For meg er bønn blitt mer og mer dette:
Den Hellige Ånd puster i meg og jeg ånder bønn. Bønnen er blitt sjelens åndedrett.
David skriver om dette i Salme 109,4:
"... men jeg er bare bønn." (Norsk Bibel 88)
Bønn er ikke først og fremst en anmodning om tjenester fra Gud. Ekte bønn handler om at man anerkjenner Gud, som kilden til alle tings opphav og åpner seg for det som Gud er i seg selv.
Bønn er å åpne seg for Den Hellige Ånd og slippe Ånden til, og Ånden som ber i oss er en ild som leger og øser ut nåde. Denne kjærlighetens ild er sterkere enn døden og alt mørke. Bønnen gir oss del i den ydmykhet som kreves for at vi skal vokse i kjennskap til Guds nåde og i vår totale avhengighet av Hans nåde og kjærlighet.
Vi trenger å slå av på farten. Også når vi ber. Bønn handler ikke så mye om ordene, som det handler om et samfunn, et vennskap med Ham som elsker oss.
Så pust inn og pust ut, tillat Den Hellige Ånd til å be i deg, gjennom deg.
Bønn handler om å lytte til Gud. Ikke etter budskap som vi skal formidle, men bare være nærværende, stille og samlet i Gud nærvær.
Billedtekst: Bildet er tatt for noen dager siden i det vakre landskapet som utgjør Øvre Strømstad bønnetun, som Kristi himmelfartskapellet er en del av. (Foto: May Sissel Hansen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar