I forbindelse med Sørstatsbaptistenes årskongress, ble det arrangert et bønneseminar med Dr. T.W. Hunt. Presidenten for Sørstatsbaptistene, Frank Page, forteller at Dr. Hunt er en mann kjent for å ha tilbrakt år av sitt liv med å søke Guds ansikt og for å undervise Guds folk om bønn.
I en kommentar fra årskongressen skriver Page, at Dr.Hunt "kalte Guds folk til å bli seriøse med sitt bønneliv. Han oppmuntret oss til å ha fokus på bønn, og til å bringe vår årskongress til det punket at vi var sentrert om Gud." I sin tale til årskongressen fremhevet også Dr. Hunt visse kvaliteter ved Guds personlighet og karakter, nemlig Hans annerledeshet, kjærlighet, ydmykhet, og overhøyhet. Hunt var opptatt av å følge Jesu eksempel med å sette andres behov foran sine egne.
"Dette kallet til bønn og etterfølgelse er som et ekko av det vi har forkynt den siste tiden. Jesus ønsket at Hans menighet skulle kalles et bønnens hus. La oss ikke skuffe Herren," sier Sørstatsbaptistenes president.
Det er interessant å merke seg at baptister verden over for tiden fokuserer mye av sitt arbeid på bønn. Det er klart at dette vil gi store resultater for Guds rike.
Bildet av Dr. T.W. Hunt er fra et bønneseminar han hadde i Holston Valley Baptist Association.
13 kommentarer:
Sørstatsbaptistene har følgende budskap til alle sine pastorer, forkynnere, og misjonærer.
Det finnes ikke noe som heter tungetale, og hvis noen bedriver det offentlig, eller i sitt private bønneliv må de straks slutte!
(fritt sitert)
og som videre fornekter svært mye av Åndens gjerning ettersom at de mener alle nådegavene, og to av tjenestegavene (apostel og profet) opphørte å eksistere etter at Bibelen kom.
Jeg har foresten fått med meg at det skal være en svært tilpsisset konflikt (mer enn på lenge) blant sørstatsbaptistene, me jeg har ikke helt klart å få med meg hva temaet er, men noen har påstått at det dreier seg om Åndens rolle. Kan det stemme?
Ellers så er det jo minst en profilert leder blant sørstatsbaptistene som etter å ha ha stått fram som tungetalende har måttet love å slutte å tale i tunger privat etter forhandlinger med ledelsen i SBC.
De kan stå i fare for å bli som fariseerne som hedret de døde profetene, men hadde forfulgt dem om de levde.
Mvh.
Lars
Jeg glemte å skrive at sørstatsbaptistene selvsagt er mye.
F. eks er menigheten Rick Warren er pastor i, Saddleback (skrivemåte?) en sørstatsbaptistmenighet, men han har jo flere ganger med klare ord gitt utrykk for hvor håpløs han synes ledelsen i SBC er.
Han sørget jo for at menigheten ga en større pengegave til WBA når sørstatsbaptistene meldte seg ut, han talte under forrige verdenskongress i SBC hvor han viste klar støtte, og han talte dessuten som en av hovedtalerne på pinsevennenes 100-års jubileum i USA.
Det skulle stått WBA istedenfor SBC siste stedet det står SBC. Kunne du rettet det?
Lars:
Jeg kjenner ikke til den konflikten du mener skal pågå blant Sørstatsbaptistene. Jeg har intet problem med å respektere dem,for det teologiske standpunktet de har tatt mht tungetalen og nådegavene, selv om jeg selv ikke deler det fullt ut.
De Sørstatsbaptistene jeg kjenner, og de begynner å bli en god del, er Kristus-hengitte mennesker, som tror at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, autoritative og guddommelig inspirerte ord. Jeg kjenner dem også som svært ivrige til å evangelisere, og med et stort, stort hjerte for misjon.
Jeg har hatt den store gleden av å ha Sørstatsbaptister som gjester både i de forsamlingene jeg har betjent, og hjemme hos oss. De har inspirert meg, utfordret meg og hjulpet meg mye. Ikke minst har jeg blitt velsignet av å lytte til deres solide bibelundervisning.
Jeg synes vi skal være litt forsiktige med å kalle andre fariseere, som vi ikke er enige med teologisk. For meg er dette blitt et av disse moteordene, som jeg misliker ganske mye. Jesus var hard i sin kritikk av enkelte av datidens fariseere, men vi skal også huske på at det fantes mange gode mennesker blant dem, og at de var en gang vekkelsesbærere og tok vare på Guds skrevne ord.
Bjørn Olav:
Når det gjelder Fariseerne var de jo på mange måter fantastiske mennesker.
"fariseismen er den vakreste blomst i det menneskelige frommhetsliv" har Børre Knudsen sagt, noe fritt sitert.
Så jeg tror ikke spørsmålet om Jesu forhold til fariseerne er snakk om konkrete personer, eller at de gennerelt var dårligere enn andre på noen måte.
Jeg tror derimot at det var noe sentralt i fariseeismen som sto Mesteren imot.
Først og fremst hovmod, og stolthet.
Ellers sier jo veropene over fariserne ganske mye om Jesu problem med fariseerne.
Og jeg synes nettopp det bare forsterker at det var noe som sto Vår Herre imot i selve den fariseiske ideologi og teologi når vi vet at at de etter de fleste standarder var gode og fromme mennesker som søkte i ett og alt å følge Guds vilje.
Når det gjelder å fornekte åndens gjerning kan jeg desverre ikke kalle det en teologisk uenighet vi kan leve med som F. eks dåpssyn, kirkesyn, ledelsesteologi, definisjonsvariasjoner i kristologi etc.
Er ikke det å fornekte Åndens gjerning å fornekte Gud selv?
Står vi ikke da i fare for å forbanne hva Gud har velsignet?
"...Hold dere unna disse mennene. Slipp dem fri! For dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det. 39 Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud."
- Acta 5, 38-39.
Mvh.
Lars
Jeg er ingen problemer med å følge deg i dine betraktninger om fariseismen, Lars. Problemet oppstår når man setter denne merkelappen på andre kristne. Det blir veldig stigmatiserende når du sier at et helt kirkesamfunn er kjennetegnet av et hovmod. Slik kjenner ikke jeg Sørstatsbaptistene.
Jeg kan ikke dele Sørstatsbaptistenes syn på at mange av nådegavene har opphørt, men jeg vil være varsom med å si at de står Ånden imot av den grunn. Det er få som årlig vinner så mange mennesker for Jesus som våre venner i denne sammenhengen. At mennesker kommer til bevisst tro på Jesus som sin Frelser og Herre, må i høyest grad være en del av Den Hellige Ånds gjerning.
Lars: Appropo innsatsen til Sørstatsbaptistene:
På internettportalen baptistene.info opplyses det om følgende:
Sørstatsbaptistenes årlige innsamling til misjonsarbeidet, innbrakte over 916 millioner kroner (med dagens dollarkurs). Sørstatsbaptistene, som er den største sammenslutningen av baptistkirker i verden, har i overkant av 5.100 misjonærer over hele verden. I løpet av de nærmeste to årene regner man med å øke antallet misjonærer til i overkant av 5.300.
Denne årlige innsamlingen har gjennom årene skaffet over 17 milliarder kroner til misjonen. Første innsamling var i 1888.
Resultatene av misjonsarbeidet er også veldig oppmuntrende. I 2006 rapporterte Sørstatsbaptistenes misjonærer om 475.072 dåpshandlinger. 23.486 ny menigheter ble startet som en frukt av dette arbeidet, og 104 nye folkegrupper ble nådd med evangeliet.
Joda, men slike positive tall finner man jo også blant adventistene som også har en veldig positiv vekst. (mener å huske at de vokser med 1. mill i året.)
Det betyr hverken at vi ikke kan takke Gud for at evangeliet tross alt blir forkynt og Guds gave tatt imot, eller annerkjenne at det er alvorlige teologiske brister.
Jeg ser ikke motsetningen av å takke Gud for det gode som skjer, samtidig som man kaller F. eks adventistene ut av ders Babylon og påpeker alvorlige teologiske brister.
Mao. Jeg takker Gud for den gjerning han gjør gjennon sine lemmer gjennom misjon, menighetsplanting, evangelisering, bønn og studie av Guds Ord samtidig som jeg mener det er svært alvorlig å til så stor grad som SBC både fornekte, og ikke minst et at de hindrer åndens gjerning.
Samtidig så tror jeg ånden virker blant dem i større grad enn hva de selv tror på :-)
For en kirke med Bibelen, uten Ånden kan like gjerne brennes.
Men jeg tror ikke SBC er en slik kirke.
Samtidig så er det jo selvsagt slik at jeg som karismatiker som vektlegger Guds ledelse en helt sentral rolle i ett og alt vi foretar oss i Guds rike ikke kan bedømme SBC objektivt.
Og for ordens skyld. Rhema må vike for logos. Selvsagt. Hvis ikke hadde alt vært relativt.
Mvh.
Lars
Nå kan det jo være da, Lars, at han bekjenner seg til den rette teologien om Ånden, uten å ha Ånden i det hele tatt. Og man kan tro at det er Ånden som virker, mens de i realiteten handler om kjød. De som en gang har opplevd Åndens hellige gjerning, kan bli den neste utøselsens verste fiende. Det er mulig å bedrøvde og gjøre Den Hellige Ånd sorg på en slik måte, at Ånden trekker seg tilbake.
Bjørn Olav Hansen:
Her er jeg uenig. Eneste sted jeg kan se dette som en mulighet er hvis man fornekter kristus.
Jeg mener forøvrig av samme grunn at det ikke er mulig å falle fra siden frelsen ikke er noe man vandrer inn og ut av avhengig av hvilken tid på dagen det er for å være litt banal.
Frelsen er Guds suverene handling basert på Gud, og hans gjerninger alene. Vi gir simpelthen vår tilslutning til Guds gave.
Men det er forskjell på en gris, og en sau.
Begge kan havne i søla, men grisen liker seg i søla, men om sauen faller nedd i søla ønsker den å komme seg ut av den.
Ellers er jeg litt usikker på hvor du vil med det du skrive her, og lurer på om du kan utdype på hvilken måte du mener dette er relevant i denne samtalen?
Jeg har en liten følelse av at vi egentlig sier det samme.
Akkurat som jeg sa at SBC heldigvis ikke er en kirke med Bibelen uten ånden, til tross for gal teologi om ånden kan det selvsagt teoretisk sett finnes de med rett teologi om Ånden, uten å kjenne den. Da beskriver du faktisk nøyaktig samme kirke jeg ga utrykk for at like godt kunne brenne.
En kirke med Bibelen\teologien, men uten ånden.
Mvh.
Lars
glemte en detalj.
Jeg mente selvsagt at det ikke er mulig å falle fra uten at det er en aktiv viljeshandling.(mao. er det mulig.)
Det skal samtidig nevnes at en del handlinger ofte fører deg nærmere denne aktive viljeshandlingen gjennom stolthet, hovmod og forherdelse. (ord som forøvrig altfor ofte er blitt brukt som et maktmissbruk.)
Hat, stolthet, ubarmhjertighet, misunnelse og hovmod har vel egentlig til alle tider vært kardinalsyndene?
Finnes det overhode noe som står Gud imot som ikke bunner i en av disse fem?
(og ja, jeg vet at dette ikke er dødssyndene som forøvrig er et ubibelsk fenomen)
Mvh.
Lars
Bildet ditt med sauen og grisen er egentlig et ganske interessant bilde, Lars. Min svigerfar, som nå er død, drev med sauer. Han fortalte meg at hvis en sau faller på en slik måte, at den havner på ryggen, vil den dø om den ikke får hjelp til å komme seg på beina igjen.
Jeg tror det er mulig å bli en frafallen. I 1.Kor 10 taler apostelen Paulus om forbildene vi har i GT. I vers 8 skriver han: "La oss heller ikke leve i hor, slik noen av dem gjorde, så tjuetre tusen falt på en dag.." og så skriver han i v.12: "Derfor må den som tror at han står, passe seg så han ikke faller."
Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus at noe av det som skal karakterisere den siste tiden, er frafall fra troen. "Ånden sier UTRYKKELIG at i de siste tider skal noen forlate noen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger." (1.Tim 4.1)
Hebreerbrevets forfatter advarer mot vantroen: "Se til søsken, at det ikke er et ondt vantroens hjerte i noen av dere, skal at han faller fra Den Levende Gud." (Hebr 3,12)
Den alvorligste advarselen av dem alle finner vi i det samme brevet: "For dem som en gang har blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd og har smakt Guds gode Ord og kreftene fra den kommende tidsalder - for dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen, hvis de faller fra..." (Hebr 6,4-6a)
Apostelen Peter tror også på frafallets mulighet: "Siden dere, mine kjære, altså vet dette på forhånd, så vær på vakt så ikke dere også blir ledet bort ved de ugudeliges villfarelser og faller bort fra deres faste stand." (2.Pet 3,17) Peter sikter her til vranglæren.
Og til forsamlingen i Efesos sier Jesus selv: "Husk derfor på hva du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerninger." (Åp 2,5)
Jeg sikter ikke til noe eller noen spesielt, når jeg skriver om at det er mulig å drive en forsamlingen uten Ånden, selv om man tror på Ånden. Den Hellige Ånd er jo en person, med en personlighet. Ånden har en egen varhet, og Skriften sier at vi kan gjøre Den Hellige Ånd sorg. Ånden kan bedrøves.
Forsamlingen i Efesos er jo et eksempel på dette. Ytre sett hadde den alt i orden. Men den hadde mistet sin første kjærlighet. M.a.o kjærligheten til Jesus var ikke der lenger, og hvem er det som inngir oss denne kjærlighet, om ikke Den Hellige Ånd. Forsamlingen i Efesos ble av Herren Jesus selv, bedt om å gå botens vei og omvende seg.
Vedlegg:
Det falt ut en setning i begynnelsen: I og med at sauen trenger hjelp til å komme seg på beina igjen, for ikke å dø, trenger vi å vende om, når vi har vendt Herren ryggen og gått over egne veier.
Legg inn en kommentar