Den hellige Bonaventura beskrev Frans av Assisi’s gave som bestod i å finne gleden mitt i det tragiske, på denne måten: ”Frans fant fred i sin fullstendige lojalitet til Gud, og han opplevde en himmelsk glede i hjertet som man kunne se i hans ansikt, selv når han gråt.”
Frans av Assisi vegret seg for å la seg gripe av mismodighet. ”La brødrene avholde seg fra å se ut som dystre og sorgfulle hyklere. La dem i stedet fryde seg i Herren, og være glade og vennlige…” Men dette betydde slett ikke at Frans ikke opplevde vanskelige dager, eller at han fornektet dem, som om de ikke eksisterte. En bitende kald vinterdag var han og en av munkene, bror Leo, på vei tilbake til klostret ”Den hellige Maria av englene”, fra et besøk i en by i nærheten da Frans spontant holdt en liten preken om fullkommen glede. Han sa at den fullkomne gleden ikke lå i fremgangen for hans bevegelse, ikke i evnen til å utføre fantastiske underverk, ikke i det å være lærd eller i evnen til å preke med en slik skjønnhet og skarphet at alle som hørte kom til tro. Når bror Leo lyttet under noen kilometers vandring ble han nysgjerrig og spurte: ’Fader, jeg bønnfaller deg i Guds navn om å fortelle hva den fullkomne gleden handler om.’
’Når vi kommer til ”Den hellige Maria av englene”, svarte Frans, ’dyvåte av regnet og gjennomfrosne av kulden, skitne og utsultede, og vi drar i ringeklokken, og broderen som er portvakt kommer og sier bestemt: ’Hvem er dere?’ Og vi sier: ’Vi er to av dine klosterbrødre’, og han svarer oss med ordene: ’Dere taler ikke sant. Nei, dere er to røvere som går rundt og lurer folk og stjeler det de gir til de fattige. Forsvinn herfra!’ Og han slipper oss ikke inn, men lar oss stå der ute i snøen og regnet, kalde og sultne, til det begynner å mørkne – om vi da tålmodig holder ut med alle disse forulempninger, uten å bli opprørt og uten å klage, og om vi ydmykt og kjærlighetsfullt tenker at portvakten egentlig kjenner oss igjen og at Gud får ham til å tale mot oss, da kan du skrive opp at der finnes den fullkomne gleden, bror Leo!’
Som avslutning på denne samtalen med bror Leo sier Frans: ’Den fornemste av alle Den Hellige Ånds yndestbevis og gaver, som Kristus gir sine venner, er evnen til å overvinne seg selv og villig utstå lidelse, forulempninger, ydmykelser og prøvelser for Kristi skyld.’
Frans av Assisi lærte sine etterfølgere at gleden kommer når vi overlater våre liv i Guds hender.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar