Svar på misjonssøknaden til Paulus

Kjære herr Paulus!

Vi har nylig mottatt fra Dem en søknad om tjeneste i vårt misjonsselskap.

Det er vår regel å være så oppriktige og åpne som mulig overfor de som søker. Vi har undersøkt Deres tilfelle. Oppriktig talt er vi blitt forbauset over at De er blitt allment anerkjent som misjonær. 

Tror De at det er høvelig for en misjonær å arbeide på deltid og ha vanlig arbeid ved siden av? Vi har nemlig hørt at De syr telt ved siden av misjonsarbeidet. I et brev til menigheten i Filippi innrømmer De at at dette var den eneste forsamlingen som underholdt dem. Vi undres hvorfor.

Er det sant at de har vært i fengsel? Noen brødre melder at De satt to år i fengsel i Cæsarea og dessuten en viss tid i Roma.

De skaffet forretningsmennene i Efesos så mange vansker at de anser Dem som "mannen som vendte opp ned på verden". Sensasjon i misjonsarbeidet vil vi ikke vite noe av! Vi beklager også den utrivelige "over-muren-i-en-korg-episoden i Damaskus. 

I det hele tatt ble vi forundret over den påtagelige mangelen på vinnende fremferd hos Dem. Diplomatiske menn blir ikke steinet, dratt ut på gata eller angrepet av bander. Har De aldri tenkt på at De ved fromme ord skulle kunne skaffe Dem flere venner?

De har skapt mange vanskeligheter over alt hvor De har vært. De satte dem imot en høyt aktet dame i Filippi, samt også lederne av Deres egen nasjonalitet i Jerusalem. Om et menneske ikke kan komme over ens med sine egne, hvordan skal en da kunne tjene fremmede folk?

Vi hører at De er en 'orme-trollmann'. På Malta tok De opp en giftig orm. Den bet Dem, men De fikk ikke noe men av det. Nonsens!

De påstår at De i den tunge tiden i Roma ble 'forlatt av alle'. Gode mennesker blir da ikke latt uten venner! Tre gode brødre ved navn Demetrius, Demas og Aleksander, koppersmeden, har meldt fra at det var umulig å samarbeide med Dem i overensstemmelse med Deres metoder.

Vi vet at De hadde en skarp trette med en annen misjonær, kalt Barnabas. Skarpe ord fører ikke Guds rike framover. 

De bruker for mye tid til å tale om Jesu annet kommet. Deres brev til folket i Tessalonika handler så godt som utelukkende om denne hendingen. Plasser det første først fra nå av!

Deres misjonsarbeid har vært altfor flyktig til å bli framgangsrikt. Først i Lille-Asia, så i Makedonia, så Hellas, så i Italia og nå tenker De på en tur til Spania. De bør satse på en større konsentrasjon og passe på at De ikke sprer kreftene for mye. De kan ikke vinne hele verden alene! De er bare en liten Paulus.

Det bedrøver meg meget at jeg må meddele Dem, broder Paulus, at jeg i hele min 25 års erfaring aldri har møtt en mann som har vært en så fullstendig motsetning til vårt misjonsstyrets forordninger som De er.

Ærbødigst,
I. Flavius