kan det godt være flere menigheter i en by, men de er likevel ett fordi de har samme biskop, som igjen står i enhet med de andre biskopene i hele verden faktisk.

Anonym sa...

Hugsar at mange Bergen vart litt lei seg då Enevald Flåten skreiv denne artikkelen om Menigheten i byen:

http://www.idag.no/debatt-oppslag.php3?ID=1900

Vi såg på dette som misfortåelsar og mistenkleggjering av kva som skjedde i enhetsarbeidet i Bergen.

MIB

Anonym sa...

Tror jeg er enig med Enevald her. Når først kirken er splittet opp i mange menigheter og kirker, så klarer de nok ikke lage en Bymenighet når de ikke er enige om læren.