Den siste uken har jeg befunnet meg oppe på Golanhøyden. Hver kveld, når jeg har lagt meg til å sove, har det samme skjedd: jeg har kjent meg drevet til å be for de nordlige områdene av Israel, og det merkelige er at jeg har følt at jeg har vært oppe på Golanhøyden når jeg har bedt. Sammen med familien har jeg besøkt Golan to ganger, i 2002 og 2004. Det har lenge vært knyttet stor spenning til dette området, tusenvis av israelere er fordrevet og nå er et massivt angrep fra Hizballah på gang fra både Libanon, Syria og Irak. Det siste jeg har fått med meg er at det er skutt opp krysserraketter og droner fra Irak over det sørlige Golan.
Nå forstår jeg hvorfor jeg ble drevet til å be for dette området. Foreløpig har ingen menneskeliv gått tapt, bortsett fra i Libanon. Vi må fortsette å be og stride med de åndelige våpen vi har.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar