Samtidig som Aidan etablerte en klosterbase på Lindisfarne på 700-tallet, var en teolog og munk kalt Maximus Bekjenneren aktiv i den bysantinske hovedstaden i det østlige romerriket. Maximus motsto en kjetteri kalt monotelittisme* som fornektet Kristi guddommelige og menneskelige viljer. Dessverre, for ham, ble dette kjetterske synet favorisert av de bysantinske myndighetene inkludert keiseren som så det som et politisk verktøy for å forene fraksjoner over hele imperiet.
Maximus motsto dette synet fordi han kjempet tappert for Guds kjennskap gjennom Kristi menneskelighet og guddommelighet. Han mente dette var avgjørende for å beholde integriteten til Kristi person som fullt ut Gud og menneske. Dette satte Maximus i en svært farlig posisjon, og han ble fordømt som en trussel mot imperiets enhet. Dommen hans var å få tungen fjernet og høyre hånd kuttet av. Denne grufulle handlingen ble utformet for å tie munnen hans og stoppe hans evne til å skrive, bokstavelig talt kutte av hans evne til å kommunisere sannhet mot feil. Han døde like etter denne hendelsen i 662, og det er grunnen til at han kalles Maximus Bekjenneren fordi han led for sin trosbekjennelse.
Hva er poenget mitt? Det er tider da det koster å snakke sannhet, og politiske skikkelser vil ofte prøve å tausere våre forsøk på å forsvare Kristi integritet og Guds tilgjengelighet. Dette betyr virkelig fordi å fornekte Kristi menneskelighet og guddommelighet skaper en homogen Gud som er så vag og umenneskelig at vi ikke lenger har en Frelser for menneskeheten. Det begrenser også vår evne til å nå frem til Kristuslikhet selv om vi er begrenset av vår menneskelighet (en idé innenfor ortodoks spiritualitet kalt teose. Kirkefar, Athanasius oppfordret til at Gud ble menneske slik at vi kunne ta del i guddommelighet). Det er den perfekte, hele, fullstendige gjenopprettelse av Guds bilde i oss. Vi blir hvem og hva vi var ment å være.
Kanskje du tar et oppgjør med ideer som er en trussel mot Kristi integritet, og det gjør deg politisk upopulær. Vær sterk og stå fast, sannheten seier. Maximus ble rettferdiggjort atten år etter hans død, men med store offer for hans omdømme og liv. Maximus er en av de siste som ble anerkjent av både den ortodokse og katolske kirken som en kirkefar.
*Monotelittisme ble avvist og fordømt som kjetteri i 680–681 ved det tredje konsilet i Konstantinopel, det sjette økumeniske konsilet. Maximus ble frikjent og gjort til helgen.
- Scott Brennan. Oversatt av Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar