onsdag, juni 21, 2006

En drøm til advarsel



I morgentimene i dag hadde jeg en underlig drøm. Jeg deler den med bloggens lesere fordi jeg tror innholdet av den, gjelder flere enn meg selv. Mange steder i Bibelen ser vi at Gud taler gjennom drømmer, og i forbindelse med pinsefestens dag siterer apostelen Peter Joelprofetien som sier: "Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer..." (Apgj 2,17) Innholdet av denne drømmen ryster meg fremdeles, når jeg skriver disse linjene. Her er drømmen, og det jeg tror er tydningen på den. Jeg understreker at dette er en foreløpig tydning.

"I drømmen så jeg et svært stort og høyt hus. Huset hadde store vinduer som vendte ut mot havet. Jeg gikk inn i huset, hvor det mange mennesker befant seg, i ulike etasjer. Alt virket fredelig, men hektisk. Så begynte det å mørkne utendørs, og mørket gjorde også at det ble svakere belysning innendørs. Plutselig var det som om havet kom i kok, og bølger begynte å samle seg og slå inn mot land. Bølgene ble større og større, og slo mot huset, etterhvert vokste de så de slo inn mot toppen av huset. Vi som var innendørs så bølgene komme, og de dekket hele vinduet der hvor vi sto. Det var som om vi ble overskyllet av vannet, men det nådde oss ikke. Vi kunne bare se det gjennom vinduene, men vannet gjorde at det ble nesten mørkt i rommet. Så ble det stille. Vannet trakk seg tilbake, for så å slå kraftig tilbake med nye bølger. Dette skjedde med jevne mellomrom. Det var perioder med stillhet, men så braket det løs igjen, med svære bølger som slo inn mot huset. Når vi gikk bort til vinduet i de stille periodene, så vi hvordan havet la seg, ble stille, for så å trekke seg tilbake og slå inn mot huset igjen med voldsom kraft. Men bølgene kunne ikke rokke ved huset. Det sto stille. Det var bare bølgene som slo mot det med en voldsom kraft. Jeg tør ikke å tenke på de som befant seg utenfor dette huset, de måtte bli skyllet vekk av bølgenes intense kraft. Men vi som oppholdt oss innendørs, merket kraften og intensiteten i bølgene, men de skadet oss ikke."

Ved frokostbordet ble jeg sittende å tenke på denne drømmen, og ordene fra Jes 43,2 kom til meg: "Går du gjennom vannene, skal Jeg være med deg, og gjennom elvene, skal de ikke skylle over deg. Går du gjennom ilden, skal den ikke svi deg, og flammene skal ikke brenne deg." Dette er et løfte som spesielt gjelder Israel, men fordi vi også er Abrahams barn, og vi har fått løftene oppfylt i Kristus, gjelder det også oss. Da jeg så satte meg for å skrive dette ned, og finne frem bilder som kunne illustrere dette med, var det første bildet jeg fant på Internett det bildet av bølger som står øverst her. Jeg skalv når jeg så det, for det er nøyaktig samme bølger jeg så i drømmen.

Apostelen Paulus sier til sin unge medarbeider Timoteus, at han skal vite dette: "at i de siste dager skal det komme harde tider." (2.Tim 3,1) Jeg tror at Herren varsler enkelte av oss, at vi nå går inn i en periode, med spesielt vanskelige tider, og at disse bølgene av demoniske angrep kommer med ulike intervaller og med ulik intensitet. Disse demoniske angrepene vil være ting som reiser seg mot oss, for å knuse oss. De har en voldsom intensitet i seg, og den ondes hensikt er å knuse oss. Han er rasende. Rasende på de menneskene som befinner seg i dette huset. Huset må være bygget sterkt, det må stå på fjell, siden det ikke rokkes. Det er bygget slik Jesus bad oss om å bygge. Siden det var så mange vinduer, tenker jeg at de menneskene som befant seg inne i dette huset, er mennesker med en profetisk tjeneste. De er vaktmenn som ser ut, og holder øye med fiendtlig aktivitet. Og de varsler andre om faren. Derfor er djevelens angrep mot dem målrettet, og med stor intensitet. I en sådan stund er det jeg griper fatt i løftet fra Jesaja 43. Selv om vi går tøffere tider imøte, og selv om angrepene kommer med jevne og ujevne intervaller, la oss holde ut og være tro mot Guds ord, i en tid hvor djevelen vil rive ned og ødelegge alt som representerer den hellige Gud.

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei, igjen!Jeg har nå sittet i to dager og lest på din blogg, og sier bare "Jesus, Jesus"...for alt jeg eter her er nøyaktig hva jeg har fått fra Gud gjennom disse 20 årene jeg har vært frelst, snart.

Da jeg kom til dette innlegget ble jeg målløs.Du og jeg har hatt nøyaktig den samme drømmen.

Den er helt lik, til punkt og prikke.Det som overrasket meg i drømmen, da jeg drømte den, var nettopp det faktum, at da bølgen hadde gått over oss, stod vi der, tørrskodde og uskadde.

Men en detalj så jeg i min drøm.Da denne bølgen kom, vendte jeg meg vekk fra retningen bølgen kom fra, jeg vendte ryggen til bølgen og henvendte meg intenst til Gud, lukket øynene og stolte fullt og fast på Ham, og slik stod jeg inntil bølgeangrepet var over.

Jeg lurte den gang på om det handlet om mitt private liv og min familie, det var familien som var samlet i det huset...men jeg tror at det også var et bilde på hva vi som Kristi familie må gjøre når bølgen kommer.Vende oppmerksomheten vekk fra bølgen og lukke øynene i full tillit til Gud og stole på Ham.

"Du må stole på meg" var de første ordene jeg hørte fra Gud.Det var 7 år før jeg ble frelst.Jeg var 30 år før jeg ble frelst, på tross av at jeg vokste opp i det kristne miljøet i Baptistkirka hjemme.Men da jeg endelig skjønte at jeg måtte ha Jesus, ble Gud så stor for meg, at det å stole på Ham, nettopp skulle bli det viktigste i mitt liv.

Slike tsunamibølger har jeg opplevd personlig, og blitt stående, som i drømmen.Mitt største ønske idag er å tjene Herren til frelse for sjeler, og få være et redskap og en griffel for Herren min Gud.

I min vei har jeg hatt mange lærere som jeg elsker, leser og lytter til.Nå har Gud gitt meg en til i deg, og jeg kan trygt følge etter deg på veien, fordi du har samme visjon og samme Herre og Mester.

Det er naturlig å lære av dem som har samme tjeneste og kall som det man selv er kalt til.

Jeg vet ikke om du ser at jeg skriver her engang, siden jeg kommenterer gamle innlegg, men jeg ber Guds velsignelse over ditt liv og takker Gud som har gitt meg å finne denne bloggen, som er så god mat og oppmuntring for alle kristne i denne tiden.
Det er bare en ting å si på grunn av det Gud gjør gjennom deg, og det er ;Hallelujah!

-Ranveig Sørensen-