fredag, januar 31, 2025

Han leder meg til stille vann


Jeg befinner meg selv i Salme 23 denne morgenen.

"Han får meg til å legge meg ned i grønne beitemarker, han fører meg til stille vann, han forfrisker min sjel." Salme 23:2-3

Jeg hadde ikke skjønt hvor fokuserte ordene er i denne salmen. Det er en spesifikk bruk av hyrdebegreper. Ordene for "ligge" brukes om et dyr som strekker seg ut med alle fire bena foldet under. Det er en holdning for å stoppe og hvile.

Et annet eksempel er ordene "han leder meg" som er ett ord på hebraisk, nāhal som betyr "å lede til en vanningsstasjon." Dette er et bilde av hyrden som sørger for at sauene er godt vannet i stedet for dehydrert.

Vi ledes til "stille vann" som er et sted for hvile og stillhet midt i bevegelse og aktivitet. Resultatet av dette hvilestedet er en forfrisket sjel. Det er en følelse av å vende tilbake til oss selv, gjenoppdage hvem vi er. Dette skjer når vi blir ledet, det er en handling å følge gjeteren, først til grønne beitemarker i stedet for tørket gress, så til et sted å drikke dypt fra vannet, det er en brønn.

Vi kan spørre "hvordan oppdager jeg dette stedet for hvile og forfriskning?" Vi trenger å bli ledet og følge, være i stand til å gi bud til hyrdens veiledning og veiledning. Dette høres lett nok ut, men for de fleste av oss krever det en beslutning om å lytte til stemmen hans i stedet for de mange andre som griper oppmerksomheten vår.

"Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noe." Salme 23:1

Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Ingen kommentarer: