Jesu kamp i Getsemane del III

Jesu kamp i Getsemane pågår i tre faser. I det foregående har jeg vært innom den første fasen. Den andre fasen skildrer Anna Katharina Emmerich i sin visjon på denne måten: "Denne gangen kastet Jesus seg ned på ansiktet. Kanskje Han fikk se størrelsen av de lidelsene som Han måtte sone for verdens synder. Det gav Ham usigelige kvaler. Han så ned i enhver synds avgrunn og forstod roten og betydningen av all lyst til å synde og hvilken fryktelig innvirkning den har på et menneskes legeme og sjel."

Synd. Det er et grusomt ord. Grusomt for oss, fordi det skiller oss fra vår himmelske Far, og fordi syndens konsekvenser for oss er så kolosale. Grusomt for Gud, fordi den skiller oss fra Ham, og fordi synden er en forvrengning av alt det Faderen står for, en pervertering. Syndens konsekvenser er enorme. Det er umulig å kunne beskrive hvilke nedbrytende virkninger synden har for hele vår jord, og hvilke kvaler den forårsaker for den som er fanget i dens garn. I Getsemane så Jesus all denne syndens gru foran sine øyne. Her er hva Anna Katharina Emmerich så i sitt syn: "For Jesu øyne stod alle torturredskap som er blitt brukt helt fra verdens begynnelse og ned gjennom tidene. Han så hver kjetterdomstol, konsentrasjonsleir, all tortur de måtte gjennomlide som ble forfulgt for Hans skyld, og alle pinsler som onde og rasende mennesker pønsket ut for å plage andre. Synden har nådd sitt høydepunkt når man riktig fryder seg over å plage og pine andre mennesker. Jesus så hvilke kvaler det ville gi Ham å sone alt dette, og Hans svette rant som blod. Den neste bølge med anfektelser har nok Satan selv forårsaket ved at han sendte det pinefulle spørsmålet inn i Jesu hjerte: Hvilken vinning, hvilken frukt vil mitt offer ha? Jesu hjerte krympet seg i smerte ved synet av en fryktelig framtid: For sitt indre øye har Han nok sett alle lidelser Hans disipler kom til å gjennomlide, og hvor få de troende i den første kirke var. Ordet "forgjeves" steg nok frem for Hans sjel med kjempebokstaver! Han så at det i Hans kirke, Hans legeme, ville komme mange kjetterier. Selv om Han hadde frelst sine menneskebarn, så Han hvordan hele syndefallet ville gjenta seg på grunn av hovmod, ulydighet, forfengelighet, egenrettferdighet, lunkenhet, ondskap og lyst til å synde hos utallige kristne som var døpt i Hans navn og som bar Hans navn på sine lepper. For sitt indre øye har nok Jesus sett evangeliets hovmodige lærere med sine mangfoldige løgner og sine bedrageriske spissfindigheter, og mangt et syndig luv bak en from kappe. Han så frafallet i sin kirke, den grufulle ødeleggelse innen Guds rike på jorden, hvor utakknemlige menneskeheten var som Han under unevnelige lidelser var i ferd med å kjøpe fri med sitt blod og sitt liv. Satan viste Jesus mange slags skremmende bilder av dem Han hadde frelst ved sitt blod, men som Satan rev til seg og drepte rett foran Hans øyne. Ja, vår Herre fikk i denne stund se hvordan Hans bitre soningsdød ble misbrukt. Deretter hvisket fristeren Satan til Ham: "Og for en slik utakknemlighet vil du lide?" Under denne kampen trengte slike mørkets makter seg inn på Jesus at Han vred sine hender, og Hans svette falt som blodsdråper til jorden. Hvor sterkt plaget det Ham ikke å tenke på at Han tok på seg disse uutsigelige lidelsene for en så utakknemlig menneskehet."

(fortsettes)