Da påskevennene ble pinsevenner

"Som solen skinner over alt, og du dog føler den varmer, som var du den eneste, slik kommer Helligånden til deg, som du var den eneste i verden'.

Slik uttrykte Basileios av Cæsarea seg på 300-tallet.

Jesus hadde bedt disiplene sine om å vente i Jerusalem: 'Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye'. (Luk 24,49)

Løftet ble innfridd - men først etter våkemøter på Øvresalen. Innfrielsesdagen kom med kraft:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale'. (Apg 2,1-4)

Jeg liker dette ordet 'plutselig'. Har vi med Gud å gjøre må vi alltid forvente at noe 'plutselig' inntreffer!

Gud griper inn! Inn i tiden, inn i historien. Fryktsomme påskevenner blir til djerve pinsevenner!

Gud holder det Han lover. Alltid! Løftet var gitt, disiplene hadde oppfylt sin del, og så øser Gud ut sin Helligånd! Som en stormende, mektig vind.

Med Gud skjer ting i stillhet, men også med bulder og brak!

Vi trenger pinseilden mer enn noensinne. En ild som brenner opp alt som ikke er av Herren, en ild som flammer og fyller og gjør oss til 'bærere av Den Hellige Ånd'. Tenk det!

Velsignet pinse!

Kanskje så mange som 15.000 på kne i Kungsträgården

Dette er sterkt! Kanskje så mange som 15.000 deltok på Jesusmanifestasjonen i Stockholm i dag!

Arrangøren er i hvert fall sikker på at mer enn 10.000 deltok.

Dagen begynte med at bederne fylte S:ta Clara Kyrkan kl.09.00. Etter hvert som dagen skred frem så regntunge skyer ut til å skape et utrivelig vær før selve bønnemarsjen skulle ta fatt, men når det store bønnetoget satte seg i bevegelse kl.13.00 var det opphold.

I forbindelse med stormøtet i Kungsträgården kl.1500 bar kristne motorsykkelgrupper inn trekors, samtidig som et nydelig klokkespill fra S:t Jakobs kyrka innledet det hele. Frelsesarmeen stile med orkester, og så fulgte en rekke talere og mye bønn. Her var alle trossøsken representert på kne i bønn til Gud om vekkelse for Sverige.

Vi gratulerer våre svenske trossøsken med det fantastisk flotte arrangementet, og sukker til Gud: måtte vi snart få oppleve noe lignende i Norge.

Foto: Världen i dag.

Norge har mistet en ruvende politiker: Jo Benkow er død

Norge har mistet en av sine mest toneangivende, ærlige, sannferdige politikere, ved Jo Benkows død i dag. Jo Benkow, som ble 88 år gammel, var den første jøden som ble valgt inn på Stortinget. Han var først stortingsrepresentant, og ble så stortingspresident. Ingen annen var mer verdig den stillingen enn ham.

Jo Benkow vil bli husket som en som som med stort engasjement kjempet for toleranse og humanitet. Norsk politikk blir ikke den samme uten ham. Ikke uten grunn kunne Store Norske Leksikon kåre ham til 'Århundres menneske'. Sannelig, det var han! Og han var aktiv helt til det siste:

I januar i år skrev Jo Benkow en kronikk i Aftenposten, hvor han stilte det meget betimelige spørsmålet: "Hvordan kan en europeisk kulturnasjon henfalle til industrielt folkemord?' Benkow var redd for at det samme kunne skje igjen.

Du finner kronikken her:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Det-kan-skje-igjen-6750137.html#.UZegBrU72Ah

Jo Benkows livshistorie var dramatisk. Hans farfar, Chaim Eliah Benkowitch, var keiserlig russisk hoffotograf    bosatt i Hroda i dagens Hvite-Russland. Faren forlot Russland på grunn av jødeforfølgelsene i 1905, mens moren kom fra Skottland, av jødiske foreldre som hadde immigrert fra Litauen.

Du kan lese mer om Benkows liv her:
http://www.dagen.no/2013/05/18/samfunn/mosaiske_trossamfunn/hoyre/stortingsrepresentant/132370
http://www.dagbladet.no/2013/05/18/nyheter/innenriks/politikk/27240426/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10110333

Spørsmål ved solefall

Når kvelden stunder på er det mange som benytter klokketimen før man sovner til å reflektere over dagen som nå snart er endt. Stiller man seg selv noen spørsmål og gjør seg noen refleksjoner vil ikke dagen bare gå bort som en røyk.

Fra boken "Benedictus - a book of Blessings' av John O'Donohue, har jeg hentet følgende spørsmål man kan stille seg, og som jeg har oversatt. Kanskje noen av disse spørsmålene vil hjelpe deg?

* Hvilke drømmer skapte jeg sist natt?
* Hvor somlet mine øyne idag?
* Når var jeg blind?
* Når ble jeg såret, uten at noen merket det? Hva lærte jeg i dag?
* Hva har jeg lest?
* Hvilke nye tanker besøkte meg?
* Hvilke forandringer har jeg merket meg hos de som står meg nær? Hvilke av dem har jeg neglisjert?
* På hvilket område har jeg neglisjert meg selv?
* Hva startet jeg på i dag som jeg kan fortsette med?
* Hvordan forløp samtalene mine?
* Hva gjorde jeg i dag for de fattige og marginaliserte?
* Husket jeg de døde i dag?
* På hvilken måte kunne jeg eksponert meg selv på en slik måte at det skjedde noe annerledes?
* Tillot jeg meg selv å bli elsket?
* Hvem var det i dag som jeg var sammen med hvor jeg følte at jeg var mest meg selv?
* Hva berørte meg i dag? Hvor djupt inntrykk skapte det?
* Hvem så meg i dag?
* Hvilke besøk hadde jeg fra fortiden eller fra fremtiden?
* Hva forsøkte jeg å unngå i dag?
* Hvorfor ble jeg gitt denne dagen?

FOTO: Image (C) www.martin-liebermann.de. Prints and posters of this image is for sale at: http://fineartamerica.com/featured/a-road-reflecting-the-evening-sky-martin-liebermann.html

Erstatningsteologiens opprinnelse, del 6

Det var etter at muslimene ødela Gravkirken i Jerusalem, at tanken om å 'befri' Det Hellige Land begynte å vokse fram. Også mange andre kirker ble ødelagt på ordre fra kalifen El Hakim.

Men det er interessant å merke seg at når man i Vest fikk høre om disse ødeleggelsene, så var det jødene som fikk skylda!

Kanskje ikke så merkelig all den stund kirkene var influert av Erstatningsteologien. Hendelsene i Israel ble en anledning til å angripe den jødiske befolkningen i Europa. Voldsomme jødeforfølgelser brøt ut i Worms, Mainz og Köln, og titusentalls jøder ble massakrert.

Det første korstoget
27.november 1095 ga pave Urban II (1088-1099) befaling om det første korstog. Det hele begynte med at folk vendte seg mot jødene som levde blant dem. En del jøder reddet livet ved flykte fra mobben, andre tok heller sitt eget liv enn å falle i hendene på den opprørte folkemengden.

Også det andre korstoget rammet jødene på denne måten, og kirkelige ledere sto i første rekke for å egge pøbelen til å bekjempe jødene som 'den kristne troens fiende'.

Abbed Peter av Cluny oppildnet de kristnes hat med blant annet disse ordene:

'Med hvilken nytte er det i å oppsøke og bekjempe den kristne troens fiender i fjerne land, når de syndige og spottende jødene, som er langt verre enn sarasenerne (muslimene) - ikke i fjerne land, men her midt i blant oss så uhemmet og ustraffet håner Kristus og alle den kristne kirkes sakramenter ... Når vi må avsky sarasenerne, som lik oss bekjenner at Kristus ble født av en jomfru og som er enige med oss i mye av det som gjelder Ham, dog ikke at Han er Gud og Guds Sønn ... og setter Hans død og oppstandelse i tvil ... hvor mye mer må da ikke jødene avskys og hates, de som helt og holdent fornekter Kristus og den kristne troen, og som forkaster, spotter og håner jomfrufødselen og alle sakramentene som er til frelse for hele menneskeheten. Jeg sier ikke dette for å skjerpe kongenes eller de kristnes sverd til deres død ... Gud vil nemlig ikke at de skal utryddes fullstendig, men at de skal spares til større kval og fornedrelse, til et liv verre enn døden, lik brodermorderen Kain'.

Resultater av denne talen var nye, grusomme jødeforfølgelser, pinsler og mord.

(fortsettes)

Endelig gladmelding fra Aserbajdsjan - to baptistpastorer slipper å betale 'monster-bot'

Endelig kan jeg komme med en gladmelding fra Aserbajdsjan! Det er lenge siden sist. Situasjonen for baptistene i landet er som kjent svært vanskelig.

Men - etter å ha klaget over de høye bøtene de er blitt idømt, har myndighetene etter en rettslig kjennelse, måtte frafalle bøtene pastor Zaur Balaev, her sammen med kona, og pastor Hinayat Shabanova, var ilagt.

De to baptistpastorne har sitt virke i den nordøstlige Zakatala distriktet av Aserbajdsjan. Både Balaev og Shabanova har forsøkt å få registert menighetene de er pastor for siden 1994, uten å lykkes. At de nå slipper å betale den store boten betyr ikke at de er fri til å holde gudstjenester. Fordi de ikke er registret som menighet kan de heller ikke lovlig feire sine gudstjenester.

Sakene deres ble behandlet av rettsystemet 25. april. Årsaken til at myndighetene måtte frafalle bøtene var myndighetenes egen sendrektighet i sakens anledning. Saken skriver seg tilbake til november 2012, mens den første rettslige høringen fant sted i mars i år. I følge aserbajdsjanske lover skal det ikke gå mer enn to måneder fra noen siktes før saken kommer opp for retten.

De to baptistpastorene skulle ha betalt hver for seg 1.500 Mansrats eller 11.000 norske kroner, hvilket ville ha vært helt umulig for dem. Gud hører bønn!

Katolsk prest i Avignon i Frankrike banket opp av islamister

Mandag kveld ble den katolske presten, fader Gregorie (til venstre på bildet), angrepet på åpen gate av fire menn av nord-afrikansk opprinnelse, og slo og sparket ham til han pådro seg nesebrudd, ribbensbrudd og skader i ansiktet.

Angrepet skjedde i det som nå kalles 'den arabisk-islamske sonen' i  byen Avignon, i det sørlige Frankrike.

Fader Gregorie tilhører en katolsk orden ved navn St.Johannes, og han gikk i ordensdrakt. Det var derfor ingen tvil om hvem han var. Det var medlemmer av denne ordenen som kom ham til hjelp, men da var fader Gregorie besvimt av skadene han pådro seg.

Monsignor Jean-Pierre Cattenoz, erkebiskopen av Avignon (til høyre på bildet), holdt tirsdag en pressekonferanse om hendelsen. Erkebiskopen ba da om at det nå må iverksettes sikkerhetstiltak i distriktet Saint Ruiff, på grunn av mange tilfeller av angrep på katolske prester eller ordenbrødre. Bydelen som er kalt opp etter en katolsk helgen, er i dag en 'arabisk-muslimsk' region av Avignon. Her er det sharia som gjelder.

I morgen samles svenskene på kne i Kungsträgården

Det er i Stockholm man burde ha vært i morgen, for å stå sammen med våre svenske trossøsken i den store Jesus-manifestasjonen, som siden 2008 har funnet sted i svenskenes hovedstad. Da kommer tusenvis av svensker fra alle trossamfunn sammen i Kungsträgården for å bøye kne i bønn for Sverige.

Til den første Jesusmanifestasjonen kom det 13.000, de senere årene har antallet ligget mellom 15.000 og 25.000.

Jeg undres på hvorfor vi ikke klarer å gjøre noe lignende i Norge. Det vil si: vi har gjort det, men så ble det stille. Veldig stille. Er det fordi vi liker å være 'kongen på haugen' og har så store markeringsbehov hver for seg, at vi ikke klarer å gå sammen om noe? La oss stå sammen med våre svenske trossøsken denne dagen og be om en vellykket Jesusmanifestasjon! Jesus for Sverige!

Det er en som  ikke blir med i Stockholm: Göteborgs biskop Per Eckerdahl. Han velger heller Pridefestivalen.

En profetisk røst i Sverige, pastor Stanley Sjöberg, skriver om dette på sin Facebook profil i dag:

"Världen Idag berättar om hur Göteborgs biskop Per Eckerdahl planerar att vara med i Pridefestivalen, men inte i Jesusmanifestationen. Han "kommer ut" med detta i en tid när kristendomen i Norden behöver kyrkoledare som vågar bekänna sin tro med övertygelse. I samma tidning idag (13 maj) redovisas en opinionsundersökning i alla muslimska länder, där i genomsnitt 80% av befolkningen vill införa sharialagar med brutala straff för människor som begår moraliska felsteg och med dödsstraff om någon blir kristen. Jesusmanifestationen på lördag, den 18 maj i Stockholm, borde ha större uppslutning än Pridefestivalen. Men just nu triumferar de som nedväderar Jesus, ifrågasätter Bibeln och hellre ger sitt stöd till antikristna idéer."

Foto: Världen i dag

Storfint besøk i Bose klosteret

Bose klosteret i Italia er en fargerik plante i Guds hage, og denne uken fikk de 'storfint' besøk:

Først av den økumeniske patriarken, Bartoholomeos, og så i går av kopternes nye pave, Tawadros II, her fotografert sammen med prior for Bose klosteret, Enzo Bianchi.

Bose klosteret er økumenisk, og ble grunnlagt i 8.desember 1965. Det ble begynte med noen studenter i byen Turin som møttes i Bianchi's studenthybel for å be tidebønner og studere Bibelen. Gruppen fikk etter hvert navnet 'den lille flokken'. Flere av gruppens medlemmer ville gjerne grunnlegge et kloster, og de gikk sammen om å kjøpe til hus i Bose. Men når de endelig ta steget, var det bare Enzo som flyttet dit.

Enzo Bianchi, eller broder Enzo som han kalles til daglig, levde tre år i ensomhet før tre menn og en kvinne sluttet seg til ham. Vi skriver året 1968, det er oktober måned. To av de som sluttet seg til den gryende kommuniteten var katolikker, tre protestanter. I dag lever det drøyt 80 munker her, de fleste er katolikker, men noen tilhører også protestantiske og ortodokse tradisjoner. Spiritualiteten i Bose preges av Lectio Divina.

Medlemmene av kommuniteten i Bose starter morgenbønnen klokken seks, men da har de allerede lest sin Bibel og bedt sine personlige bønner fra klokken 0430. Etter en kort frokost og et morgenmøte som tar for seg dagens praktiske gjøremål, begynner dagens arbeid kl.08.00. Det varer til kl.17.00, avbrutt av middagsbønn og lunsjpause. Det er kveldsbønn klokken kl.18.30 og så middagen som er det eneste måltidet som ikke inntas i stillhet. Men fra klokken 20.00 er det stillheten som råder, med personlig bønn og bibelstudium.

Det er et godt samarbeide mellom Bose klosteret og den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby. Peter Halldorf, som har besøkt Bose en rekke ganger, har ved en anledning sagt: "Det unike med Bose er at de kombinerer protestantenes kjærlighet til Ordet med de ortodokses sans for ikoner og katolikkenes bevissthet for tradisjonen'.

(Foto: Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby)

Libaneser fikk 300 piskeslag og seks års fengsel for å hjulpet en kvinne til tro på Jesus

En libaneser har fått 300 piskeslag og seks års fengsel for å ha hjulpet en kvinne fra Saudi-Arabia til tro på Jesus, og flykte fra hjemlandet.

Dommen ble felt i Khobar, som ligger i den østlige delen av landet, lokalisert på kysten av Den persiske Gulf. Mannen fra Libanon har hjulpet en ung kvinne ved navn Maryam med å flykte til Sverige for å finne et trygt oppholdssted der.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i Saudi Arabia. Maryam har kritisert kongedømmet i Saudi-Arabia for deres jødehat og hat mot kristne. Dette i følge den engelsk-språklige avisen Saudi Gazette. Avisen som utgis i Jeddah, skriver at Maryam 'ble forelsket i det religiøse etter at hun fant fred i kristendommen'.

Etter at Maryam ble en kristen, ble hun en svært brennende kristen, og ville ikke ha overlevd om hun hadde forblitt i hjemlandet. Advokaten som representerer Maryams familie, Hmood al-Khalidi, sier at familien er svært tilfreds med den straffen libaneseren fikk.

La oss i dag be for Maryam, og for libaneseren som nå sitter i fengsel. Måtte de begge bli bevart i troen på Herren Jesus.

Etter kristendommen - hva da?

Carmen Andres har skrevet en svært interessant artikkel om troen i tiden 'etter kristendommen's tid', så jeg har valgt å oversette deler av den til norsk:

"Vår kultur gjennomgår en bemerkelsesverdig etter-kristen endring. Pew Research fortsetter å føre en oversikt over det voksende antall som ikke hevder noen religiøs tilhørighet. Nylig kunne Barna Group offentliggjøre en studie som evaluerer 15 mål av ikke-religiøsitet som indikerer at 37 prosent av dagens amerikanere er såkalt 'etter-kristne'. Vår kultur beveger seg bort fra et språk vi deler og forestillinger av kristendom. Kirken slik vi kjenner den blir mer og mer marginalisert.

Jeg kjemper med hva det innebærer. Hvordan deler vi evangeliet i en kultur som i stadig økende grad er uinteressert i Gud og religion? Og hva betyr det å være kirke i dagens kultur? Vil vi bruke denne endringen til å fornye og gjenreise til våre nytestamentlige røtter?

Jeg er oppmuntret av det voksende antall anabaptistiske stemmer som blir en del av den store samtalen som nå foregår på tvers av teologiske tradisjoner. Jeg er spesielt oppmuntret av den innblanding og omfavnelse av anabaptistiske stemmer i evangelikale tradisjoner, noe jeg var vitne til i forbindelse med samlingen kalt Missio Alliance i Washington i forrige måned.

Missio Alliance er en bevegelse blant nord-amerikanske evangelikale som ønsker å gripe fatt i disse utfordringene og som tilbyr teologisk såvel som praktisk hjelp. De som organiserte  og sto bak konferansen var velkjente tenkere som Dallas Willard, Scot McKnight, som identifisers som anabaptist og Alan og Deb Hirsch, så vel som anabaptistiske stemmer som Christine Sine fra Mustard Seed og pastor Bruxy Cavey fra Meeting House, en inovative Brethren in Christ kirke i Toronto.

Noe av det som kom ut av denne samlingen var dette:

* Vi må være forpliktet på Skriftens autoritet
* Behovet for et robust evangelium som er større enn 'bare' å snakke om frelse
* Behovet for et fellesskap som deler det man har med hverandre
* Behovet for å understreke åndelig dannelse og disippelgjøring
* En menighet som er misjonsfokusert
* Behovet for en menighet som setter til side etniske, kjønnsmessige og etniske forskjeller
* At Jesus er Herre må bli sentrum for alt

Selv om disse punktene ikke er unike for anabaptister, så er disse forpliktelsene noe som som gir djup gjenkjennelse for oss som står i denne tradisjonen'.

Så langt Carmen Andres.

Carmen Andres skriver også om den våknende interessen for anabaptismen i mange ulike kirkelige tradisjoner. Måten å tenke menighet på fascinerer stadig flere, hvor fokus er på et fellesskap som deler, som er opptatt av sosial urett, som ønsker å se Bergprekenen levd ut i praktisk hverdagslig kristent liv.

I Dostojevskij's fotspor i St.Petersburg

Johannesakademin og Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby arrangerer en reise til St.Petersburg til høsten i Fjodor Dostojevskij's fotspor.

Den reisen skulle jeg så gjerne ha vært med på, men da må det skje noen fysiske og økonomiske under underveis!

Jeg har hatt gleden av å besøke St.Petersburg flere ganger. Det er en av de vakreste byene jeg kjenner. Å vandre nedover Nevskij Prospekt og se på menneskene og de flotte bygningene er noe jeg godt kunne trives med! Og så er Fjodor Dostojevskij en av mine favorittforfattere, fra jeg stiftet bekjentskap med ham da jeg var i tenårene.

Denne reisen er datofestet til 29.august til 1.september.

Programmet for reisen finner du her:

http://ekumeniskakommuniteten.se/aktuellt/files/2013/05/St-Petersburg-2013.pdf

Så er det bare å håpe at noen nordmenn slår seg i lag med svenskene og får denne gode opplevelsen sammen!

Ny form for forfølgelse av kristne i Kasakhstan

En ny form for forfølgelse av kristne har oppstått i Kasakhstan. Den går ut på å ramme kristne og kompromittere dem. I et av disse tilfellene har en pastor tatt saken til rettsapparatet i håp om å få stanset dette.

Det var 30.mars i år at pastor Igor Andreikin var sammen med syv andre pastorer på en offentlig sauna. Senere skulle de bli klar over at en for dem ukjent mann, fra en for dem ukjent lovmyndighet, hadde forsøkt å overtale betjeningen på saunaen til å være med på en sammensvergelse. De skulle så ha sluppet inn prostituerte inn til de pastorene som var alene i saunaen. Så skulle politiet dukke opp og avsløre at mennene var sammen med de prostituerte, og dermed stille pastoren og mennene i vanry, og gjøre det umulig for dem å fortsette sin tjeneste som pastorer i landet.

En av de som var tilstede denne dagen, pastor Medvedev, har senere oppdaget at noen kontaktet saunaens ledelse før pastorene ankom stedet. Han hadde bedt dem tillate at to unge prostituerte ble sluppet inn. Denne personen hadde overfor de ansatte ved saunaen understreket at en viktig aksjon var under oppseiling . Han kjente altså til at disse pastorene hadde booket saunaen, og at bare de ville være der!

Dette betyr at det kasakhiske sikkerhetspolitiet har gode informanter og at denne må ha tilgang til den innerste krets blant pastorene.

La oss huske å be for våre hardt prøvede trossøsken i Kasakhstan.

Erstatningsteologiens opprinnelse, del 5

Jeg skrev i går at denne artikkelen ville bli den siste i denne serien. Det kan jeg ikke holde. Når man skal ta for seg erstatningsteologien og de følger den har fått for kirkenes behandling av jødene, så kan jeg ikke unngå å skrive om det syttende konsilet i Toledo i Spania:

I Spania kom de første befalingene om tvangsdåp av jøder allerede på 600-tallet. Her fikk kirken og staten sammen om å undertrykke jødene på alle tenkelige og utenkelige måter. Når så jødene forsøkte å flykte fra sine kirken eller myndighetene ble det ansett som landsforræderi.

Fra det syttende konsilet i Toledo (694), heter det:

'Man vet at jødene er besmittet gjennom gudsbespottelsens aller verste kjennetegn, gjennom utøselsen av Krisi blod er de besudlet, og gjennom skjendige meneder, besmusset, derfor skal de få jamre seg over en hard og streng straff som står i forhold til alle deres forbrytelser ... Kong Egica, vår fromme og gudfryktige konge som er tent av den fromme troens ild, vil ikke bare gjøre gjengjeld, for den vanære som er tilført Kristi kors, men er også fast bestemt på å straffe jødene på strengeste måte for deres planer om å forderve hans folk og fedreland. Derfor befaler han at alle deres eiendommer skal konfiskeres og alt de eier, skal overføres til statskassen. Disse troløse selv likesom deres hustruer, sønner og annet avkom, skal bannlyses fra sine boplasser og for alltid spres til alle Spanias provinser, og i evig trelldom skal de tjene sine herrer ... Vi befaler også at deres barn, av begge kjønn, fra de er syv år gamle ikke lenger får bo hos sine foreldre, og heller ikke opprettholde noen forbindelse med dem på andre måter. De herrer som mottar dem, skal la dem oppfostres av meget pålitelige kristne, slik at mennene gifter seg med kristne kvinner, og kvinnene gifter seg med kristne menn. Verken foreldre eller barn skal under noen som helst omstendighet få anledning til å utøve den jødiske vantro, eller på annen måte holde fram i sin villfarelse'.

Det er nesten så man ikke tror hva man leser, men slik behandlet Den romersk-katolske kirke i Spania de jødene som bodde der. Det er heller ikke vanskelig å se hvilket forbilde dette skulle bli for nazistenes behandling av jødene senere:

1. De skal straffes hardt og strengt.
2. Deres eiendommer skal konfiskeres
3. Deres kvinner og barn skal bannlyses
4. De skal fordrives
5. Deres barn skal tas fra dem
6. Barna skal tvangsdøpes og bli en del av den kristne kirke.

Og kongen? Jo, han er from og gudfryktig og er tent av troens brann!

Dette vedtaket har intet å gjøre med apostolisk kristen tro.

Underviser om Jesusbønnen på MF

Med knapt hørbar stemme setter jeg meg i bilen for å kjøre inn til Oslo. Ved 12.00-tiden i dag skal jeg undervise om Jesusbønnen for studentene.

Det har jeg sett veldig fram til, og ber Herren om å gi meg den styrke jeg trenger for dagen i dag.

Det er spennende å se hvordan stadig flere griper Jesusbønnen, og gjør den til sin. Enten de bruker den av og til eller de har gjort den til sin faste bønnepraksis. Derfor er det et stort privilegium å få undervise om denne bønnen som er blitt meg så kjær til studentene ved Det teologiske Menighetsfakultetet.

Ny iransk kristen fange nektes operasjon - er kritisk syk og kan dø

Nok en kristen fange i Iran er i en svært kritisk tilstand helsemessig og blir nektet legetilsyn.

Denne gangen dreier det seg om Vahid Hakkani (bildet), som soner i Adel-Abad fengselet i byen Shiraz.

Vahid Hakkini har vært fengslet siden februar i 2012, og fengselslegen til tilkjennegitt at han øyeblikkelig trenger å bli lagt inn på sykehus i det han må gjennom en operasjon. Men han blir nektet dette av fengselsmyndighetene, som ennå en gang krenker elementære menneskerettigheter. Hakkani har indre blødninger i fordøyelsessystemet, og er svært syk.

Mohabat News rapporterer at situsajonen er svært kritisk, og Hakkani vil dø om han ikke får adekvat behandling. La oss be om at han må få det.

Satte jødisk gravlund i stand

I serie artikler her på bloggen har jeg skrevet om erstatningsteologien og om jødehatet, og sammenhengen som kan påvises historisk mellom disse.

Med den skrekkelige historien Kirken kan vise til, med alt hat, tvang, vold og død den har forårsaket på Jesu navns vegne (!). med hvilken troverdighet kan den formidle Gud kjærlighet til jødene?

Jeg har en god venn i Romania. Han heter Victor Otet og er en ortodoks kristen. Han tilhører Herrens Arme, som er som en karismatisk indremisjonsbevegelse innen Den rumensk-ortodokse kirke. I nærheten av der Victor bor, i det nordlige Romania, finnes det en jødisk gravlund. Med tiden hadde den forfalt. Gravsteinene var veltet, gjerdet rundt nedtrampet, det vokste gress og villniss over alt. De som skulle stelle gravene var for lengst døde.

Victor har med årene fått en slik djup kjærlighet til det jødiske folk, skapt av Bibellesning og ved Den Hellige Ånd, og en dag bestemte han seg: Han ville sette gravlunden i stand! Og etter mye fysisk slit har han fått det til. Alle graver er stelt. Gresset er slått. Gravsteinene satt opp slik de skal, gjerdet reparert.

Og Victor har gjort dette alldeles gratis.

Dette er å gjøre kjærlighetsgjerninger, og gjennom dem kan sløret foran deres øyne tas bort, og de kan finne Messias Jesus.

Tenk om det var flere kristne som Victor! En mann som bygger broer og skaper forsoning og bringer fred!

Bildet er ikke gravlunden Victor satte i stand, men er en jødisk gravlund et annet sted i Romania.

Spennende kvinnekonferanse i Hannover

Konferansen arrangert av Unionen av europeiske baptistkvinner finner sted hvert fjerde år. Konferansen holdes for å styrke fellesskap kvinner imellom, for refleksjon og for studier. I år arrangeres konferansen i Hannover i Tyskland i tiden 30.mai til 2.juni. Årets hovedtaler er Raquel Contreras fra Chile, som er president for Unionen av europeiske baptistkvinner, dette året.

Hun skal tale om Peninna og Hanna - kvinner som led av depresjon, som var slitne, frustrerte, som ikke følte seg verdsatt, men som i Guds øyne var høyt elsket. Videre skal hun tale om relasjonen mellom Hanna og ektemannen Elkana og om hennes egen vei til Gud. Raquel Contreras begynte nemlig å gå i kirken, uten mannens tillatelse, og det er ikke spøk med hennes kulturelle bakgrunn.

Kvinnelederen for Baptistenes Verdensallianse, Patsy Davis, skal også tale. Hennes tema handler om kvinnens situasjon i dagens Europa.

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 8

Jesus kom for å forkynne 'Evangeliet om Guds rike', men hva er så dette riket?

I trosdokumentet til Elmendorf Christian Community, en anabaptistisk kommunitet i Minnesota, har jeg funnet en god definisjon, som jeg har oversatt:

"Gjennom omvendelse og ved å forsake våre synder, gjennom tro, gjennom Guds Ånd som faller på oss og gir oss nytt liv med Jesus som oppsto fra de døde, kan vi gå gjennom den trange porten som fører inn i Hans rike. Vi kan bli arvinger av det evige liv gjennom Ham, og motta løftet om å regjere med Ham - etter alle tings gjenopprettelse - i nye himler og en ny jord hvor rettferdighet bor.

Vi gjenkjenner Guds rike (det himmelske riket) i de første stadier av fred, rettferdighet og nåde som allerede er etablert på jorda. Hvor som helst menn og kvinner, som tror på Jesus og følger Ham, gamle, unge og barn, lever i fred og likhet - når de gir seg selv for andre slik Jesus gav seg selv for dem - kommer Hans rike. 

Men vi tror at det vil komme i en større kraft og herlighet enn vi er i stand til å beskrive når Jesus kommer tilbake. Vi gir oss selv og alt hva vi har til proklamasjonen av de gode nyhetene om dette Riket, og forventer å leve, arbeide og tilbe med Jesus i dets himmelske kjærlighet og lys for evig.

Vi elsker Jesus, vår helt, som overvant Satan og gav oss evig liv. Vi ønsker å kjempe sammen med Ham, følge Ham i en hver bevegelse Han gjør, og lar Ham fylle av Hans Ånd slik at vi blir overvinnere. Vi står sammen med alle som tar stilling og kjemper for Jesus og Hans rike på jord (men vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, med ved Ånden".

(fortsettes)

Erstatningsteologiens opprinnelse, del 4

Bernhard av Clairvaux (bildet) er en av de mest innflytelsesrike munkene som noen gang har levd. Man berømmer ham for han store kjærlighet til Gud og mennesker. Men Bernhard har også en annen side. Han anklaget hele det jødiske folk for å vise 'en dumhet som var helt bestialsk, og mer enn bestialsk', 'en intelligens som var rå, tett og nærmest treg' og årsaken til dette var at 'de fulgte ikke Herren'.

I følge Bernhard var det ingenting i jødene som 'ikke var grovt eller rått, enten det er snakk om deres yrke, eller deres tilbøyeligheter, deres forstand eller til og med deres ritualer når de tilber Gud'. De var 'som en rase som ikke hadde Gud til far, men som var av djevelen, og som mordere på samme måten som han som var en morder fra begynnelsen'. (Malcom Hay: The Roots of Christian Anti-Semitism, Oxford University Press, 1983, side 54-56)

Det ser ut til at den godeste Bernhard av Clairvaux, og de andre kirkelederne jeg har nevnt så langt i denne artikkelen helt har glemt hva Guds ord sier om den som hater: "Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg'. (1.Joh 3,15)

Peter den høyverdige
En av de samtidige med Bernhard av Clairvaux var Peter den høyverdige. Han var 'kjent som en av mest saktmodige av alle mennesker, et eksempel på kristen nestekjærlighet'. Nå kan en virkelig spørre om det er mulig å gi en slik karakteristikk av et menneske, når en blir kjent med hans jødehat:

'Dere jøder, jeg henvender meg til dere. Dere som til denne dag fornekter Guds Sønn. Hvor lenge, elendige vrak, skal dere la være å tro på sannheten? Jeg tviler virkelig på om en jøde kan være menneskelig... Ut fra hulen fører jeg et uhyrlig dyr, og stiller det i gapestokken på verdens amfiteater, til beskuelse for alle mennesker. Jeg tar deg fram, du jøde, du brutale dyr, til beskuelse for alle mennesker'. (Malcom Hay: The Roots of Christian Anti-semitism, Oxford University Press, side 57)

Pave Innocent III
Han var kanskje ikke så uskyldig som navnet hans skulle tilsi:. I følge ham var jødene dømt til evig slaveri, fordi de korsfestet Jesus:

'Jesu Kristi blod roper ut mot jødene. Likevel bør de ikke drepes, så ikke det kristne folk skal glemme den guddommelige lov. Men de bør forbli omstreifere på jorden, helt til deres ansikter blir fylt av skam'. (Malcom Hay, side 76 og 81)

Den katolske kirkehistorikeren, Malcom Hay, beskriver hva dette utsagnet fra pave Innocent konkret innebar: "Handelsboikott, sosial utfrysing, forvisning fra alle betrodde stillinger og stiller som innebar makt, var de viktigste økonomiske våpnene som pave Innocent klarte å bruke på en effektiv måte mot dem'.

Artikkelserien avsluttes i morgen med fokus på Martin Luther og jødehatet.

(fortsettes)