Avisen Dagen gjengir en kronikk jeg har skrevet i dag om det jeg kaller bibelanalfabetismen. Du finner den her:
Det var en gang kristenfolket i Norge ble kalt lesere. Det var den gangen det, og ikke nå. For oss som besøker kirker, bedehus og menigheter rundt om i landet er det merkbart at færre har med seg Bibelen til møtene. Det som er ennå verre er at mange ikke leser så ofte i Bibelen som før.
En undersøkelse som nylig er blitt gjennomført i USA viser at hvert år selges det 25 millioner eksemplarer av Bibelen i USA. Ni av 10 hjem i USA har en Bibel hjemme. Mer enn 400 millioner Bibler distribueres gjennom ulike selskaper. Men til tross for dette: Kun 16 prosent av de som går fast til gudstjeneste leser Bibelen daglig og 25 prosent av disse leser ikke Bibelen i det hele tatt.
Dette betyr at bare 50 prosent av de som kommer inn kirkedørene regelmessig leser Bibelen sporadisk, kanskje en eller to ganger i måneden. Kun 37 prosent av de som går i kirken sier at det å lese og studere Bibelen har utgjort noen avgjørende forskjell i livene deres. Bare 37 prosent!
En svensk undersøkelse om bibellesningen i de nordiske landene viser at 15 prosent av de nordmennene som ble spurt leser Bibelen daglig, ukentlig eller månedlig. 1001 nordmenn deltok i spørreundersøkelsen, som ble offentliggjort i Dagen 6. januar i fjor.
Hjemmesnekret troManglende interesse for bibellesning har flere årsaker. En av dem er vår svært individualistiske tid hvor svært mange setter sammen sin tro på egenhånd. Man plukker litt mer og litt der etter som det føles godt, og dagens fremste trossetning lyder slik: Så lenge det føles godt og rett for deg, så er det du tror riktig. Man skal ikke følge veldig mye med på debatter på nettet før en ser hvor mye underlig teologi som finnes.
En av årsakene til at det er blitt slik er mangelen på grundig bibelundervisning i menighetene. Midtukemøtene er stort sett blitt borte, og på søndag skal prekenen i mange kirker være så kort som mulig, og man må for all del ikke ta opp noen kontroversielle spørsmål. Aller helst bør man si noe om kjærlighet eller noe om hvordan man kan få bedre selvtillit og bedre selvbildet. Det er lenge siden jeg hørte noen forkynne om selvlivets død i noen gudstjeneste jeg har deltatt på. Og det er ytterst få menigheter i Norge som driver med systematisk bibelundervisning. I de fleste frimenighetene prekes det over noen få emner som gjennomgås året igjennom. Og disse emnene har en tendens til å gjentas. Dermed fratar man medlemmene muligheten til å bli kjent med «hele Guds råd til frelse».
Jeg tror tiden er inne for både systematisk bibelundervisning hvor man går igjennom bibelbøkene vers-for-vers, og undervisningsserier hvor man fokuserer på viktige lærespørsmål som belyses med Guds ord. Hvis ikke vil vi etterlate menighetsmedlemmene til rov for villdyrene. Da har de ingenting å møte tidens skiftende lærdomsvær med. Hva hjelper det med godt skolerte pastorer og teologer som kommer ut fra våre teologiske seminarer og bibelskoler, om de ikke også underviser Guds ord i menigheten men serverer tynn suppe om allmennmenneskelige ting?
Kravet om korte gudstjenester er et krav som er blitt sterkere de siste årene. Det underlige er at de som krever dette selv tilbringer en anseelig mengde tid foran TV-skjermen og har tid til veldig mye annet enn å høre Guds ord forkynt. Vitner ikke dette heller om en åndelig armod? For om vi sammenligner oss med andre land hvor vekkelsen brenner så forstår de ikke denne problemstillingen. Der kan de ikke få nok undervisning. Jeg har sett opplevd dette i Russland hvor de ble skuffet over at jeg preket så kort.
Undervisningen av Guds ord i den forsamlingen vi tilhører er viktig, men det er også det personlige bibelstudiet. Vi trenger begge deler.
D L. MoodyEn av de som understreket betydningen av å lese Bibelen av den legendariske amerikanske vekkelsesevangelisten Dwight L. Moody. I en bok «Veiledning i bibelstudium» utgitt på norsk i 1929 av Lutherstiftelsens forlag, skriver han:
«Å bli opplivet så det varer blir man bare gjennom Guds ord. En mann sto opp på våre møter og sa han han håpet å få så mye ut av disse møtene at det kunne vare livet ut. Jeg sa til ham at han likeså gjerne kunne forsøke å spise så mye til frokost, at han hadde nok for resten av sin levetid. Det er en feiltagelse som folk ofte gjør seg skyldig i dette, at de løper på møter og tror at det er møtene som skal gjøre verket. Men hvis møtene ikke fører deg nærmere i berøring med Guds ord, vil hele inntrykket forsvunnet innen tre måneder. Jo mere du elsker Skriften, desto sterkere blir din tro. Det forekommer få frafall blant dem som elsker Skriften. Om du vil komme i nærmere forbindelse med Guds ord, vil du få noe som varer, fordi Ordet blir for evig tid. I Salme 119 ber David ni ganger om at Gud vil opplive ham etter sitt ord, sine dommer, sin lov og sin miskunnhet. Om jeg greide å si noe som kunne anspore de kristne til å få større kjærlighet til Guds ord, så ville jeg anse det som den største tjeneste jeg kunne gjøre dem. Du spør kanskje: Hvordan skal jeg bli mere glad i min Bibel? Hvis du bare ville vekke deg selv opp til virkelig å studere Bibelen, og be Gud om hjelp til det, ville Han sikkert gi deg den hjelpen.»
HjelpemidlerFor eget vedkommende fikk møtet med Skolelaget avgjørende betydning for mitt forhold til Bibelen da jeg ble en kristen tidlig på 1970-tallet. I senere år fikk jeg hjelp av biskop Thomas fra Den koptisk ortodokse kirke til fornyet Bibel-glede etter å ha deltatt på en av hans retreater. Er det noe Gud vil svare på så er det en bønn om å bli glad i Bibelen på nytt.
«Forstår du det du leser?» spurte evangelisten Filip den egyptiske hoffmannen. Denne svarte: «Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?»
Heldigvis finnes det gode hjelpemidler for den som synes det er vanskelig å lese Bibelen systematisk. Bibelleseringen i Norge har utviklet ulike hefter som er til hjelp for både barn, ungdom og voksne. Her er det mye god og praktisk hjelp som gis. Ettårs-Bibelen er også et godt hjelpemiddel for den som kunne tenke seg å lese igjennom Bibelen på et år.
Andre finner god hjelp gjennom å benytte seg av Jesusmeditasjonen til Edin Løvås, eller gjennom Lectio Divina. Det viktigste er ikke hvilke hjelpemidler du bruker, men at de du bruker hjelper deg til å lese Bibelen.
_(cropped).jpg)
