onsdag, juni 07, 2006

Det indre livs hemmelighet og Den Evige Gud



"Nødvendigheten av et rett indre liv var den største byrde i Kristi undervisning, og dette var nok også hovedårsaken til at han ble forkastet av fariseerne som bare så på det ytre.

Paulus var også utrettelig i sin forkynnelse av den iboende Kristus, og historien har bevist at menigheten har vunnet eller tapt kraft i samsvar med hvordan den har beveget seg mot eller fra troens indre verdier.

Vi kan ikke tenke rett om Gud før vi begynner å tenke på Ham som en som alltid har eksistert, og som har vært fra begynnelsen. Josva måtte lære dette. Han hadde vært tjener for Guds tjener Moses så lenge, og med stor visshet hadde han tatt imot Guds ord fra hans munn. Til slutt var Moses og Mose Gud blitt sammenblandet i tankene hans, ja så sammenblandet at han nesten ikke kunne skille tankene deres. I sitt sinn forbandt ham dem alltid med hverandre. Nå var Moses død, og for at ikke den unge Josva skulle bli full av fortvilelse, så talte Gud til ham for å styrke ham: "Jeg vil være med deg, likesom jeg var med Moses." Moses var død, med Mose Gud var fremdeles i live. Ingenting var forandret og ingenting hadde gått tapt. Ingen del av Gud dør fordi om en Guds mann dør. "Jeg vil være - likesom jeg var". Det er bare Gud som kan si dette. Bare Den Evige kunne stå i det tidløse Jeg ER og si: "Jeg vil være" og "likesom jeg var". Her må vi innrømme (og der følger både med frykt og undring med denne tanken) den viktige enhet i Guds natur, den tidløse utholdenhet av Hans uforanderlige skapning, gjennom tid og evighet. Her begynner vi å se og føle Den evige fortsettelse. Vi kan begynne hvor vi vil, Gud er der først. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den som var og som er og som kommer, Den Allmektige. Dersom vi søker tilbake til de ytterste grenser for våre tanker, til det punkt hvor vår fantasi berører det intet som var der før skapelsen, så vil vi også finne Gud der. Med et eneste nåtidens blikk oppfatter Han alt som har skjedd fra evigheten av, og serafenes vingeslag som hørtes for tusener av år siden, de ser Han nå, uten å bevege blikket."

(A.W. Tozer i boken Den Guddommelige erobring.)

2 kommentarer:

oddelv sa...

Bjørn Olav,
For kuriositetens skyld:(Sitat):
"Nå var Moses død, og for at ikke den unge Josva skulle bli full av fortvilelse, så talte Gud til ham for å styrke ham: "Jeg vil være med deg, likesom jeg var med Moses." Moses var død, med Mose Gud var fremdeles i live."
Nå var vel Josva ikke SÅ ung, antagelig var han over 60 år da han "tok over". Han var jo en av speiderne som "utspionerte" Israel før 40 års ørkenvandring. Står hans alder noen sted forresten ?
Men selvfølgelig trengte ham Guds støtte, uansett alder.
Odd

Bjørn Olav sa...

:-) Er det ikke fint å være ung når man er 60, Odd?!!! Takk for oppklaringen! Du er topp!