Den hellige historien viser jo at Herren ER trofast. Han holder fast ved sine løfter, de pakter Han har inngått med sitt utvalgte folk. Han er med andre ord til å stole på.
"Herren er god", skriver salmisten som er forfatteren av Salme 100 og legger til: "evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt." Det samme sier David, når han i Salme 103,17-18 skriver: "Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem."
"Herre," skriver David, "til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene." (Salme 36,6)
Det er erfaringsbasert teologi Maria serverer. Ikke teorier. Dette har hun erfart selv. I sin slekt. I sin nære familie. Maria vitner. Hun er et vitne om Guds trofasthet.
Og selvsagt er det faktum at hun skal bli mor en del av dette vitnesbyrdet om Guds trofasthet. Ja, mer enn det: Maria blir en del av oppfyllelsen av Guds løfter til Israels folk: løftet om Messias, befrieren. Dermed er det også et vitnesbyrd om Guds miskunn, Guds trofasthet.
For det var jo dette de ventet på! Israels trøst!
Gamle Simeon er et vitnesbyrd om denne djupe lengselen. Lukas skriver: "I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst." (Luk 2,25)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar