Abram Poljak, som var den ledende personen i den jødisk-messianske bevegelsen i Israel på denne tiden, forteller om det som skjedde og om arrestasjonen av Pauline. Hun ble nemlig arrestert av Irgun (Stern-gruppen, som var etterfølgere av Ze'ev Jabotinskij, ledet av Menachem Begin):
"Vårt fellesskap holdt stillingen. Flere ganger om dagen gikk Pauline gjennom et skur av kuler fra leiligheten hennes i forstaden Rehaviah, til møteplassen vår i den nye bydelen av Jerusalem. Hun var ofte den eneste som ble sett i gatene. Hun hentet også mat og vann til personer som ikke våget seg utendørs; hun hjalp syke kvinner med husarbeid og pleiet de som lå på sykehus. Hennes tro og stille heltemot gjorde henne til et lysende eksempel, som holdt samfunnet sammen. Det faktum at hun som kvinne, foraktet døden, førte til at i alle disse månedene var det ikke en gang at noen av våre tjenester måtte kanselleres.
Informasjon fra fiendtlige grupper førte til at flere av våre medlemmer ble arrestert og avhørt iløpet av krigsmånedene. De ble godt behandlet av det jødiske politiet og de militære myndighetene; og de har bevist at de gjorde sin plikt som borgere og hadde ingen kontakt med Israels fiender. De ble satt fri igjen, og myndighetene erklærte uttrykkelig at de ikke gjorde unntak på grunn av våre medlemmers tro. Den jødiske staten har ved sin grunnleggelse erklært religionsfrihet.
Men arrestasjonen av fem medlemmer av vårt fellesskap av radikale krefter i midten av august tok en annen retning. Stern-gruppen rettet sin oppmerksomhet mot Pauline Rose i første omgang. Hun hadde britisk pass, snakket engelsk og ser ut som en hedning. Medlemmer av Stern-gruppen hevdet at hun var en britisk agent, og at det jødisk-kristne samfunnet var spionorganisasjon under religiøs kappe.
Stern-gruppen lykkes i å få tak i en rekke britiske spioner og forrædere. Den første, overlot de til myndighetene for å få hans sak prøvet for retten; den andre, skjøt de selv. Og nå var tre kvinner og to menn fra vårt fellesskap i hendene deres. De ble anbefalt å fremsi sin siste bønn.
Gruppen erklærte sin uskyld, men understreket sin tro på at Jesus var Israels Messias. Bare en kvinne, da hun fikk høre om dødstruslene, fornektet sin tro, og fortalte Stern-gruppen at hun ikke lenger ville ha noe med vårt fellesskap å gjøre, hvorpå hun ble satt fri. Rettssaken mot de fire andre ble utsatt til neste dag.
I mellomtiden hadde arrestasjonen av medlemmene av det jødisk-kristne fellesskapet blitt kjent i Jerusalem (en hebraisk avis rapporterte om det). Velkjente jøder som kjente til Pauline Rose tok opp saken, og fikk overbevist Stern-gruppen om at deres anklage var uholdbar, og man oppnådde å få satt alle fri.
Tiden er ennå ikke kommet for å dele erfaringene som våre venner gjorde i fengselet. Jeg vil bare si at uansett hvor hard prøvelsen var, så tenkte de alle på det som et privilegium, en guddommelig tjeneste, og betraktet seg som en lykkelig gjeng. Lik apostlene fra gammelt av, var disse jødisk-kristne i stand til å synge lovsanger i fengselet og vitne om Kristi lys for mørkets makter.
Når vi summerer opp, må vi si at det vårt fellesskap opplevde under beleiringen av Jerusalem, og at den ledende kjernen måtte i fengsel, var verdt vårt høye kall, og danner et kapittel av lovprisning i historien til den jødisk-kristne bevegelsen.
Billedtekst: Denne sommeren ble graven til Pauline Rose gjenfunnet på en stor gravlund i Jerusalem. (Foto: First Fruits of Zion).
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar