Se nøye på bildet. Da oppdager du et av verdens eldste klostre. Godt skjult i omgivelsene, men ikke godt nok for de som vil de fredelige menneskene som ba her noe vondt.
I juni måned summet den nord-irakiske byen Al-Qosh av glad aktivitet. Denne assyriske kristne landsbyen hadde da nettopp åpnet sine kirker og sine hjem, for irakere som flyktet fra Mosul, som ligger like i nærheten. Der hadde de fryktede IS-terroristene tatt over makten, med alle de grusomheter vi senere er blitt kjent med.
I dag er det stille i klosteret i Al-Qosh. Her har det vært bedt, sunget lovsanger og lest fra Bibelen, siden det 6.århundre. Noen få kurdiske soldater vokter inngangen.
Her er det ikke trygt lenger for noen.
En kristen iraker sier det slik:
'Ingen steder i Irak er trygge for oss lenger'.
Kun i de kurdiske områdene finner kristne ly. De har lagt alt bak seg. Sine hjem, sine kirker, sine eiendeler. De er ribbet for alt.
I går når jeg la meg til å sove takket jeg Gud for at jeg har et hjem, en seng, klær, noe å spise. Alt dette som er så selvfølgelig for oss.
For våre trossøsken i mange land er ikke dette selvfølgeligheter lenger. De har mistet alt. Har du dem med deg i dine forbønner denne helgen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar