Ikke minst på søndagsskolen er denne historien av Jesus velegnet. Den er dramatisk og billedbruken levende.
Men som oftest er den tatt helt ut av sin sammenheng.
For Jesus forteller historien om de to to som bygget, den ene på fjell, den andre på sand, i en kontekst som det er særdeles viktig at vi får med oss. Hør bare:
'Derfor, hver den som hører disse Mine Ord og GJØR ETTER DEM ...' (Matt 7,24' Og: 'Men hver den som hører disse Mine Ord og IKKE GJØR ETTER DEM ...' (v.26)
Jesus forteller altså historien ved å legge visse forutsetninger til grunn: 1. Han sikter til noe Han allerede har sagt. 'Disse Mine Ord ...' er ikke hvilke som helst ord, men de ord som utgjør det vi kaller Bergprekenen! Det ser vi blant annet av vers 28: 'Når han hadde endt denne talen ...' Det andre forutsetningen vi bør merke oss er denne: Det er de som lever ut i praksis Bergprekenen som bygger huset sitt på fjell, og som vil oppleve at det blir stående i stormen.
Vi misbruker med andre ord denne fortellingen av Jesus ved å si at vi 'må bygge på Ordets klippegrunn', når vi tar disse versene ut av konteksten og hopper over det faktum at Jesu fortelling handler om å leve ut Bergprekenen!
Det er de som skyver hele Bergprekenen fra seg og sier at disse ordene gjelder ikke oss, de gjelder jødene, og ikke nå, men i det fremtidige 1000 års riket.
La oss se nærmere på denne teorien - en teori som er ganske så fremmed for kirkehistorien. Den dukker ikke opp før enn med dispensjonalismen på 1800-tallet.
Hvem er denne talen rettet til?
Det gir evangelisten Matteus svar på. Han skriver: 'Da Han så folkemengdene, gikk Han opp i fjellet. Og da Han hadde satt seg, KOM DISIPLENE HANS TIL HAM. HAN ÅPNET SIN MUNN FOR Å TALE, LÆRTE DEM ...'. (Matt 5,1-2a)
Bergprekenen er en tale rettet til de som følger etter Jesus, ikke til folkemengden som trengte seg rundt Jesus. De lyttet sikkert til ordene, men Jesus underviser altså sine disipler. Bergprekenen er en undervisning om prinsippene og lovene som gjelder for de gode nyhetene om Guds rike som Jesus kom for å proklamere.
Så er det teorien om at Bergprekenen er en undervisning Jesus gir for et kommende 1000 års rike. I følge Guds ord vil dette fremtidige 1000 års riket være et fredens rike. Profeten Jesaja sier det slik: 'Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen. Slangen skal ha støv til føde. De skal ikke gjøre noe ondt og ikke ødelegge noe på hele Mitt hellige berg, sier Herren'. (Jes 65,25, se også Jes 11,6-9).
1000 års riket er fredens rike. Hvordan kan man da mene at Bergprekenen ikke gjelder før dette riket fremstår?
For i Bergprekenen - i Saligprisningene - underviser Jesus om de som 'skaper fred, de skal kalles Guds barn', og om 'de som sørger, for de skal trøstes', og Han snakker om de som 'hungrer og tørster etter rettferdighet', og om de som er barmhjertige.
Hvorfor skulle man trenge fredsskapere i et rike som er preget av nettopp fred? Hvorfor skulle man trenge mennesker som fremmer rettferdighet, når dette er et rike hvor det ikke er klasseforskjeller, og hva skal man sørge over i et slikt rike, slik at man skulle ha behov for å trøstes?
Nei, teorien om at Bergprekenen hører til et fremtidig 1000 års rike og dermed ikke gjelder for oss i dag, tåler ikke å bli prøvd på Guds ord.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar