I Jesu budskap til menigheten i Pergamum roste han de troende i Pergamum som nektet å bli skremt av mørkets krefter som angrep dem fra alle kanter og som forsøkte å få dem til å oppgi sitt engasjement for evangeliet (se Åp 2,13).
Disse motstridende krefter gav seg mange forskjellige utslag blant de første kristne, alt fra stridigheter blant familiemedlemmer til felles utfrysing, til store statlige anslag mot menigheten.
Men til tross for de ulike måter denne antagonismen kan manifestere seg, var disse angrepene mot den tidlige menigheten alle djupt forankret i noe de hadde felles: en steinhard tilslutning til et trossystem kollektivt kjent i dag som 'hedenskap'.
Når vi nå nærmer oss slutten av denne tidsalder i en utdannet, meget avansert, og teknologisk verden, er vi vitne til en tilbakevending til fortidens hedenske forutsetninger som går ut på at alle slags trossystemer kan være riktig. Det blir mer og mer slik at samfunnet ikke har plass for åndelige eller moralske absolutter.
Faktisk er den offentlige reaksjon på moralske proklamasjoner ofte så negativ at mange pastorer i dag er nølende til å ta sterke posisjoner når det gjelder spørsmål om moral, selv om disse sannhetene er tydelige i Guds Ord. Snarere enn å svare på vanskelige moralske spørsmål, unngår de spørsmålene og går rundt grøten i et forsøk på å unngå konflikt.
Vi vil oppdage at dette er nettopp hva de villfarene ledere, som Kristus kalte 'nikolaittene' gjorde i Pergamun. Deres lære handlet om et selvbeskyttende kompromiss og tilpasning av den hedenske kulturen som omringet Pergamum menigheten.
Som et resultat av dette, er det mulig at pastorer og åndelige ledere i den byen som bestemte seg for å "ta et standpunkt" og forkynne evangeliet i sin rene, uforfalsket form ble merket som irrelevante eller intolerante hat-selgere.
De første kristne utholdt mobbing, latterliggjøring, fengsling og død fordi de nektet et samrøre med den pluralistiske hedenske verden som omga dem på alle kanter. De religiøse, sosiale, kulturelle og politiske krefter i byen utøvede et enormt press for å tvinge disse kristne til å endre sitt budskap til å omfatte et mer moderat, inkluderende syn som ville gjøre dem i samsvar med tidsånden. Selv om noen troende kollapset under denne press, sto mange standhaftig imot denne tvang til å tilpasse og holdt fast ved sin tro.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar