Walter Beuttler - en mann som levde med Herrens manifesterte nærvær, del 1

Walter Beuttler (bildet) har vært et ukjent navn for mitt vedkommende. Det var gjennom en å bli kjent med Wade Taylor, en mann med en anerkjent profetisk tjeneste, at navnet dukket opp. Og det Wade Taylor kunne fortelle gjorde meg veldig nysgjerrig:

Walter Beuttler var en mann som 'kjente og vandret med Herren som få andre', for å bruke Wade Taylors ord. Taylor som var student ved den bibelskolen hvor Walter Beuttler underviste forteller at 'Herren åpenbarte seg selv og beveget seg i livene til de studentene som lyttet til hans undervisning. Som et resultat ble jeg både utfordret og forandret'.

Walter Beuttler levde svært nær Herren i bønn, og han oppmuntret gjerne sine studenter til å bruke tid med Herren i stillhet for å lære Hans stemme å kjenne. Han talte ofte om å tilbringe 'kvalitetstid til å vente på Herren'.

Walter Beuttler var født i Tyskland i 1904, men i 1925 emigrerte han til USA. I 1931 var han ferdig uteksaminert fra Central Bible Institue og i årene 1939-1972 underviste han ved Eastern Bible Institute. I forbindelse med en vekkelse ved skolen i 1951 opplevde Beuttler at Gud kalte ham til 'å gå for å undervise nasjonene' og i 22 år reiste han verden rundt for å forkynne Guds ord. Han pensjonerte seg i Shaverton, Pennsylvania, sammen med kona Elisabeth. Der fortsatte han sin tjeneste til Herren hentet han hjem i 1974.

Han talte ofte om 'Guds manifesterte nærvær' og 'Guddommelig ledelse'. Ikke som en teori, men som erfart liv. Walter Beuttler levde i det overnaturlige og mennesker som møtte ham glemte det aldri. Til å begynne med kunne de nok oppleve ham som en ganske ordinær mann, men han etterlot seg noe av Guds nærvær der han kom som var til å ta og føle på.

I tiden fremover kommer jeg til å presentere glimt fra hans spennende vandring med Herren. Jeg tror de fleste av oss har mye å lære av dette.

(fortsettes)

Vi må leve i daglig syndsbekjennelse og omvendelse

En underlig lære brer om seg i visse deler av kristenheten. Den handler om at man ikke lenger har synder som skal bekjennes, ei heller trenger man å omvende seg.

Talsmennene for denne nye nådelæren uttrykker seg på en slik måte at det de sier ligner til forveksling den apostoliske troen slik den åpenbares for oss i Det nye testamente, men den avviker også på flere punkter. Ikke minst har denne læren ført til en apati og passivisering av mange kristne.

Interessant nok - denne læren forfektes IKKE i Kina - som opplever kirkehistoriens største vekkelse. En av de mest kjente talsmennene for denne vekkelsen er broder Yun (bildet) eller 'Den himmelske mannen'. Hans historie om den dramatiske flukten fra Kina er kjent for de fleste.

Broder Yun har skrevet en bok hvor mye av den undervisningen han gir rundt omkring på de mange møtene han har, er samlet.

Det er en veldig interessant bok av flere grunner.

Marie Monsen:
Han innleder den med å skrive om omvendelsen - ikke som et engangsfenomen slik enkelte av de nye nådelærerne hevder - men som noe som skjer daglig. Og spesielt interessant for oss nordmenn er at han innleder dette kapitlet med å fortelle om Marie Monsen. Broder Yun kaller henne 'en av de største misjonærene i Kina i det 20.århundre'. Årsaken til at han trekker henne frem i denne boken er hennes radikale forkynnelse.

'Monsen hadde et hovedbudskap som hun forkynte over alt hvor hun kom. Hun lærte at skulle man være en etterfølger av Kristus måtte denne personen først grundig omvende seg fra sine synder. Hun mente ikke med dette at folk folk skulle bekjenne sine synder og be om tilgivelse - og så var det nok i seg selv. Det var bare første steg. Det hun mente var at hele deres liv, ønsker, motiver og planer måtte overgis til Gud. Selvlivet hos hver kristen må dø og ens fortid, nåtid og fremtid må fullstendig overgis til Herren Jesus Kristus'. (Brother Yun: Living Water. Zondervan, side 15-16)

Broder Yun forteller at ved spesielle anledninger kunne 'Guds hellige vrede komme over Marie Monsen og ofte kunne hun overbevise sine medmisjonærer og kinesiske menighetsledere om deres lunkne hengivelse og hemmelige synder. Mange ble fortalt at var hyklere og Monsen var aldri redd for å sette fram Guds hellige standard'. (side 16)

Og slikt blir det overgitte kristne av! Broder Yun forteller at på grunn av denne radikale forkynnelsen til Marie Monsen var de kristne i Henan-provinsen mye bedre forberedt til å kunne bli stående da forfølgelsen kom over de kristne i Kina gjennom 1950, 1960 og 1970-tallet. Han mener også at denne forkynnelsen hvor gudsfrykten så sterkt ble understreket også er årsaken til at Henan-provinsen i dag teller millioner av kristne.

'I det jeg har reist rundt i verden så forstår jeg mer og mer at det budskapet Marie Monsen og andre misjonærer i Kina preket er det stort behov for i dag. Omvendelse er en fundamental nøkkel i det kristne livet, men i mange sammenhenger blir dette fullstendig neglisjert. I utallige kirker utvannes dette budskapet at det ikke lenger bærer i seg det evangeliet vi finner i Skriften. I stedet for å høre at Guds rike er tilgjengelig for alle disse som er villige til å forsake verden helhjertet følge Jesus, blir disse utsatt for tusenvis av prekener som prekes søndag etter søndag hvor Jesus bare presenteres som Frelser, men ikke som Herre og Mester. Folk blir fortalt: 'Jesus vil hjelpe deg, velsigne deg, tilgi deg og gi deg kraft'. Men veldig lite blir sagt om omvendelse, ydmykhet og offer'. (side 17-18)

Nøkkelen
Så slår broder Yun fast: 'Omvendelse er både første steget i vandringen i Guds rike og nøkkelen til å fortsette i lydighet og være underordnet Herren... Uten en djup erfaring av omvendelse i våre liv, så vil vi kontinuerlig måtte kjempe med synd og aldri modnes som kristne ... Vi må akseptere Hans ord og leve av det, og rette vår livsstil og våre valg etter Skriften slik at det kan matche Kongens befalinger'. (side 17 og 18)

Østeuropeiske baptister etterlyser mer religiøs pluralisme og trosfrihet

En resolusjon foreslått av baptisten og politikeren, Valeriu Ghietchi (bildet) hvor han etterlyser mer aksept for religiøs pluralisme, er blitt svært godt tatt imot av Det europeiske råd.

Nylig møtte baptister fra både Moldova og Ukraina Det europeiske råd, og vinner altså gehør for sine saker. Og at sakene de tar opp er brennaktuelle viser blant annet situasjonen i Ukraina, hvor baptister i de områdene hvor de russiske separatistene herjer blir forfulgt, trakassert og drept. Men også i land som Frankrike og Belgia hvor baptister blir stemplet som sekter av myndighetene er det svært aktuelt å snakke om behovet for religiøs pluralisme og trosfrihet.

Det europeiske råd består av stats- og regjeringssjefene i EU-landene, samt presidentene i Europakommisjonen og Europaparlamentet.

Resolusjonen, som er foreslått av den moldoviske politikeren og tidligere presidenten for Den europeiske baptistføderasjonen, Valeriu Ghietchi, ber om at Europa arbeider for 'en kultur av toleranse basert på en aksept av religiøs pluralisme'.

Hans rapport har tittelen 'Tackling intolerance and discrimination in Europe with a special focus on Christianity'. I introduksjonen heter det at "religionsfrihet er en grunnleggende rettighet og et av grunnlagene for et demokratisk og pluralistisk samfunn".

"Imidlertid er handlinger av fiendtlighet, vold og hærverk rettet mot kristne og deres gudshus utilstrekkelig tatt hensyn til og fordømt," kan vi lese videre.

Under sin presentasjon til parlamentarikerforsamlingen fremhevet pastor Ghiletchi en rekke saker hvor kristne er blitt diskriminert, og hevdet at i vår trenger vi "mer religionsfrihet, ikke mindre".

"Målet er å øke bevisstheten og stimulere og fremme en kultur hvor vi kan leve sammen, enten noen tror eller ikke, sa han og la til:

'Europa bør være en modell for andre steder i verden, for å vise hva det betyr å respektere religionsfrihet'.

En annen som uttalte seg i dette møtet var den ukrainske baptisten og politikeren Pavel Unguryan, som talte om de mange tilfellene av intoleranse og forfølgelse som de russiske opprørerne står for. Han ba om bedre beskyttelse av kristne minoriteter.

Kristuskransen er 20 år - tilbud om innføringskurs til menigheter og husfellesskap

I år er det 20 år siden 'Kristuskransen' eller 'Frälsarkransen' som den heter på svensk, så dagens lys. I Sverige feires dette med å lansere 'Frälsarkransens år', og forrige lørdag ble dette året innledet i Vadstena klosterkirke.

Der var selvsagt Martin Lönnebo til stede som er mannen bak dette pedagogiske hjelpemiddelet.

Den tidligere biskopen av Linköping befant seg i en båt på Middelhavet. Da var han nettopp trådt inn i pensjonistenes rekker. Det blåste opp og havet ble så opprørt at båten måtte søke nødhavn. Høststormen tvang ham til å overnatte på en liten øy, og Lönnebo hadde lite å finne på. For å få tiden til å gå begynte han å tegne perler. Dette skulle bli til en liten krans med fargerike perler - en bønne- og meditasjonskrans som gir hjelp til å leve nær mennesker og nær Gud.

I dag anvendes Frälsarkransen eller Kristuskransen som den heter på norsk av titusentalls mennesker.

Inntektene av dette perlekjedet går til Jonas Lönnebo's fond, som i samarbeide med Individuell människohjälp støtter barn med funksjonshemminger i flere land. Perlene lages av familier i India gjennom et Fair-trade prosjekt.

Jeg kjenner ikke til at Verbum forlag i Norge - som utgir Lönnebo's bok om Kristuskransen - skal markere 20 års jubileet. Jeg vil derimot gjerne markere det med å tilby menigheter og husfellesskap et innføringskurs om Kristuskransen. Dette kurset kan gjerne kombineres med en innføring i Jesusbønnen.

Ta kontakt via: bjornolav58@gmail.com eller ring 90525875 om dette skulle være av interesse.

Et brustent hjerte - tårenes gave

I dag vil jeg gjerne gi bloggens lesere en virkelig godbit. En artikkel skrevet av den ortodokse presten Lev Gillet (1893-1980), som mange kjenner under pseudonymet: 'En munk fra Østkirken', og boken: 'Enkle betraktninger over Frelseren', som har vært 'obligatorisk' lesning for mange som har vært på retreat.

Denne artikkelen har så vidt meg bekjent ikke vært oversatt til norsk før:

'For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi deg det. I brennoffer har du ikke behag. Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte'.

Når det gjelder å uttrykke anger hører disse ordene fra Salme 51 til de mest gripende i all kristen bønn. De ble uttrykt av kong David under svært vanskelige omstendigheter. Han hadde forført kona til en av sine offiserer, for deretter å sende ham i døden ved å gi ham en utsatt plass i frontlinjene. I et øyeblikk av anger komponerte David denne salmen.

Et sønderknust hjerte. Dagens kristne er nok ikke fortrolig med det bildet, aller minst de unge. Troens liv utmerkes snarere av en viss aktivisme. Vi måler verdien av det åndelige livet etter mengden av gode gjerninger som vi har utført. Men i selve verket kan ikke noe fruktbart utrettes om det ikke springer fram av et sønderknust hjerte.

Se for deg et menneske som er blitt skadet i en ulykke. Hun ligger på bakken, uten styrke, uten mulighet til å reise seg. Tårene væter det brustne hjertet og skyller over det. Ikke vredens, bitterhetens eller misunnelsens tårer men fornyelsens tårer. 'Jeg gjennomvæter mitt leie i tårer', utbrøt David.

I dag er tårene ukjente for de fleste kristne. Men i den tidlige kirken betraktes de som en gave fra Gud. Man ba om å få tårenes nådegave. Kirkefedrene sammenlignet tårenes gave med dåpen. Man betraktet til og med tårene som den fremste gaven, ettersom den kunne gis mange ganger under ens liv.

En gruppe ungdommer spurte meg: Finnes det ikke viktigere ting å be om? Ser vi ikke en ubeskrivelig lidelse blant oss?

Sannelig. Men den hjelp vi gir mennesker som lider blir overfladisk og kortvarig, om den ikke springer ut av tårer, medfølelse og barmhjertighet. Om Gud gir oss den gaven å kunne gråte innfor Ham blir hele vår tilværelse forandret. Hvordan skal et sønderknust hjerte kjenne på stolthet, hardhet, ironi? Hvordan skulle det kunne bære på en lengsel som ikke bunner i djup kjærlighet?

Ydmykhet leder oss inn i en ømhet der Guds kjærlighet - likesom kjærligheten mellom en mann og en kvinne - er grenseløs. Klippen måtte briste for at vannet skulle velle fram som en kilde. Husk hva som skjedde ved Jesu oppstandelse. Kvinnene bega seg til graven til tross for at de visste at inngangen var blokkert av en stor stein. For å rulle bort den steinen holdt det ikke med å dytte på den eller legge den til rette. Det krevdes et jordskjelv. Iblant kjenner vi at hjertet er som en stein og vi kan ikke gråte. Hvem skal rulle bort steinen for oss?

Et sønderknust hjerte er mer enn et sorgfullt hjerte, angrepet av en melankoli. Det er blitt rystet av et jordskjelv.

'Herre, du forakter ikke et sønderknust og ydmykt hjerte'.

Er det mulig å komme til en gjensidig aksept av hverandres dåpssyn?

Ganske så ubemerket ble det holdt en konsultasjon i Kingston på Jamaica 8.-10. januar.

Den er i hvert fall ikke registrert i noen av våre kristelige dagsaviser her til lands. Men for første gang er representanter for seks kirkesamfunn som praktiserer troende dåp kommet sammen for å samtale om gjensidig anerkjennelse av dåp og kristen enhet. Alt sett i lys av de siste 30 års økumeniske bestrebelser.

Med på konsultasjonen var mennoniter, baptister, pinsevenner og medlemmer av The Church of the Brethren, Churches of Christ og Disciples of Christ. Deltagerne kom fra Jamaica. Kenya, Tyskland, Paraguay, Sveits, Storbritannia og USA.

Konsultasjonen var et direkte resultat av det årlige møtet i Secretaries of Christian World Communions i 2012, og en representant fra Kirkenes Verdensråd deltok som observatør. Vedkommende bidro med en betraktning om den globale diskusjonen som pågår om dåp innen den økumeniske bevegelsen. Spørsmålet det hele handler om er om man kan anerkjenne hverandres dåp?

Samlingen i Jamaica bar preg av en god og åpen dialog med gjensidig respekt for hverandres ståsted. Spørsmål som man arbeider med er en re-eksaminering av språket man bruker vedrørende forståelsen av begreper som sakramenter, ordninger og symboler og en anerkjennelse av hvorvidt det er Gud som handler i dåpen.

Fremdeles er det mye som gjenstår om man skal finne inn til hverandre og kunne leve med forskjellene. Den teologiske forskjellen mellom de som står for troende dåp og spedbarnsdåp er stor.

Bildet viser noen av de som deltok på dåpssamtalene på Jamaica.                                                                                                            

Når du blir urettferdig behandlet

Når vi tenker på det er Kristus som oftest er blitt urettferdig anklaget, skulle vi selv ta imot urett med glede. Selv om Han var Gud, kom Han ned til jorden på grunn av sin store kjærlighet og var beskyttet i sin mors mage for ni måneder.

Deretter levde Han 30 år et stillferdig liv. Fra han var 15 til Han var 30 arbeidet han som snekker for jødene. Hva slags redskaper hadde de den gangen? De brukte sager laget av tre og treplugger. De gav ham noen planker og sa: Lag det og det! Hvordan fikk han dem plane? Han brukte jernredskaper, slik som sigøynerne bruker. Du vet hvordan de er?

Så, tre år med problemer.

Barfotet gikk Han her og forkynte. Han helbredet de syke, med jord blandet med spytt helbredet Han en blind manns øyne, og fremdeles ba de om tegn. Han befridde de besatte fra deres demoner, men utakknemlige mennesker sa at Han selv var besatt! Og selv om mange hadde talt om Ham og profetert om Ham, og selv om Han gjorde så mange mirakler, ble Han spottet og til slutt korsfestet.

Det er derfor de som blir urettferdig anklaget er de mest elskede av alle Guds barn. Dette er grunnen til at de som blir urettferdig behandlet har i sine hjerter den urettferdig behandlede Kristus, og fryder seg i eksil eller i fengsel som om de skulle være i Paradis, for der hvor Kristus er, der er Paradis.

Hl.Paisios av Athos (1924-1994). Her ser vi ham avbildet sittende på en stein.

En profetisk advarsel for vår tid, del 3

Her er tredje og siste del av det profetiske budskapet til Rick Renner (bildet):

I vår tid og i tiden som kommer vil det være og fortsette å være en rest av troende som ikke vil bøye seg for kravene fra samfunnet. Selv om mange falt sammen under vekten av disse kreftene utenfra i de tidlige århundrene av menighetens historie, var det også mange som ikke ga etter - ja, som til og med valgte å lide fremfor å gå på akkord med det de trodde.

Gud har alltid hatt en slik 'rest' som aldri vil bøye seg for press utenfra, og i disse siste tider vil Han også ha 'sin rest'. Og disse som nekter å frykte eller kompromisse sin tro på Jesus Kristus vil erfare hittil ukjente nivåer av Guds kraft som et resultat av deres forpliktelse til å stå for sannheten.

Uansett press fra myndigheter eller samfunn som forsøkte å holde tidlige kristne borte fra en entydig forpliktelse til Jesus Kristus og Hans herrevelde, holdt flesteparten av dem fast ved navnet Jesus og nektet å bli lokket til å tro at det å tro på Jesus en mulighet i et helt hav av muligheter.

Verden kan være pluralistisk religiøst, men menigheten var ikke det. Selv om samfunnet så på de kristne som trangsynte enfoldige personer, visste disse tidlige kristne at frelse finnes bare i Jesus Kristus, og de nektet å overgi seg til presset fra sin kultur og tidsånd.

Økt forfølgelse av kristne i Danmark

'Flere kristne vil bli forfulgt i Danmark'.

Det hevder pressetalsmannen for Frikirkenet i et oppslag i Kristeligt Dagblad denne uken.

Årsak? Økt misjon til medføre forfølgelser.

Det er en svært interessant problemstilling Michael Bobjerg reiser. Han skriver: det at drive mission og aktivt udbrede det kristne budskab til ikke-troende i Danmark i lange perioder været ildeset. I store dele af Folkekirken har begrebet ikke eksisteret. dr'Det at drive misssion og aktivt udbrede det kristne budskap til ikke-troende i Danmark har i lange perioder vært ildeset. I store dele af Folkekirken har begrebet ikke eksistert.                                                      

Men det er tydelig at noe har skjedd i Danmark i fjor. Michael Boberg noterer følgende: 'Den kirkelige ugeavis Udfordringen noterede den 29. december sidste år at 2014 var året, hvor kristne troende for alvor begyndte at gå fra kirkene ud på gaden. Hvis trenden fortsætter, vil kirken for alvor komme på gaden i 2015.                                                                                                                          
Flere kristne i det offentlige rom vil i følge Boberg skape debatt, mobbing, sjikane og forfølgelse. Og det vil ikke bare gjelde kristne asylsøkere som kommer til Danmark, men også gjelde etniske dansker, som i likhet med sine trossøsken fra de asylsøkende landene, tar sin tro på ramme alvor og deler den med andre.

Michael Boberg gjør seg også noen interessante refleksjoner om hvor liten forståelse kristne asylsøkere får av danske myndigheter når de utsettes for forfølgelse av muslimer i Danmark.

Du kan lese artikkelen her:

http://www.kristendom.dk/kristendomsanalysen/forfulgte-kristne-er-ikke-en-truet-dyreart     

En profetisk advarsel for vår tid, del 2

Her fortsetter det profetiske budskapet til Rick Renner (bildet). Første del ble publisert i går. Anbefales på det sterkeste!

I Jesu budskap til menigheten i Pergamum roste han de troende i Pergamum som nektet å bli skremt av mørkets krefter som angrep dem fra alle kanter og som forsøkte å få dem til å oppgi sitt engasjement for evangeliet (se Åp 2,13).

Disse motstridende krefter gav seg mange forskjellige utslag blant de første kristne, alt fra stridigheter blant familiemedlemmer til felles utfrysing, til store statlige anslag mot menigheten.

Men til tross for de ulike måter denne antagonismen kan manifestere seg, var disse angrepene mot den tidlige menigheten alle djupt forankret i noe de hadde felles: en steinhard tilslutning til et trossystem kollektivt kjent i dag som 'hedenskap'.

Når vi nå nærmer oss slutten av denne tidsalder i en utdannet, meget avansert, og teknologisk verden, er vi vitne til en tilbakevending til fortidens hedenske forutsetninger som går ut på at alle slags trossystemer kan være riktig. Det blir mer og mer slik at samfunnet ikke har plass for åndelige eller moralske absolutter.

Faktisk er den offentlige reaksjon på moralske proklamasjoner ofte så negativ at mange pastorer i dag er nølende til å ta sterke posisjoner når det gjelder spørsmål om moral, selv om disse sannhetene er tydelige i Guds Ord. Snarere enn å svare på vanskelige moralske spørsmål, unngår de spørsmålene og går rundt grøten i et forsøk på å unngå konflikt.

Vi vil oppdage at dette er nettopp hva de villfarene ledere, som Kristus kalte 'nikolaittene' gjorde i Pergamun. Deres lære handlet om et selvbeskyttende kompromiss og tilpasning av den hedenske kulturen som omringet Pergamum menigheten.

Som et resultat av dette, er det mulig at pastorer og åndelige ledere i den byen som bestemte seg for å "ta et standpunkt" og forkynne evangeliet i sin rene, uforfalsket form ble merket som irrelevante eller intolerante hat-selgere.

De første kristne utholdt mobbing, latterliggjøring, fengsling og død fordi de nektet et samrøre med den pluralistiske hedenske verden som omga dem på alle kanter. De religiøse, sosiale, kulturelle og politiske krefter i byen utøvede et enormt press for å tvinge disse kristne til å endre sitt budskap til å omfatte et mer moderat, inkluderende syn som ville gjøre dem i samsvar med tidsånden. Selv om noen troende kollapset under denne press, sto mange standhaftig imot denne tvang til å tilpasse og holdt fast ved sin tro.

(fortsettes)

Prest henrettet av IS i Mosul

Dette er en sørgelig dag. Den islamistiske terrorgruppen IS har lagt ut en ny video som viser drapet på presten Paul Jacob i Mosul 2.februar.

På bildet ser vi Paul Jacob bli ført bort av IS-styrker for åtte måneder siden.

Henrettelsen av Paul Jacob fant sted Ghazlani-leiren i sørlige Mosul, et av de stedene hvor IS-terroristene befinner seg.

Paul Jacob var prest i den syrisk ortodokse kirken. Hans sognekirke i Mosul er sprengt i stykker av IS.

En profetisk advarsel for vår tid, del 1

Jeg har valgt å oversette denne artikkelen skrevet av Rick Renner (bildet), fordi jeg opplever at dette er et svært betimelig og svært viktig budskap til hele Kristi kropp i dag.

Hvem er så denne Rick Renner?

Han er en profilert forfatter og høyt respektert bibellærer. I 1991 flyttet han og familien til Latvia, hvor han to år senere grunnla Riga Good News Church. I år 2000 flyttet familien Renner til Moskva hvor han grunnla menigheten Moscow Good News Church. I 2007 grunnla familien Kiev Good News Church. I dag er Rick Ridings hovedpastor for menigheten i Moskva, og har en utstrakt reisevirksomhet sammen med sin kone, som er opprinnelig operasangerinne.

Her følger første del av artikkelen:

Det er ingen hemmelighet at det åndelige klimaet i verden gjennomgår en radikal endring. En stor kløft er i ferd med å skille dem som avviser absolutt sannhet og de som ser det som er i ferd med å skje og svarer med å fornye sin forpliktelse til sann tro.

Forandringenes vinder blåser, og skiller klinten fra hveten. Selv det å identifisere hvem som er 'hvete' og hvem som er 'agner' kan bli et emne for strid avhengig av hvilken gruppe man tilhører. Dessverre, det vi i dag er vitne til er bare begynnelsen på den sprekken som utvider seg innenfor den kristne verden. Med mindre en vekkelse finner sted vil denne kløften bare vokse seg djupere og bredere. Hvis omvendelse ikke smelter hjertene til mennesker i menighetene over hele verden, vil det til slutt fremstå tre slags menigheter:

* En menighet som holder fast ved sannheten og bærer omkostningene av motstanden den får ved å holde fast ved sannheten.

* En menighet som befinner seg i midten ved 'ri på gjerdet' ved å inngå kompromiss for å unngå forfølgelse og avvisning fra samfunnet (se Åp 2,12-17)

* En lunken, Laodikea-lignende menighet (se Åp 3,14-22) som har tillatt seg å gjøre kompromiss ved å finne sin egen kurs, avkledd all Guds kraft og som etterlater Jesus på utsiden.

Det er ikke for sent for Kristi kropp å bli helt frisk. Faktisk er det aldri for sent så lenge det er troende som er villige til å høre og lytte til hva Ånden sier til menigheten. Men for at menigheten skal motta den guddommelige kraften den trenger for korreksjon, endring og gjenopprettelse, må den gjennomgå en forvandling fra høyeste til sitt laveste nivå.

Den Hellige Ånd advarer profetisk sitt folk om at den eneste måten de kan hindre denne forestående mørke åndelige perioden er å ta på alvor Kristi advarsel og ta ibruk Hans foreskrevne løsninger som finnes i Hans Ord. Kristi ord til alle de sju menighetene i Åpenbaringsboken er avgjørende for denne topp-til-bunn forvandlingen.

Men dette gjelder særlig om Kristi budskap til engelen og menigheten i Pergamon, som var under angrep nettopp på de områdene som diskuteres.

Korset er alltid veien å gå for troende som har bestemt seg for å gå den rette veien med Jesus. Korset er aldri hyggelig, men det resulterer alltid i oppstandelsen. Derfor må de troende i dag være villig til å favne korset og tro på den oppstandelseskraft som flyter gjennom det, selv om det betyr at de må lide under byrden av et samfunn i endring som og som ikke har noen toleranse for folk som holder seg til en ekskluderende tro, eller til faste moralske absolutter. Hvis menigheten ikke har noen faste, ikke-omsettelige bibelske sannheter å stå på, vil den rett og slett bli en åndelig svak humanitær organisasjon med en "kristen" filosofi som mangler Guds kraft.

(fortsettes)

Kraften i bønn ligger ikke hos den som ber, men hos den som hører bønnen!

Max Lucado (bildet) er ute med ny bok. Denne gang ønsker han å gi en håndsrekning til mennesker som sliter med å be.

Mange kristne tror at deres bønner ikke blir hørt, fordi de ber feil.

'Det er lett for folk å trekke den konklusjonen at bønn er et privilegium for den som har spesielle evner eller for spesielt gudfryktige mennesker, mens det i realiteten er slik at kraften i bønn ikke ligger hos den som fremsier den, men hos den som hører. Bønn er sterk, fordi Gud er sterk', sier Max Lucado i et intervju med den kristne nettavisen The Christian Post.

Max Lucado, pastor for Oak Hills Church i Antonio, Texas, har fått vært til hjelp for mange mennesker. Flere av hans bøker er oversatt til norsk, og utgitt på både Lunde og Hermon, og jeg håper også at den nye boken blir oversatt. Denne boken: 'Miracle at the Higher Ground Cafe' er en roman. Bøkene til Max Lucado er solgt i over 120.000 eksemplarer. Det sier jo litt.

Selv beskriver han sitt bønneliv slik:

'Jeg ber ikke så lenge om gangen. Jeg kjenner mennesker som ber 50, 60 og 70 minutter. Mine bønner er relativt korte. De gangene jeg føler meg velsignet gjennom bønn er de gangene er jeg er helt oppriktig - som når jeg tenker igjennom det jeg står midt oppe i, eller jeg går igjennom en vanskelig tid og bruker dette i bønn og snakker med Gud om alt'.

Selv om Lucado har djup respekt for de som ber lenge anklager han ikke seg selv fordi han ber kort. Han er opptatt av at vi er ulike personligheter, og at bønn handler om en relasjon med Gud. Bønn er ikke komplisert.

Fast bestemt på å følge Jesus

Her er dagens gladmelding!  Pastor Mirshakar, som arbeider et sted i Sentral Asia fortalte nylig om Victor. Av sikkerhetsmessige årsaker kan jeg ikke si i hvilket land.

'En uke før vi skulle ha dåp, ble Victor syk. Likevel var Victor fast bestemt på at han skulle delta på dåpsundervisningen. 14. september i fjor skulle ni personer avlegge sine vitnesbyrd og på bekjennelsen av sin tro skulle de så døpes. En av dem var Victor.

Etter dåpen forverret Victors helsetilstand seg og på begynnelsen av oktober døde han og gikk hjem til Herren. Midt i sorgen finnes det glede. De siste to ukene han levde forsonte han seg med sin kone og datter etter 20 års adskillelse'.

I dag bor Victors kone og datter i Victors leilighet og de har bedt pastor Mirshakar og hans medarbeidere om å besøke dem jevnlig. Når de kommer på besøk så er det for å snakke om Bibelen, og dele De gode nyhetene om Jesus Kristus.

Men det er ikke bare denne familien pastor Mirshakar har fått kontakt med. Kontakten med disse familiene fører til at de også får kontakt med deres familier. Hver anledning er en mulighet til å fortelle dem om Jesus Kristus. Og slik går dagene.

På bildet ser du Victor i forbindelse med dåpshøytideligheten. La oss be for hans kone og datter og alle de nye kontaktene pastor Mishakar følger opp. Også i det muslimske Sentral-Asia får stadig flere høre om Jesus og mange av dem blir kristne.

Bibelen overlevde kirkebrannene i Niger

Det har roet seg i Niger. 71 kirker og flere titalls hus eid av kristne er herjet av brann. Noen fullstendig lagt i ruiner, andre delvis skadet etter opptøyene 16.januar. Men en Bibel som ble funnet i ruinene av en nedbrent kirke klarte seg!

Symbolverdien er uvurderlig. Islamistene kan brenne kirkene, de kristnes hjem, ja, til og med ta deres liv. Men troen og Guds ord overlever - og seirer til slutt.

Neal og Danette Childs var øyenvitner til det som skjedde. Fra deres bosted i Nigers hovedstad kunne de se tre kirker som brant. Røyken fylte huset deres.

'Vi startet umiddelbart med å pakke sakene våre, alt av verdi, dokumentene våre,' forteller Neal Childs til Fox News. Enkelte mente at hans familie kunne være et mål for mobben.

Og det var ingen grunn til å tvile på dette. Mobben angrep kristne hjem og kirker, og Neal og Danette Childs var prominente kristne ledere for et kristent arbeid i et altoverveiende muslimsk land.

Panikken begynte å spre seg.

'Vi var klare til å flykte'.

I dette øyeblikket sto minst 45 kirker i brann, og hjemmene til mange kristne var påtent. 10 mennesker var drept. Kristne flyktet for sine liv. Situasjonen var helt ute av kontroll og opplevdes svært dramatisk.

Neal og Danette Childs har vært kristne misjonærer i Niger siden 1998. Neal har tilsynsansvar for misjonsorganisasjonen 'Reaching Unreached Nations', som har 38 kirker rundt om i hele det vestafrikanske landet. To av deres kirker er blitt ødelagt.

Et av hjemmene som brant var hjemmet til en kristen pastor fra Niger. Dagen etter kom Neal og Danette dit for å se ruinene av hans nedbrente hjem. Fremdeles brant det og det var varm aske over alt. Midt inne i det som hadde vært pastorens hjem fant de hans Bibel. Bibelen var skadet, men ikke ødelagt. Du ser den på bildet over.

Det var Danette som tok bildet, som senere havnet hos Franklin Graham, Billy Grahams sønn. Han skrev følgende på sin Facebook-side om denne Bibelen:

'Kan du forestille deg den internasjonale fordømmelsen om dette hadde vært Koranen? Kan du forestille deg ramaskriket om det hadde vært 45 moskeer som var brent ned til grunnen?'

Hva var reaksjonen til kristne i Niger? De tilgav de som brant deres kirker og deres hjem og drepte deres brødre og søstre.

Der ligger mye av forskjellen mellom Islam og kristen tro.

La oss fortsette å be for våre trossøsken i Niger.

Foto: Fox News.

John Schrag - en troshelt

John Schrag (bilde) var en fremgangsrik Mennonite-bonde som levde i Harvey County i Kansas. Han var medlem av Hoffnungfeld Mennonite Church. I 1917 når De forente stater gikk til krig mot Tyskland nektet Schrag å kjøpe obligasjoner for å være med på å betale for krigen.

Mange mennoniter tenkte derimot at krigsobligasjoner var som å betale skatt, og så dermed på dette som å 'gi keiseren hva keiseren skal ha'. Lokale patrioter la et sterkt press på de tysktalende folkene som nektet å ta del i militærtjeneste, om å gi en eller annen form for bidrag til krigen. Gjentatte ganger avviste John Schrag appellene fra de lokale frivillige om å betale krigsobligasjoner.

11.november 1918 - den dagen da 1.verdenskrig sluttet - feiret folkene i byen Burrton dagen som en fridag og holdt en stor offentlig feiring. Noen satte fram en kiste med en plakat hvor det sto at den tyske keiseren, lederen for den beseirede tyske nasjonen, var inni.

Krigsobligasjonskomiteen i Burrton bestemte at dette var en god dag for endelig å få John Schrag til å kjøpe obligasjoner. Fem fullastede biler kjørte nesten 18 kilometer ut til hans bondegård og tvang John Schrag med seg. Vel tilbake i byen fortalte de Schrag at dette var siste muligheten han hadde til å kjøpe obligasjoner. Han nektet.

De forsøkte å få ham til å bære et amerikansk flagg i sine hender, men han tok ikke imot det. Det falt derfor på bakken. Noen i militæruniform ropte: 'Han tråkket på det amerikanske flagget!' Dermed var hele mobben i gang, helt ukontrollert.

Noen grep fatt i en bøtte med gul maling. De øste den ut over ham og gned malingen inn i håret og skjegget hans. Deretter dro de ham med seg til byfengselet. Noen fikk tak i et tau og skrek at i stedet for å sette Schrag i fengsel, skulle de henge ham i et tre.

De ville ha lynsjet ham hadde det ikke vært for Tom Roberts, lederen for Burrton Anti-Horse-Thief Association. Roberts dro frem pistolen sin, og dro Schrag inn i fengselet idet han ropte: 'Vi er da amerikanere. Denne mannen må få en rettferdig rettssak. Hvis han er skyldig vil han bli straffet. Dere får ikke ta ham ut av fengselet. Da må dere drepe meg først'.

Roberts tillot derimot folk til å gå forbi fengselsdøren slik at de kunne rope fornærmelser og spytte på en ydmyket anabaptist.

Noen fra mobben la planer om å komme tilbake den natten, bryte seg inn i fengselet og henge Schrag. Men Tom Roberts kontaktet fylkes-sheriffen som reiste ned til fengselet, fikk Schrag ut og flyttet ham til fylkesfengselet i Newton. Allerede neste dag var Schrag ute av fengselet.

Men innbyggerene i Burrton ga seg ikke med dette. De bestemte seg for å bringe saken inn for retten og anklaget nå Schrag for å ha forvoldt seg mot loven om spionasje. Denne nasjonale loven, som senere ble erklært grunnlovsstridig gjorde det til en forbrytelse å vise mangel på respekt for det amerikanske flagget. Etter en høring i Wichita, bestemte en føderal dommer at det ikke var nok bevis til å bringe Schrag til retten.

Beviset på at Schrag hadde krenket flagget var ikke overbevisende. Schrag hadde vært rolig og ikke-voldelig under hele denne ildprøve. Alt han hadde sagt at dagen var på tysk. Ingen av hans anklagere kunne snakke eller forstå dette språket.

John Schrag leide en jødisk advokat for å forsvare ham i retten. Advokaten rådet ham til å ta sine forfølgere til retten ved å reise en mot-anklage. Det var ingen som helst tvil om de hadde krenket hans borgerrettigheter. Men Schrag avviste å saksøke sine plageånder. Det ville ha gått mot hans ikke-volds prinsipper.

Ett medlem av mobben den 11. november hadde vært Charles Gordon. Han var en ung melkebonde som hadde kommet inn i byen for feiringen. Han kunne ikke glemme hva han hadde sett og vært med på. Femti år senere, i 1968, spilte Gordon inn på lydbånd et intervju om hendelsen. Han husket godt hvordan ikke-voldelige Schrag hadde vært:

'Jeg vet ikke hvor mange som gikk rett bort til ham og spyttet ham i ansiktet, men han sa aldri et ord. Han bare så opp hele tiden vi gjorde det. Muligens ba ham, jeg vet ikke. Men det var en slags glød som kom over ansiktet hans og han så ut som Kristus. . . .

Fiender slår deg på det ene kinnet, vend det andre kinnet mor dem. Og bror, han gjorde det. Han bare fortsatte å gjøre det. De ville slå ham på den ene siden av ansiktet, og han snudde det andre mot dem. Han eksemplifisert Kristi liv mer enn noe menneske jeg noensinne har sett i mitt liv.'

Charles Gordon sa at på grunn av vitnesbyrdet til John Schrag, ble han selv en ikke-voldelig kristen.

Når saksbehandlerne i UNE vet bedre enn biskop Pettersen hvem som er kristen

Jeg hadde ikke tenkt å nevne mulla Krekar med et ord på denne bloggen. Det skrives side opp og side ned om denne mannen som Norge ikke kan sende tilbake til Irak, fordi irakiske myndigheter ikke kan forsikre norske myndigheter om at hans liv kan være i fare.

Men de samme myndighetene - som er opptatt av å ivareta Krekars menneskerettigheter - har ingen som helst problemer med å sende en kristen konvertitt tilbake til Afghanistan.

Det hjalp ikke om biskop Erling Pettersen gikk god for mannens omvendelsehistorie. UNE vet bedre enn biskopen om hvem som kan kalles en kristen! Man kan saktens undres over hva slags teologisk kompetanse saksbehandlerne i UNE sitter inne med, når det de vet bedre enn en som er betrodd en tjeneste som biskop.

Med rette kaller biskop Pettersen dette 'en skandaløs avgjørelse'.

Men hva hjelper det at biskop Pettersen er rystet. Når dette skrives sitter afghaneren på fly til Kabul. Mens Krekar er sikret trosfrihet betalt av den norske stat, sendes konvertitten Reza tilbake til et land som fengsler og henretter kristne.

Årsak: norske myndigheter tror ikke på Reza. Han er i dere øyne ingen sann kristen. Da spiller det ingen rolle om afghanske myndigheter mener han er det, og vil måtte stå til rette for det når han lander i Kabul. I deres øyne er han en forræder.

Krekar derimot kan ikke sendes tilbake. Hans liv er i fare. Men altså ikke Rezas liv.

Jeg er like rystet som biskop Pettersen, om sammen med mange andre har gjort en formidabel innsats for å overbevise norske myndigheter om at Rezas liv er i fare. Det skal de ha stor takk for.

Men hva hjelper det. Saksbehandlerne i UNE vet best. De sitter med den teologiske kompetansen. I deres øyne er kanskje ikke jeg heller en kristen.

La oss huske Reza - og saksbehandlerne i UNE i våre forbønner.

Billy Graham oppmuntret over forbønn og evangeliets framgang

På sin Facebook-side forteller Franklin Graham at han var på besøk hos sin far, Billy Graham, i går.

Billy Graham som er 96 år kunne fortelle at han hadde hatt en god uke. Han var veldig våken. Franklin, som har tatt over ledelsen av Billy Graham Evangelistic Association, fortalte sin far om planene om møtekampanjer som foreligger for det inneværende året og at mange mennesker ba for ham.

Det var tydelig at Billy Graham verdsatte dette veldig høyt, og er rørt over alle som bærer ham i sine bønner.

Franklin Grahams sønn, Will og dennes sønn, William Franklin Graham V var også til stede. Dermed var fire generasjoner Graham til stede i rommet. Tenk på hva denne familien har betydd for Guds rike! Tenk på hvor mange mennesker om har hørt evangeliet gjennom dem, og bestemt seg for å følge Jesus og blitt reddet for evigheten!

Det er et stort takkeemne!

Terror til tross: Evangeliet på frammarsj i Nigeria!

Siden 2011 har 1.000 kirker blitt ødelagt, tusenvis av kristne er drept og fått sine hjem og forretninger ødelagt, mange på grunn av den islamistiske terrorgruppen Boko-Haram.

Likevel - til tross for at Nigeria ligger på listen over de 10 verste landene hva angår forfølgelse av kristne - vokser Kristi forsamling den føderale republikken, som består av 36 stater. Som du ser av kartet grenser landet til Benin, Niger, Chad og Kamerun.

Mens militante muslimer fortsetter angrepene i Nigeria og truer de omkringliggende landene, fortsetter kristne arbeidere å forkynne evangeliet og nå nye mennesker med De gode nyhetene om Guds rike. Greg Dorsey, som er et pseudonym på grunn av sikkerheten, og som arbeider i Vest-Afrika, forteller til Baptist Press, at nigerianske kristne arbeider svært effektivt flere steder i landet.

'I det nordvestlige hjørnet av Nigeria hvor Boko-Haram står sterkt og utført mange av sine grufulle handlinger, og hvor det er svært vanskelig å holde gudstjenester eller komme sammen til møter, kommer nye mennesker til tro som trofast holder fast ved troen til tross for alle disse utfordringene'.

En annen kristen arbeider forteller om sterke vitnesbyrd han har hørt fra kristne i den nordlige delen av landet. Vitnesbyrdene hørte han nylig i forbindelse med et møte han deltok på. Hver av disse som vitnet kunne fortelle at de hadde kommet til tro ved en annen kristen eller gjennom nære slektninger. Tidligere i år ble noen av disse kristne arrestert. I fengslet delte de sin tro med noen av fangene, som igjen resulterte i at disse kom til tro på Jesus.

3. januar skjedde det som er blitt beskrevet som de dødeligste angrepet fra Boko-Haram noensinne. Da angrep hundrevis av militante muslimer fra denne terrorgruppen byen Baga og 16 omkringliggende landsbyer og slaktet ned over 2000 mennesker.

La oss takke Gud for alle som kommer til tro midt i forfølgelsene og be om en gjennomgripende vekkelse i landet.

Tusenårsriket, del 7

Her fortsetter undervisningen til C.I Scofield om Tusenårsriket. Forrige artikkel ble publisert 26.januar:

Måten hedningefolkene blir styrt på i Tusenårsriket, får vi en antydning om i det 19. kapitlet hos evangelisten Lukas. Vi leser om en mann av høy anseelse som reiser til et land langt borte for å få kongsmakt og så kommer han tilbake. Da han har fått kongsmakten, vender han langt om lenge tilbake, og da holder han regnskap med tjenerne sine. Den ene som hadde fått ti pund, og hadde vunnet ti pund, får høre av kongen: 'Vel, du gode og tro tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer'.

Forstår du meningen? Hvor skal myndigheten utøves? Oppe i himmelen? Er det mange byer i himmelen? Tvert imot, himmelen er en by. Det kunne ikke være noe annet sted enn på jorden. Så leser vi i Hebreerbrevet den tydelige erklæringen: 'For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om - men under oss'. Vi tenker det i korthet slik: Administrasjonen under Kristi kongelige myndighet på jorden i Tusenårsriket skal skje gjennom opprettelsen av det administrative dommerembete i Israel, og gjennom personlig virke av de hellige i sine herliggjorte kropper. Himmelen og jorden kommer så si sammen under tusenårsperioden.

Hvordan vil forholdene på jorden bli i den perioden?

Når profetene tegner bildet av Tusenårsrikets jord, dypper de penslene sine i regnbuen. Dere kjenner til hvor uforlignelige vakre beskrivelsene deres er, når man betrakter dem bare som poesi.

Jesaja sier:

'Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører'. (Jes 11,1-3)

Kjære venner, det er svært sjeldent at de ringe blir dømt med rettferdighet nå. Like så sjeldent at en milliardær får en rettferdig dom. For en herlig tid det skal bli når de ringe - de fattige - skal få sin rett.

'men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettferdighet for de nedbøyde på jorden. Han skal slå munnen med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper'. (Jes 11,4)

Det vil si at mens det på den ene siden er en tilstand av ro, velsignelse og fred, blir det på den andre siden de som er ulydelige eller opprørske øyeblikkelig ødelagt. Vi lever i en tid da Gud bærer over med onde mennesker. Det er Hans tålmodighets tid. Tusenårsriket er Herren Jesu Kristi makts rike, og så snart ondskapen viser seg, blir den dømt og straffet.

(fortsettes)