De samme svingene.
De samme bakkene.
Det har gått
nedoverbakke,
og oppoverbakke.
De har vært slitne.
De har svettet.
De har grått
og de har gledet seg
på høydene
- over blåne på blåne.
I århundrer har de gått
under det samme
stjernestrødde himmelhvelvet.
De har etterlatt seg spor.
Av levd liv.
Av hemmelighetsfulle tegn
- som bare den som er var nok ser.
Jeg kviler på en stein.
En pust i brattbakken.
Og ånder fred.
For mitt indre øye ser jeg dem
- de helliges pilegrimstog.
De er så nær.
Det er bare en hinne mellom
meg og Deg
- og evigheten.
Gjøvik 8.november 2019
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar