Modig kvinne på farefull reise

Det finnes mange modige kvinner. Peggy Gish (bildet) er en av dem. 76-åringen setter snart kursen mot Nord-Irak, hvor hun skal besøke landsbyer langs den tyrkiske grensen. Dette er et svært farlig område av verden, hvor det pågår stadig bombing.

Peggy Gish, som er enken etter Art Gish, en kjent kristen fredsarbeider og menneskerettighetsforkjemper, er en del av Christian Peacemaker Teams, en internasjonal freds- og menneskerettighetsorganisasjon.

Peggy Gish skal ved siden av å gi praktisk hjelp, også dokumentere den urett og vold som disse landsbybeboerne utsettes for. Det er et hardt arbeid, men også svært farlig. Men 76-åringen har gjort dette før. Hun er uredd, djerv.

Jeg spurte henne om jeg kunne få lov til å skrive om henne og reisen hun nå snart skal gjennomføre, og spørre om det finnes noen norske kristne - både kvinner og menn - som kunne be for henne. For reisen og oppholdet? Da ble hun veldig glad.

Det må vi klare når en dame i hennes høye alder er villig til å foreta en slik strabasiøs reise og utsette seg for en slik fare, som hun gjør.

Peggy Gish er født i det nordlige Nigeria. Hennes amerikanske foreldre arbeidet som misjonærer der. Hun vokste opp i Chicago og har hele sitt voksne liv hatt et sterkt engasjement for fred. Hennes drivkraft har vært Bergprekenen. Siden den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 har hun vært på en rekke fredsoppdrag i dette landet. Peggy Gish har skrevet flere bøker. Hun er mor, bestemor og grønnsaksdyrker. Hun bor på en bondegård nær Athens, Ohio, som hun etablerte sammen med sin mann. Hun er kjent for sin enkle livsstil. Peggy Gish er medlem av Church of the Brethren, et kirkesamfunn med røtter i anabaptismen. Hun er en lidenskapelig soppsanker, bærplukker og elsker å gå på skogsturer.

Peggy Gish er også en aktiv blogger. Du finner bloggen hennes her:

https://plottingpeace.wordpress.com/

Veiene som fører til fred

"I den visjonen som handler om  vandringen som fører til fred som Jesus åpner, finnes det tre komplementære veier, tre ydmyke veier som fører folk utover deres ego. Den første veien refererer direkte til Jesus - fra Hans død vil et nytt nærvær springe frem - Den Hellige Ånds gave.

Den andre veien til fred har å gjøre med vår trang - vi må gi opp vår trang etter å få det siste ordet for å bevise at vi er bedre enn andre.

Den tredje veien til fred handler om å tjene Jesus i de fattige, å leve blant dem. Herren sa gjennom Jesaja: 'I det høye og hellige bor jeg og hos dem som er knust og nedbøyd i ånden.' (Jes 57,15) I hver eneste kultur finnes det en tilstedeværelse av de nedbøyde, de lave.

La oss ønske hverandre velkommen i det rike mangfoldet vi representerer, la oss tjene de fattige sammen, det er det som forbereder en fremtid av fred." 

Jean Vanier (bildet) i Seven Words of Hope, side 80-82. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Sannhetens- og kjærlighetens vei

(Fredens profeter) har levd og proklamert den ikke-voldelige veien. De har vært i stand til å gjøre dette fordi de har mottatt støtte og levd sammen med et fellesskap av likesinnede menn og kvinner.

"Når jeg fortviler," sa Mahatma Gandhi, "husker jeg på at gjennom historien har sannhetens- og kjærlighetens vei alltid seiret. Det har vært tyranner og mordere og for en tid kan de synes uovervinnelige. Men til slutt vil de alltid falle.

Tenk alltid på det, når du er i tvil om det er Guds måte ... slik verden er ment å være. Tenk på det, og deretter prøver du å gjøre det på Hans måte."

Jean Vanier (bildet) i Finding Peace, side 74. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Skaper jeg fred?

"Vi blir fredskapere når vi ikke lenger streber etter makt, etter å være på toppen, men bare arbeider for å tjene den andre ...

Alle kan vi ikke gjøre de store tingene, men alle kan vi knele ved hverandres føtter og si:

Jeg stoler på deg og jeg tror på deg."

Jean Vanier, her sammen med mor Teresa, i Encountering the Other, side 58. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Jesus er en fredsstifter

"Jesus, Fars velsignede Sønn, er fredsstifter. Hans fred innebærer ikke bare fravær av krig. Det er ikke spørsmål om harmoni eller likhet. Hans fred er et djupt velbefinnende som vi får fritt og for intet fra Gud. Jesus sier:

'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir...' (Joh 14,27)

Fred er shalom - ro i hjerte, sinn og kropp, for individet og fellesskapet.

Den kan finnes der midt i en krigsskadet verden, til og med midt blant uløste problem og voksende menneskelige konflikter.

Jesus har stiftet den freden ved å gi sitt liv for sine brødre og søstre. Det er ingen lettkjøpt fred, men den varer for evig og den kommer fra Gud. Er vi beredt å gi våre liv i tjeneste for den freden?"

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vår svakhet, forsvarsmekanismer og Hans fred

'Vi har en djup frykt for vår egen svakhet fordi min svakhet er det som gjør det mulig for noen andre til å knuse meg. Så jeg skaper forsvarsmekanismer og tvang for å beskytte meg selv. Vi har alle beskyttelsesystemer som er designet for å hindre mennesker fra å se oss som vi er'.

Jean Vanier (bildet) i 'Living Gently in a Violent World', side 68. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

'Freds-profeter har levd og proklamert en ikke-volds vei. De har vært i stand til å gjøre dette fordi de har mottatt støtte fra et fellesskap av menn og kvinner av likesinnede. 

"Når jeg fortviler", sa Mahatma Gandhi, "husker jeg at opp gjennom historien har sannhetens- og kjærlighetens vei alltid seiret. Det har vært tyranner og mordere og for en tid har de synes uovervinnelige. Men til slutt har de alltid falt. Tenk på det - hver gang du tviler på at det er veien - veien som verden er ment å være. Tenk på det og forsøk så å gjør det på Hans måte".'

Jean Vanier i Finding Peace, side 74. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Mot til å bli fredsskapere

'Hver uke denne sommeren, er det en glede for oss brødre å kunne ønske mange unge mennesker velkommen,' skriver bror Alois (bildet), lederen for den økumeniske kommuniteten Taize i en meditasjon skrevet 31. juli i år.

Han fortsetter:

'Det store mangfoldet av nasjoner og solidariteten som på denne måten utvikles mellom oss er noe som konstant forundrer oss. Det er så mye glede som uttrykkes mellom dere. Men jeg vet at hver og en av dere bærer deres egne byrder. For noens vedkommende handler dette en personlig lidelse; for andres synes fremtiden å være låst; mens hjertene til andre er fylt med angst på grunn av konflikter som pågår i deres hjemland, noen av den væpnede,

I forrige uke hadde vi noen palestinere på besøk fra Betlehem, de delte deres lidelse med oss. Og uken før dette var en palestinsk kvinne fra Gaza sammen med oss.

Vi er også berørt av det faktum, at hver uke, er unge mennesker fra Ukraina sammen med oss, og på samme tid ungdommer fra Russland. Til dem alle vil jeg gjerne si: vit at deres nærvær er betydningsfullt for oss, i våre hjerter er vi alle nær til dere alle. Når vi ber sammen, synger vi ofte en sang på kirkeslavisk, det liturgiske språket til Den russisk ortodokse kirke, og vi synger også: 'Laudate omnes gentes' på ukrainsk: "Slavite vsi narodi".

Det å være sammen, lytte til hverandre, bekrefter i oss denne djupe overbevisningen: i hvert land finnes det fredens menn og kvinner.

Vi møttes tre ganger om dagen for å be sammen. Det er Kristus som forener oss og som gir oss sin fred. Hvis vi ikke begynner med å motta denne freden i våre hjerter, hvordan kan vi da skape fred rundt oss?

Hvis vi ikke først ønsker Guds fred velkommen, hvordan kan sår, noen ganger forferdelige, noen gang bli leget? Jeg tenker på barna, såret eller til og med drept, og de utallige flyktningene over alt på denne jord.

Utrettelig sier Den oppstandne Kristus, som alene har overvunnet hatet, volden og døden, 'Fred være med dere'. Han er vår trøster. Han gir oss motet til å bli fredsskapere. Jesus sier: 'Salige er de som skaper fred, de skal kalles Guds barn'.

Å lytte til Kristus fører til at vi lytter til andre. For å bli fredsskapere, trenger vi å ta oss tid til å forstå andres måte å tenke på. Da åpnes øynene våre til å se etter håpets tegn, selv midt i hjertet av de vanskeligste situasjoner. Og vi dras mot de som gjennomgår store prøvelser.

Å starte fred skapes i våre hverdagssituasjoner med våre kjære. Vi kan håpe på å bli fredsskapere i samfunnet og i hovedkonfliktene i vår verden, bare bare hvis vi er dette i alle våre relasjoner med våre familier og våre venner.

Jeg ønsker virkelig at alle dere som kommer til Taize som pilegrimer er i stand til å legge av deres byrder, selv om det bare er en liten del av dem, deres personlige, eller deres lands, og at du kan ønske deg selv velkommen inn i Kristi fred.

I morgen kveld møtes vi i bønn rundt korset. Det minner oss om at Kristus tok alt på seg selv. Det er årsaken til at Han kom. Evangeliene forteller oss at Han er Guds Lam som bærer bort verdens synd.

Er de uløselige situasjoner med hat og vold som vi ser i verden ikke en oppfordring til å utdype vår tilit til Kristus? Er det ikke fra disse dybder som vi må få mot til å bli fredens kvinner og menn?

Uten dette stadig fornyede tillit til Kristus, vil det ikke være mulig å stanse voldsspiralen. Det er denne tilliten i Kristus som gjør oss i stand til å tro at forsoning er mulig.

Dette fredagen, ​​1 august kl 16:00,vil en bjelle ringer i tre minutter. Det vil være den samme i alle byene og landsbyene i Frankrike. Dette er fordi det vil være hundreårsmarkeringen av utbruddet av første verdenskrig i 1914. Mens klokkene ringer, uansett hvor vi er, vil vi avslutte hva vi holder på med for å holde oss i stillhet og be for fred.

Den fred Jesus kan gi

Nylig ble det holdt en kristen 'fredskonferanse' i USA. En av deltagerne har gjort seg noen tanker rundt Bibelens fredsbudskap, som jeg synes var så interessante at jeg har valgt å oversette det han har skrevet. Forfatteren heter Ed Nelson:

Sollyset skinte gjennom togvinduet i det jeg var på vei til den årlige 'Kalt til fredstifter'-konferansen i regi av The Fellowship of Reconciliation, sammen med noen andre medlemmer av Darvell Community (som er en kommunitet innen den anabaptistiske Bruderhof-bevegelsen, min anmerkning). Vi var invitert til å holde et seminar om hvordan den indre freden i våre personlige liv forholder seg til det å det å arbeide for fred i verden.

I det toget økte farten funderte jeg på meningen med ordet 'fred'. Er fred hovedsaklig fraværet av våpen og konflikter mellom land eller er det noe mer. Jeg bladde gjennom Bibelen min til jeg kom til Evangeliet etter Johannes. I kapittel 14 sier Jesus: 'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir'. (Joh 14,27) Hva mener egentlig Jesus med den fred som Han sier verden gir, og hvordan er den annerledes fra den fred som Han gir?

Konferansen begynte med en samtale om den terror og umenneskelighet som krig representerer. Et emne som ble adressert var bruken av droner som av enkelte blir betraktet som en 'ren' måte å føre krig på. Man trykker på en knapp tusenvis av mil unna, og et missil sendes på sin dødelige reise eller ødeleggelse av materielle ting. Allerede er tusenvis av uskyldige liv blitt utradert. Hvor mange flere skal gå tapt?

Sammen med unge mennesker fra mange forskjellige sammenhenger så vi nærmere på vår respons på krigens tragedie. Om vi gravde et stort hull i jorden og begravde alle skytevåpen, bomber, droner og andre slags våpen, ville det gi fred mellom folkene? Etter en kort samtale kom vi frem til at den eneste veien til å overvinne krigen er å finne en måte å løse selve årsakene: selviskhet, hat, manglende tillit, tvil, fortvilelse og misunnelse. Alt dette finner vi i oss selv, så vi må finne ut hvordan vi selv kan kvitte oss med dette.

I forbindelse med det neste seminaret tok hver deltager opp en liten stein fra en plate som var plassert midt i en sirkel. Jeg tok en av de som lå i midten, og når jeg snudde den sto det skrevet: Enkelhet. Hver eneste stein hadde hvert sitt ord skrevet på undersiden: Tillit, ærlighet, besluttsomhet, overbevisning, bønn, omvendelse, offer, lydighet, realisme, stillhet, overgivelse og tilgivelse. Vi samtalte om hvordan hvert av disse ordene var et steg i retning fred.

'Hvert av disse stegene er så vanskelige og krever et offer', var min første reaksjon. Da var det at jeg husket ordene av Jesus som jeg hadde lest på toget: Hans fred, ikke den fred som verden gir. Det ble tydelig for meg at virkelig fred finner vi ikke langs en enkel vei. Sann fred er en Guds gave gitt til de som søker Hans vilje for sine liv. Freden kommer til de som gir sine liv i tjeneste for andre, som er ærlige og ydmyke, som bryr seg og viser tillit. Den kommer til de som tilgir.

Denne konferansen har ikke bare inspirert meg til å fortsette å søke fred men har hjulpet meg til gjenoppdage meningen med sann fred. Helt ulik denne verdens fred vil Jesu fred utfordre og forandre oss. Den vil spres til våre familier, vårt nabolag, vår by, vårt land, og så endelig til verden.

Bildet er fra fredskonferansen hvor Ed Nelson deltok.

Vil nå ut til muslimer med Kristi fred

Eastern Mennonite Mission forsøker nå å gå nye veier for å bygge gode relasjoner med våre muslimske venner. Med Christian/Muslim Relations Team ønsker de å utdanne kristne verden over for å få i stand en livgivende interaksjon med muslimene.

De kaller seg selv: 'Fredstiftere som bekjenner Kristus'.

'Globalisering og immigrasjon har resultert i at verdens 2,4 milliarder kristne og 1,6 milliarder muslimer har en interaksjon eller med hverandre på nye måter', sier teammedlem Jonathan Bomman (til venstre på bildet), som har tilbrakt 10 år av sitt liv sammen med muslimer i Senegal i Vest-Afrika. 'Vi ønsker å utdanne kristne slik at de kan åpne vennskapsdører og skape gode relasjoner til sine muslimske naboer'.

Andre teammedlemmer er David W.Shenk som er konsulent for Eastern Mennonite Missions arbeide for muslimsk-kristen dialog, og Andres Prins, som har 30 års erfaring fra tjeneste  i Nord-Afrika og Midt-Østen.

Utbredt skepsis
Shenk har merket seg den utbredte skepsisen som finnes blant kristne i Nord-Amerika mot å ha muslimske naboer. Han forteller at man møtte den samme skepsis i Neuwied i Tyskland, som han nylig besøkte, for å holde et seminar om hvordan vi kan være gode naboer til muslimer og dele evangeliet med dem.

De som sto bak seminaret besøkte alle moskeene i området og inviterte dem til den siste kvelden i seminaret hvor tema var 'Kristi fred'. Mange muslimer kom, og deltok i samtalene etterpå.

'Jeg var svært glad over å høre at kristne ungdommer mot slutten av seminaret kunne si at de ikke lenger var redd sine muslimske medstudenter, og at de hadde planer om å bli venner med dem,' sier David W. Shenk.

Pastoren for vertsmenigheten som sto bak seminaret forteller også begeistret at etter seminaret har menighetens nye gjestfrihet ført til at flere muslimer fra ulike land har begynt å ta fast del i menighetens gudstjenester.

Ny forståelse av hverandre
De siste 10 årene har David W. Shenk og hans kone, Grace, reist jorda rundt for å tale til kristne og muslimer for å få dem til bedre å forstå hverandres tro, og leve fredelig sammen. I forbindelse med en seks uker lang reise i fjor vår underviste Shenk ved flere muslimske universiteter i Indonesia og Singapore, og fungerte som rådgiver for en dialog mellom muslimer og kristne i Tanzania og ledet et seminar i Nepal om den kristne tro i møte med ulike verdensreligioner.

Det var på flyreisen tilbake fra Nepal at Shenk følte at Den Hellige Ånd ledet ham til å ta kontakt med Andres Prins og Jonathan Bomman.

Andres Prins har reist, studert og arbeidet i Midt-Østen og Nord-Afrika i 30 år. I 1988 ble han og kona utsendt av Mennonite menighetene i Sør-Amerika til å undervise i et seminar for et latin-amerikansk misjonsselskap med fokus på tjeneste i muslimske land.

'Jeg verdsetter virkelig David Shenk's direkte og tydelige Kristus-vitnesbyrd, som han avlegger med glede, kjærlighet og så full av fred', sier Andres Prins.

De tre opplever å møte mange muslimer som har mange spørsmål om den kristne tro, men få kristne er i stand til å svare på dem. Dette vil de nå gjøre noe med.

Jeg hilser tiltaket med stor glede og håp!

Raketter mot Jerusalem og Tel Aviv - la oss be!

Dagens erfarne og velinformerte journalist i Israel, John Solsvik, uttrykker stor bekymring for at konflikten i Midt-Østen skal eskalere. Han spår bakkeinvasjon i Gaza etter rakettangrep mot Jerusalem.

Tidligere i dag nådde raketter fra Gaza Tel Aviv. Solsvik var i leiligheten sin i Jerusalem da flyalarmen gikk fredag ettermiddag. Ikke lenge etter hørte han et kraftig drønn i det fjerne.

– Israelske medier sier at det var en rakett fra Gaza mot Jerusalem. Den nådde bosettingen Gush Etzion, som ligger vel ti kilometer sør for Jerusalem, forteller han, i følge Dagens nettutgave.

Jerusalem har ikke vært direkte truet siden Jom Kippur krigen i 1973.

Egypt
I følge Dagbladets nettutgave går president Mohamed Morsi langt i å true med militær støtte til palestaina-araberne. Da kan vi stå overfor en storkrig. 


"Mohamed Morsi sier at Egypt har blitt et annet land etter at den militære diktatoren Hosni Mubarak ble avsatt for halvannet år siden. Nå er det Det muslimske brorskapet som sitter i presidentpalasset i Kairo, og det vil verden få føle, sier Morsi, i følge nettutgaven til Dagbladet.

Til nyhetsbyrået Reuters har Egypts president uttalt følgende: "Kairo vil ikke overlate Gaza til seg selv. Egypt idag er ikke det samme som Egypt var i går, og dagens arabere er heller ikke gårsdagens arabere'.

Og president Morsi bekrefter det vi har sett lenge: Den arabiske våren har i stedet blitt en iskald arabisk vinter. Ikke minst gjelder det menneskerettighetene i landet. I dag ble det også kjent at representanter for Den koptisk ortodokse kirken har trukket seg fra grunnlovskomiteen i protest. Det skjer fordi forslaget til ny grunnlov etter deres syn ikke garanterer like rettigheter for kristne som for muslimer.

Lidelsene
Det er interessant å merke seg at norske medier stort sett har vært tause om rakettregnet fra Gaza mot Israel, men så fort Israel viser tegn til å forsvare seg, så er de der med store reportasjer om lidelsene som påføres Gaza. Det sendes direkte intervjuer med folk inne i Gaza, og vi får reprise på Mads Gilbert.

Hvorfor har ingen av dem laget reportasjer om det som skjer med barna og sivilbefolkningen i Israel, når rakettene rammer dem? Hvor ble det av reportasjene på direkte derfra.

Sivibefolkningen på begge sider av denne konflikten lider. Det er det ingen tvil om, og det er hos dem vår medlidenhet må være.

Fredsstiftere
"Salige er de som skaper fred,' sa Jesus. La oss be for alle de som frykter denne natten, og dagene som kommer. La oss be for barna, foreldre og besteforeldre. La oss be om fred for Jerusalem. Det er nå det gjelder.