Den daglige rytmen

Når man er frisk er det mange ting man ikke tenker så mye over. Da er de fleste tingene selvfølgeligheter. Når man blir syk og ikke har så mange utsikter til å bli bedre, heller verre, er det mange ting som blir annerledes. For eksempel kan noen hverdagslige ting bli ganske utfordrende: som å kle på seg, gripe om et vannglass og holde det uten å slippe det i gulvet, få på deg skoene, bare for å nevne noe.

Men så lærer man seg kanskje til å sette pris på alle de små tingene man får til. At livet ikke er så selvfølgelig - men en gave. En gave som må tas imot hver dag.

Jeg setter så pris på hverdagens gode rytme. Som for eksempel å brygge meg god kopp te om morgenen. Spise frokost. Lese Bibelen. Gjentagelsen av de samme tingene hver skapte dag. Den gode rytmen.

Så har jeg måttet innføre nye rutiner som passer til denne rytmen. Medisinene og sykdommene jeg har gjør meg trøtt. Kroppen må ha hvile. Så jeg holder på å lære meg ordet 'selvivaretagelse'. Det er et litt vanskelig ord, om man ikke har vært vant til det før, så en må øve på det. Jeg trenger å stelle godt med meg selv, så jeg finner et pledd og hvilen på sofaen er blitt en del av min daglige rutine. Det er også sjokoladebiten litt utpå ettermiddagen, sammen med en ny tekopp. Og jeg unner meg et daglig dikt.

Vet du, livet er på ingen måte selvfølgelig.