Jesu fødsel var ganske annerledes. Den var preget av armod, fattigdom. Av ei ung tenåringsmor og hennes litt eldre ektemann som ikke klarer å finne ly for natten.
Dette tenker jeg mye på denne julen. Det griper skikkelig tak i meg, og uroer meg når jeg tenker på glanbildene vi har skapt oss.
Men jeg tenker også på dette, og det forundrer meg og griper meg:
den sårbare Gud.
Gud som blir et barn, og som er helt avhengig av Maria og Josef. Han må mates, vugges i søvn, skiftes på, passes på. Han er avhengig av å høre deres stemmer, få del i deres kjærtegn. Det må ha vært en spesiell opplevelse for Maria å rugge det lille barnet frem og tilbake, for å stagge sår gråt, og vite at dette er verdens frelser!
Det burde gi oss alle håp om vi virkelig fikk se den sårbare, fattige Gud. Han kom for å redde oss. Bare en som er prøvd i alt kan forstå oss i vår armod, i vår fattigdom, i vår sårbarhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar