En følgesvenn fra 700-tallet

Han kjennes så nær, denne Isak, som om jeg skulle ha kjent ham personlig. Så har han da også vært min følgesvenn i mange år. En bok med utdrag av hans tekster er alltid å finne i ryggsekken min, som jeg alltid bærer med meg. Nær, fordi den forferdelige krigen i Syria har gjort at mange av dens skjebner har rykket oss helt inn på livet. De senere årene har jeg vært så heldig, ja, priviligert at jeg har fått lære noen av dem å kjenne. Noen somen gang bodde på Ninivesletten, men som måtte flykte hals og hodet fra alt sammen - for å berge livet. En dag banket et ektepar på døra til Kristi himmelfartskapellet - et ektepar May Sissel og jeg er blitt så uendelig glad i. Når Evian sang Fadervår på arameisk - Jesu eget språk - så ømt og så vakkert strømmet tårene våre nedover våre kinn. Nå befinner hun og mannen seg i et land i Midt-Østen. Det kristne ekteparet fra Ninivesletten som rømte fra grusomhetene fra IS var det ikke plass for i Norge. Skammelig!

Isak av Syria, død cirka år 700, eller Isak fra Ninive, som han også kalles, kom fra traktene ved Persiabukta, akkurat der Qatar befinner seg i dag. Allerede som en liten gutt ble han dratt mot det monastiske livet. Han valgte å bli munk i et av de østsyriske klostrene. En eller annen gang mellom år 660-680 kom denne Isak vandrende til Ninive, næværende Mosul i Irak. Han ble motvillig biskop, men ikke så lenge. Isak brøt opp og vandret videre østover. Til Khuzistan, de ørkenlignende traktene langt nede sørvest i Iran. Der levde han som eremitt. I stillheten ble hans liv til bønn.

Når jeg tenkte på Isak på denne hans minnedag i dag, skrev jeg disse linjene for meg selv:

Kan jeg få holde deg i hånda, Isak?
Kan jeg få vandre ved sia ta deg?
Kan du vise meg vegen til 
'Landet der tankene har funnet sin ro?'

Kan vi sette øss inntil fjellveggen
og så lærer du meg å puste,
en urolig sjel fra Nord?
'Den som en gang for alle har
gitt seg til Gud, har ro i sjela',
har du sagt.

Jeg trur deg. 
Jeg ser det i ansiktet ditt.
Du bærer Gud med deg.
Det sitter i kroppen din.
Og du har satt spor etter deg 
i meg.