Etterfølgelse betyr forfølgelse! Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus: "Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim 3,12) Dette skriver han i en kontekst hvor han forteller om sine egne erfaringer med nettopp forfølgelse: "Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, i forfølgelser, i lidelser - slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle." (versene 10-11) Jesus sier det selv veldig tydelig: "Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere." (Joh 15,20a) Han advarte oss også med disse ordene: "Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene." (Luk 6,26)
Popularitet, og politisk korrekthet, behøver slett ikke være et godt tegn på at man er på rett vei! Kanskje heller tvert imot. Ekte kristen tro går mot strømmen. De første kristne opplevde forfølgelse. Det hørte med til deres hverdag, ja det var normalt kristenliv dengang. "Samme dag brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt utover bygdene i Judea og Samaria.
Mitt store spørsmål er om norske menigheter er forberedt på en forfølgelse? Vil den lokale menigheten du tilhører overleve? Uten lokale, med medlemmene spredt for alle vinder? Noen av dem kanskje fengslet, eller drept. Hva ville skje da? Vil man holde fast ved troen?
Jeg er redd flere av dagens norske menigheter ikke ville ha tålt en forfølgelse. Få er forberedt på at noe slikt vil kunne hende. Men det kommer til å skje - her også. Europa opplever allerede en gryende forfølgelse. Hvorfor skulle Norge holdes utenfor?
Wolfgang Simson, mannen bak boken "Hjem som forandrer verden" skriver at "kristne trenger å forberede seg nå for framtiden ved å utvikle en forfølgelsessikker ånd og enda mer en forfølgelsessikker struktur." Jeg tror han har helt rett. I denne boken skriver han noe jeg kan skrive amen etter:
"Bibelsk kristendom er en kraftig trussel mot hedensk gudløshet og syndighet, en verden som regjeres av grådighet, materialisme, misunnelse og alle slags demoniske etiske standarder, sex, penger og makt. Dagens kristne er i mange land ganske enkelt for harmløse og høflige til å være verdige til å bli forfulgt. Men når kristne igjen begynner å leve ut standarden for livet slik det beskrives i Det nye testamente og, for eksempel kaller synd for synd, vil omvendelse eller forfølgelse være en naturlig reaksjon fra denne verden som det alltid har vært. I stedet for å kose oss i vårt reir av midlertidig religionsfrihet, bør kristne forberede seg på igjen og bli oppfattet som den hovedskyldige av verdenshumanismen, dette moderne slaveri der man må ha det gøy, og den åpenlyse selvtilbedelsen, det feilaktige senter i universet. Det er derfor kristne kjenner og må kjenne den 'undertrykkende toleransen' fra en verden som har mistet alle absolutter og derfor nekter å gjenkjenne og adlyde sin Skaper, Gud, med Hans absolutte standarder. Koblet sammen med den voksende ideologiseringen, privatiseringen og åndeliggjørelsen av politikk og økonomi, vil kristne - snarere enn de tror - få sjansen til å bli lykkelig beskyldt for å være i ledetog med Jesus." (Wolfgang Simson: Hjem som forandrer verden. Prokla Media 2005, side 16-17)
I dette har Simson helt rett - og det er samtidig utfordringen til alle som vil ta Jesu ord på alvor.
Popularitet, og politisk korrekthet, behøver slett ikke være et godt tegn på at man er på rett vei! Kanskje heller tvert imot. Ekte kristen tro går mot strømmen. De første kristne opplevde forfølgelse. Det hørte med til deres hverdag, ja det var normalt kristenliv dengang. "Samme dag brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt utover bygdene i Judea og Samaria.
Mitt store spørsmål er om norske menigheter er forberedt på en forfølgelse? Vil den lokale menigheten du tilhører overleve? Uten lokale, med medlemmene spredt for alle vinder? Noen av dem kanskje fengslet, eller drept. Hva ville skje da? Vil man holde fast ved troen?
Jeg er redd flere av dagens norske menigheter ikke ville ha tålt en forfølgelse. Få er forberedt på at noe slikt vil kunne hende. Men det kommer til å skje - her også. Europa opplever allerede en gryende forfølgelse. Hvorfor skulle Norge holdes utenfor?
Wolfgang Simson, mannen bak boken "Hjem som forandrer verden" skriver at "kristne trenger å forberede seg nå for framtiden ved å utvikle en forfølgelsessikker ånd og enda mer en forfølgelsessikker struktur." Jeg tror han har helt rett. I denne boken skriver han noe jeg kan skrive amen etter:
"Bibelsk kristendom er en kraftig trussel mot hedensk gudløshet og syndighet, en verden som regjeres av grådighet, materialisme, misunnelse og alle slags demoniske etiske standarder, sex, penger og makt. Dagens kristne er i mange land ganske enkelt for harmløse og høflige til å være verdige til å bli forfulgt. Men når kristne igjen begynner å leve ut standarden for livet slik det beskrives i Det nye testamente og, for eksempel kaller synd for synd, vil omvendelse eller forfølgelse være en naturlig reaksjon fra denne verden som det alltid har vært. I stedet for å kose oss i vårt reir av midlertidig religionsfrihet, bør kristne forberede seg på igjen og bli oppfattet som den hovedskyldige av verdenshumanismen, dette moderne slaveri der man må ha det gøy, og den åpenlyse selvtilbedelsen, det feilaktige senter i universet. Det er derfor kristne kjenner og må kjenne den 'undertrykkende toleransen' fra en verden som har mistet alle absolutter og derfor nekter å gjenkjenne og adlyde sin Skaper, Gud, med Hans absolutte standarder. Koblet sammen med den voksende ideologiseringen, privatiseringen og åndeliggjørelsen av politikk og økonomi, vil kristne - snarere enn de tror - få sjansen til å bli lykkelig beskyldt for å være i ledetog med Jesus." (Wolfgang Simson: Hjem som forandrer verden. Prokla Media 2005, side 16-17)
I dette har Simson helt rett - og det er samtidig utfordringen til alle som vil ta Jesu ord på alvor.
6 kommentarer:
Wolfgang Simson skriver bl.a. om
" privatiseringen og åndeliggjørelsen av politikk og økonomi,"
Og han viser et alternativ der Jesu etterfølgere er skilt fra denne verden og har en annen økonomi - et annet fokus. Akkurat slik jeg nevnte i går hvor Anabaptisten Stuart Murray skriver om tienden som en ukristelig skikk. Wolfgang har også en bok om økonomi - jeg strever med den da den er på tysk:
"Der Preis des Geldes".
Da jeg for 7 år siden lese Simsons bok, som Bjørn Olav viser til, var hjertet mitt i brann - og det er det fremdeles - bok syntes jeg var en bekreftelse på en ensomme og smertefulle ild som i alle har har brunnet i mitt hjerte - men som har gjort meg til en utstøtt, en opprører, en spedalsk.
Samtidig som "ilden brenner" er jeg kanskje mindre sikker på saker og ting?
Det hører med til historien at de fleste av dem som for 10-20-30 erklærte meg spedalsk for å tro på bl.a. de tankene Simson nå har gitt uttrykk for har kommet tilbake og bedt om tilgivelse eller vist med sine handlinger uten å si noe: "Du er tilgitt, vi har glemt.."
Veldig interessant dette som du skriver, Tore, at Jesu etterfølgee er skilt fra denne verden og har en annen økonomi, et annet fokus. Dette er et emne som opptar meg mye for tiden. For man skal jo ikke lese så lenge i kirkehistorien før man ser en vanhellig sammenblanding av verden, økonomi og kirke. Det er også forferdelig å tenke på hva det har adstedkommet opp gjennom tiden. Et forhold er jo tiden etter Konstantin og frem til reformasjonen, men også etterpå har vi dette. Det har gjennomsyret kirkens historie nesten fra begynnelsen av, med Jerusalem menigheten som det hederlige unntak - og sikkert også de andre nytestamentlige forsamlingene. Og i dag ser vi det jo ikke minst innen enkelte trosforsamlinger, med en enorm og etter min mening kvalmende fokus på penger, velstand og framgang. Penger ser ut til å ha en kolossal makt over oss.
På et annet sted her på bloggen har jeg forøvrig stilt deg noen spørsmål vedrørende tienden, som jeg lurer på. Om du har ork er det fint å høre din mening om dem.
Ellers er jeg veldig glad for at du får den oppreisning du virkelig fortjener på mange områder av livet Tore.
Appropo dette med penger: Kan det være at avhengigheten av økonomisk støtte, gjør oss veldig sårbare i en forfølgelsessituasjon? Jeg tror det.
Jeg må si at jeg har tenkt mye av de samme tankene som deg om at vi må forberede oss på forfølgelse. For meg er det blitt veldig klar i det siste hvor viktig kjærlighetsrelasjonen til Jesus er. Å dyrke kjærlighetsrelasjonen med Jesus slik at Jesus blir det mest dyrebare jeg har, og å lære ham å kjenne på dypet, er det som vil bære når vanskelige tider kommer.
Takk for innspillet, Christianculture. Du har aldeles rett. Den første kjærligheten til Jesus er helt avgjørende. Uten den vil vi ikke overleve når trengselstiden setter inn. En av de som har understreket det veldig sterkt er Mor Basilea, en av grunnleggerne av De evangeliske Mariasøstre.
La oss be om å få være i den. Som du kanskje vet skal jeg tale på den nasjonale bønnekonferansen i Danmark i neste uke. Jeg kommer da til å bruke ditt innspill som en del av min undervisning om hvordan vi kan forberede oss på de vanskelige tidene som ligger foran.
Legg inn en kommentar