Han fortsetter:
'Det store mangfoldet av nasjoner og solidariteten som på denne måten utvikles mellom oss er noe som konstant forundrer oss. Det er så mye glede som uttrykkes mellom dere. Men jeg vet at hver og en av dere bærer deres egne byrder. For noens vedkommende handler dette en personlig lidelse; for andres synes fremtiden å være låst; mens hjertene til andre er fylt med angst på grunn av konflikter som pågår i deres hjemland, noen av den væpnede,
I forrige uke hadde vi noen palestinere på besøk fra Betlehem, de delte deres lidelse med oss. Og uken før dette var en palestinsk kvinne fra Gaza sammen med oss.
Vi er også berørt av det faktum, at hver uke, er unge mennesker fra Ukraina sammen med oss, og på samme tid ungdommer fra Russland. Til dem alle vil jeg gjerne si: vit at deres nærvær er betydningsfullt for oss, i våre hjerter er vi alle nær til dere alle. Når vi ber sammen, synger vi ofte en sang på kirkeslavisk, det liturgiske språket til Den russisk ortodokse kirke, og vi synger også: 'Laudate omnes gentes' på ukrainsk: "Slavite vsi narodi".
Det å være sammen, lytte til hverandre, bekrefter i oss denne djupe overbevisningen: i hvert land finnes det fredens menn og kvinner.
Vi møttes tre ganger om dagen for å be sammen. Det er Kristus som forener oss og som gir oss sin fred. Hvis vi ikke begynner med å motta denne freden i våre hjerter, hvordan kan vi da skape fred rundt oss?
Hvis vi ikke først ønsker Guds fred velkommen, hvordan kan sår, noen ganger forferdelige, noen gang bli leget? Jeg tenker på barna, såret eller til og med drept, og de utallige flyktningene over alt på denne jord.
Utrettelig sier Den oppstandne Kristus, som alene har overvunnet hatet, volden og døden, 'Fred være med dere'. Han er vår trøster. Han gir oss motet til å bli fredsskapere. Jesus sier: 'Salige er de som skaper fred, de skal kalles Guds barn'.
Å lytte til Kristus fører til at vi lytter til andre. For å bli fredsskapere, trenger vi å ta oss tid til å forstå andres måte å tenke på. Da åpnes øynene våre til å se etter håpets tegn, selv midt i hjertet av de vanskeligste situasjoner. Og vi dras mot de som gjennomgår store prøvelser.
Å starte fred skapes i våre hverdagssituasjoner med våre kjære. Vi kan håpe på å bli fredsskapere i samfunnet og i hovedkonfliktene i vår verden, bare bare hvis vi er dette i alle våre relasjoner med våre familier og våre venner.
Jeg ønsker virkelig at alle dere som kommer til Taize som pilegrimer er i stand til å legge av deres byrder, selv om det bare er en liten del av dem, deres personlige, eller deres lands, og at du kan ønske deg selv velkommen inn i Kristi fred.
I morgen kveld møtes vi i bønn rundt korset. Det minner oss om at Kristus tok alt på seg selv. Det er årsaken til at Han kom. Evangeliene forteller oss at Han er Guds Lam som bærer bort verdens synd.
Er de uløselige situasjoner med hat og vold som vi ser i verden ikke en oppfordring til å utdype vår tilit til Kristus? Er det ikke fra disse dybder som vi må få mot til å bli fredens kvinner og menn?
Uten dette stadig fornyede tillit til Kristus, vil det ikke være mulig å stanse voldsspiralen. Det er denne tilliten i Kristus som gjør oss i stand til å tro at forsoning er mulig.
Dette fredagen, 1 august kl 16:00,vil en bjelle ringer i tre minutter. Det vil være den samme i alle byene og landsbyene i Frankrike. Dette er fordi det vil være hundreårsmarkeringen av utbruddet av første verdenskrig i 1914. Mens klokkene ringer, uansett hvor vi er, vil vi avslutte hva vi holder på med for å holde oss i stillhet og be for fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar