Denne dagen er det ganske nøyaktig 500 år siden den anabaptistiske bevegelsen ble født i Zürich i Sveits. Dette er dagen da den første troendedåpen fant sted blant dem som begynte å sette spørsmålstegn ved barnedåpen og folkekirken. Det er likevel ikke synet på dåpen som skulle definere døperbevegelsen. Den lutherske teologen og kirkehistorikeren Carl Fredrik Wisløff har i sin dogmehistorie påpekt at det som skiller det som skulle bli Reformasjonens tredje gren er synet på kirken. Mens de øvrige reformatoriske bevegelsene bygget på folkekirketanken, var anabaptistene opptatt av å være en disippelbevegelse hvor kun bekjennende kristne utgjorde menigheten. Døperbevegelsen sprang ut fra bibelgrupper, hvor Bibelen ble satt i høysetet. Det var etter grundige studier av Guds ord at en gruppe rundt reformatoren Zwingli fant frem til at de måtte forkaste barnedåpen. 21.januar 1525 møttes denne gruppen og lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro. En av dem som var med var en mann ved navn Conrad Grebel. Han var da omkring 27 år gammel og hadde ikke mer enn tre år igjen å leve. Han var en av byens ledende menn, og hadde fått en bra utdannelse ved universitetene i Basel, Wien og Paris. På grunn av økonomiske og personlige problemer avbrøt Conrad sine studier og i 1520 flyttet han hjem til Zürich. I Zürich var Zwingli den ledende presten og han hadde begynt sitt evangeliske program for å reformere kirken i byen. Conrad Grebel sluttet seg til kretsen rundt Zwingli, som besto av lokale prester og unge akademikere. De studerte Bibelen på grunnspråket og annen klassisk litteratur. Zwinglis innflytelse og Grebels egen bibellesning ledet fram til en personlig omvendelse og kursendring våren 1522. Conrad Grebel ble en hengiven etterfølger av Jesus.
Conrad Grebel fortsatte sine bibelstudier, og sammen med en gruppe andre likesinnede kom de blant annet fram til følgende konklusjoner:
1. De betonet en levende tro og at den måtte lede til et liv i kjærlighet og etterfølgelse.
2. De forkastet barnedåpen og argumenterte for at man bare skulle døpe troende mennesker.
3. De ønsket seg en forsamling som bygget på frivillighet, uten tvang og påbud av noe slag.
4. De så på nattverden som et enkelt fellesskapsmåltid til minne om Kristus.
5. De tok avstand fra bruk av våpen, vold og krig.
Iløpet av høsten 1524 ble dåpsspørsmålet sentralt ved at Zwingli mente at alle familier måtte døpe barna sine innen en uke. De som vegret seg for å gjøre dette skulle forvises fra distriktet. De forbød også Grebel og vennene hans å komme sammen for å snakke om dåpen.
På kvelden 21.januar 1525 kom de likevel sammen ca. 15 menn og kvinner hjemme hos Felix Mantz i det sentrale Zürich. Med stor beven og under bønn besluttet de seg til å ta det avgjørende skrittet. En mann ved navn George Blaurock ba Conrad om å døpe ham. Etter å ha blitt døpt, døpte George selv de andre på bekjennelsen av deres tro. Dermed var den anabaptistiske bevegelsen født og den spredte seg som en underjordisk husmenighetsbevegelse tross stor motstand. Døperbevegelsen ble forfulgt av både den katolske, lutherske og reformerte bevegelsen og tusenvis av mennesker ble drept på de mest bestialske måter, enten av sverdet, drukning eller de ble brent på bålet - ene og alene på grunn av sin tro og overbevisning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar