Hvorfor er det så få menn som deltar på bønnemøter?

Du har kanskje lagt merke til det, du også? At det er flere kvinner på bønnemøter enn menn. Hva kommer det av? Har menn den forestillingen at bønn er noe som passer best for kvinner? Handler det noe om måten vi ber på? Blir bønnene for kvinnelige?

Jeg synes problemstillingen og disse spørsmålene er svært interessante. For jeg har gjennom årene merket meg at det er langt flere kvinner på mine bønneseminarer enn menn, og det er det samme med bønnemøter jeg har deltatt på i ulike forsamlinger. Kvinner ber. Menn finner på noe annet. Eller?

Guds ord er veldig klart når det gjelder menns ansvar for å be:

"Jeg vil derfor at mennene på ethvert sted skal be, idet de løfter hellige hender, uten vrede og uten å tvile..." (1.Tim 2,8)

Det betyr ikke at kvinner ikke skal løfte hellige hender og be, men det står alstå eksplisitt menn.

Så hva kommer det da av at mennene uteblir fra bønnemøtene?

Jeg tror svaret på det spørsmålet ikke er et, men flere. En av årsakene er at menn fra løpt fra sitt bønneansvar og fordi menn har gjort det, har kvinnene tatt ansvaret. Så er det nok også slik at bønnemøtene kanskje ikke appellerer til menn? Kanskje har det noe med måten det bes på? At menn kanskje ikke synes det er like greit å vise svakhet? Være avhengige. Det er jo kanskje ikke så mandig?

Forfatteren John Eldredge gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på noe jeg ikke har sett når jeg har lest Bibelen, og det har jeg gjort mange ganger: nemlig at Adam er født utenfor Edens hage. Mens Eva er født i hagen. Du kan sjekke selv. Hva innebærer det? Det betyr sier Eldredge at mannen har mye av villskapen i seg. Utforskertrangen. I og med at han er født i villmarken har han erobringstrangen i seg.

Mitt spørsmål er da: ber menn annerledes enn kvinner? Er det visse sider ved den kristne tro og bønn som apellerer mer til kvinner enn til menn, og omvendt?

Hva skal til for å få menn til å ta bønneansvar? For hjem, for samfunn, for menighet?

Vi kan be om det! At menn reiser seg og inntar plassen for Guds ansikt, idet de løfter rene, hellige hender.

Jeg ser noe komme! Jeg har lagt merke til at det er langt flere ungdommer som kommer til våre bønnekonferanser og bønneseminarer for både å lære om bønn, og for å be! Og jeg synes å merke meg at det er flere unge menn enn det er unge kvinner! Dermed har jeg ikke sagt noe galt om unge kvinner som ber! Men dette er veldig oppløftende