mandag, desember 25, 2017

Gode minner gjemt bak permer

I går ble jeg rørt til tårer. May Sissel, min kjære kone, har i djupeste hemmlighet arbeidet med å lage to minnealbumer som jeg fikk i julegave. Den første inneholder bilder fra min siste ordentlige fjelltur i mitt elskede Rondane, i 2005 eller var det 2006. Da var jeg frisk nok til å gjøre det jeg elsker så høyt, virkelige lange ut innover fjellvidda. Det var så sterkt å se disse bildene igjen. Nå er en slik tur historie. Slik sykdommen har utviklet seg, er nok dette en umulighet. Vemodig er det. Veldig vemodig. Men jeg har minnene gjemt i hjertet mitt. Så skal jeg se bilder og minnes.

Og så var det bilder av de flotte barna våre, Benedicte og Joachim, og noen av turene vi har hatt. Så sterkt å se de bildene igjen.

Den andre albumet handler om 2017 og inneholder bilder av mange av de menneskene vi har vært så heldige å møte, og fra noen av de taleoppdragene jeg har hatt. Jeg ser på disse bildene og kjenner på en så stor og djup takknemlighet. For hver og en av dem. Så mye disse menneskene betyr for meg. Vennskap er virkelig rikdom.

Men albumet innehold også andre minner: fra bryllupsdagen hvor May Sissel, Benedicte, Joachim og vår kjære svigersønn, Hans Olav, var ute for å spise sammen. Fra hagen vår, fra mitt favorittsted i nærområdet vårt, Eiktunet kulturhistoriske museum. Her var det bilder av Kvitsymre (jeg liker det nynorske navnet for hvitveis best), og selvsagt fra Kristi himmelfartskapellet.

Jeg kan ikke minnes at jeg er blitt mer rørt av en gave som denne noen gang. Jeg er så takknemlig for livet, for venner, for natur, for alt det som lever og gror, for alle som er glad i meg og bryr seg om meg, og som jeg får lov å dele liv sammen med. Men mest av alt er jeg så glad for Far, Han som elsker meg, omfavner meg, tilgir meg og holder meg oppe - også på de tunge sykdomsdagene.

Takk, takk, kjære May Sissel for denne gaven, og takk, takk til alle dere der ute som er glad i meg. Så rik jeg er.

Men jeg tenker også på dette: Gud samler også på minner. Han tar også vare på favoritøyeblikkene fra våre liv:

"De som frykter Herren, talte da sammen. Herren lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn." (Mal 3,16)

Hva slags minner tar Han vare på fra ditt liv, tror du? Hva er Hans minneverdige øyeblikk i ditt liv?


Billedtekst: Kirsebærtreet som vi planet når vi hadde vært gift i 15 år, har vokst seg stort, og blomstret så vakkert til bryllupdagen vår, 28.mai 2017.

Ingen kommentarer: