I går kveld talte jeg på menighetsweekend til Hamarkirken (Misjonssambandet) på Skogstad leirsted på Eina. Et 60-talls barn og voksne deltok. Jeg skulle dele om det å være nær, og i den sammenheng nevnte jeg korset jeg bærer i en lærreim rundt halsen. På lærreimen har jeg knyttet tre knuter som hjelper meg til å huske tre ord som beskriver den livsregel jeg lever etter.
De tre knutene som jeg har forpliktet meg på er: Enkelhet, sårbarhet og tilgjengelighet. For en tid siden spurte jeg Gud hvordan jeg nå, med de fysiske begrensningene jeg har kan leve i tråd med disse tre ordene. Da er det som jeg hører Gud si: Gjør deg tilgjengelig gjennom sårbarhet.
Vi lever i en tid hvor vi skal være så sterke, og suksess måles i hvordan vi lykkes. Men Gud er ikke så opptatt av menneskelig styrke. Den menneskelige styrken kan tvert imot være det største hinder for at Gud kan bruke oss, for da regner man ikke med Guds kraft som fullendes i svakhet.
Derfor vil jeg være tilgjengelig for andre i min skrøpelighet og sårbarhet, slik at jeg bedre kan identifisere meg med andre menneskers nød. Det handler ikke om hvor flink jeg jeg er, det handler ikke om å lykkes, og selv i min mislykkethet og skrøpelighet kan jeg tjene Guds hensikter med livet mitt.
Det var som alltid fint å være sammen med medlemmene av Hamarkirken. Et yrende liv for små og store. En raus forsamling hvor det er plass for alle. Det er tydelig at Gud er på ferde og gjør store ting i denne fine menigheten, hvor en god venn gjennom mange år, Andreas Karstad, er pastor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar