Pauline Rose - en pioner for den jødisk-messianske bevegelsen i Israel, del 3

I 1959 gjorde Pauline og mannen Albert aliyah til Israel. De kjempet i årevis for å få tillatelse til å flytte inn i et spesielt hus oppe på Sion-fjellet. I 1964 fikk de leid det og påbegynte en full renovasjon av huset og hagen. Nå var Pauline blitt i 70 årene, mens Albert var i 80 årene.

Huset lå slik til at det lå på grensen mellom Jordan og Israel, og Pauline befant seg midt i dramaet under 6. dagers krigen.

Alicia Armstrong forteller:

"Den gamle kvinnen var alene da kanonene begynte å drønne og kulene suste i den varme sommervinden. Hva skulle hun gjøre? Prøve å finne noen form for ly der kun kunne krype sammen i mørket før skytingen opphørte?

Ikke denne kvinnen, nei! Hun dro frem båndopptakeren for å gjøre opptak av krigslydene.

For dette var ingen vanlig kamp. Dette var kampen om Jerusalem i 1967, den såkalte Seksdagerskrigen mellom Israel og tre arabiske stater. Og dette var ingen vanlig kvinne! Det var Pauline Rose, som dro til Israel for å bo på Sion-fjellet - og hun gjorde nettopp det fordi hun hadde fått et syn fra Gud om at hun skulle gjøre det.

Pauline Rose har skrevet en artikkel om Guds beskyttelse, som jeg har oversatt til norsk:

"Mange stormer ligger foran oss. Som vi har sagt tidligere: 'Den siste delen av veien er vanskeligere enn begynnelsen.' Slagmarken er forberedt, fienden har kalt ut troppene sine og klargjort dem. I Israel har Guds soldater tatt de første stegene ut i det åpne landskapet, og der vil de møte fienden ansikt til ansikt.

Vår kraftigste beskyttelse i denne kampen er bønn. Det er også en del av vårt ansvar å be for hverandre og for oss selv, for å få veiledning i alt hva vi skal gjøre. Bønn er vår forbindelselinje med Gud, vår kontakt med de himmelske krefter. 

Noen av oss er kalt ut i verden for å snakke, noen for å skrive, noen for å tjene for de materielle behovene i samfunnet, mens andre bærer de små daglige byrdene.

Uansett hva vår oppgave enn måtte være, er en ting nødvendig for alle av oss - å være i konstant fellesskap med Gud, å be uten opphør. Bønnene fra et kjærlig hjerte, ofret i ånden til Messias er hørt og bevart av Gud. De bygger en vegg av beskyttelse rundt oss i alle farer og stormer. Til dette formålet kaller Gud sammen sine soldater i alle land, for å danne en forenet front mot fienden i dagene som utgjør hans siste kamp. Vi er kalt til å være en velsignelse for verden. 

Det er en oppfordring til de som er forberedt til å gi sine liv i tjeneste for Gud, å forene oss og samle oss under banneret til Messias i Israel - å forberede en vei for Hans rike. 

Med våre føtter plantet faste på veien, merket av åndelige veivisere, bærer vi vårt ansvar trofast. Vi vil marsjere mot målet vårt, gleder oss midt i alle slags prøvelser, idet vi ønsker velkommen Den Ene som vil komme å møte oss, Den hellige Ene av Israel.

'For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.' (Hebr 10,27)"

Billedtekst: Hjemmet til Pauline og Albert Rose i Jerusalem.