"Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikkke skal stjele, stjeler du selv? Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som har avsky for avgudene, raner du deres templer?" (Rom 2,21-22 KJV)
Det var dette med liv og lære, da. Samsvarer dette i våre egne liv? Lever jeg det livet jeg sier jeg lever og anbefaler andre å leve, eller er livet mitt bare ord? Er livet mitt fake news? Når vi er så ivrige etter å veilede andre, påpeke andres feil og mangler, ser vi da oss selv? Eller mangler vi speil i huset?
Hvordan skal vi bli mennesker med et troverdig vitnesbyrd om vi preker en ting, men lever et helt annet liv?
Den største testen på vår åndelighet finner ikke sted ute blant mennesker. På skolen eller arbeidsplassen eller i menigheten. Om livet ditt er troverdig avsløres i lønnkammeret ditt! Når du er alene med Gud kan du ikke spille en rolle. Da blir du avslørt. Ute blant mennesker kan du ta på deg en åndelig maske. Det kan du ikke når du er alene med Gud. Ute blant folk kan du snakke om dine seire, om hvor mye du ber og faster, men Gud vet hva som er sant.
Profeten Daniel fikk bokstavelig talt skriften på veggen. Der sto det disse forferdelige ord:
"Mene, Tekel, Peres." (Dan 5,25)
I denne sammenheng merker jeg meg at ordet "tekel" betyr: "veid på en vektskål og funnet for lett."
Måtte ikke det bli dommen over mitt liv! Herre, forbarme deg over meg.
I dag overlesses vi at lettvint åndelighet. Måtte vi alle drikke djupt av Ånden og leve troverdige liv. Ikke gape over for mye, men se at noe begynner å leve i våre liv. Og stelle godt med den planten. Vi er i desperat behov av en kroppsliggjort tro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar