CHRISTOS ANESTI!

Utpå ettermiddagen i går fikk jeg en telefon fra min gode ortodokse venn, Victor fra Romania. Med glad røst ropte han ut:

CHRISTOS ANESTI!

Og jeg kunne svare: ALITHOS ANESTI!

Ortodokse kristne kunne over hele verden feire 1.påskedag i går. En ekstra gladmelding: Fra Usbekistan meldes det at 80.000 kristne tok del i påskefeiringen i dette muslimske landet! Er det ikke fantastisk! I den lille landsbyen hvor Victor og hans kone befant seg, som forøvrig er hennes fødested, var et sted mellom 4000-5000 kristne samlet for å feire Kristi oppstandelse. Jeg har hatt en stående invitasjon til å komme til Romania i flere år nå. Jeg er invitert til å preke i flere av landets katedraler og klostre, og jeg håper og ber om at det skal legge seg slik til rette økonomisk og helsemessig at det lar seg gjennomføre. I den rumensk ortodokse kirken pågår det for tiden en sterk vekkelse, og en av vekkelsens redskaper er Victor. I mange år bad jeg om å få komme i kontakt med representanter for denne vekkelsen, men det lot seg ikke gjøre. Spesielt mens jeg arbeidet som redaktør for Ropet fra Øst, organ for Norsk Misjon i Øst, var jeg ivrig opptatt med å komme i kontakt med Herrens Arme, som vekkelsesbevegelsen som Victor representerer kaller seg. Men det lot seg ikke gjøre. For to år siden døde viseforstanderen i menigheten jeg betjente, og i forbindelse med begravelsen dukker det opp en mann som jeg ikke hadde sett. Det var en ledig plass i minnesamværet, og det var ved siden av meg. Der satte denne mannen seg, og presenterte seg som Victor. "Kjente du avdøde," spurte jeg. "Nei," svarer han, "jeg følte bare at Gud sa at jeg skulle gå i denne begravelsen." Så forteller han meg at han er leder for Herrens Arme i den nordlige delen av Romania! Der satt altså bønnesvaret ved siden av meg! I fjor høst, når jeg hadde bestemt meg for å slutte som pastor i Lillehammer Baptistmenighet, bad jeg Gud om en bekreftelse på at det jeg gjorde var rett. Da avgjørelsen var tatt, ringer telefonen klokka 21.00. Det er Victor og han sier: "Jeg har bedt til Gud for deg idag, og Gud talte til meg og sa: Ring Bjørn Olav, fordi han venter på en bekreftelse!" Jeg hadde ikke nevnt for noen at jeg ba om å få en bekreftelse, men du forstår at Gud er god. Han visste at jeg trengte å høre fra Ham. Så spør jeg Victor: "Sa Gud noe mer til deg." Han nølte litt, men så sa han: "Jeg synes det er litt merkelig, men Gud sa at du skal slutte som pastor på Lillehammer, fordi Han har andre planer for deg!" Tenk så konkret svarer Gud.