Hvorfor er det så få menn som deltar på bønnemøter?

Du har kanskje lagt merke til det, du også? At det er flere kvinner på bønnemøter enn menn. Hva kommer det av? Har menn den forestillingen at bønn er noe som passer best for kvinner? Handler det noe om måten vi ber på? Blir bønnene for kvinnelige?

Jeg synes problemstillingen og disse spørsmålene er svært interessante. For jeg har gjennom årene merket meg at det er langt flere kvinner på mine bønneseminarer enn menn, og det er det samme med bønnemøter jeg har deltatt på i ulike forsamlinger. Kvinner ber. Menn finner på noe annet. Eller?

Guds ord er veldig klart når det gjelder menns ansvar for å be:

"Jeg vil derfor at mennene på ethvert sted skal be, idet de løfter hellige hender, uten vrede og uten å tvile..." (1.Tim 2,8)

Det betyr ikke at kvinner ikke skal løfte hellige hender og be, men det står alstå eksplisitt menn.

Så hva kommer det da av at mennene uteblir fra bønnemøtene?

Jeg tror svaret på det spørsmålet ikke er et, men flere. En av årsakene er at menn fra løpt fra sitt bønneansvar og fordi menn har gjort det, har kvinnene tatt ansvaret. Så er det nok også slik at bønnemøtene kanskje ikke appellerer til menn? Kanskje har det noe med måten det bes på? At menn kanskje ikke synes det er like greit å vise svakhet? Være avhengige. Det er jo kanskje ikke så mandig?

Forfatteren John Eldredge gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på noe jeg ikke har sett når jeg har lest Bibelen, og det har jeg gjort mange ganger: nemlig at Adam er født utenfor Edens hage. Mens Eva er født i hagen. Du kan sjekke selv. Hva innebærer det? Det betyr sier Eldredge at mannen har mye av villskapen i seg. Utforskertrangen. I og med at han er født i villmarken har han erobringstrangen i seg.

Mitt spørsmål er da: ber menn annerledes enn kvinner? Er det visse sider ved den kristne tro og bønn som apellerer mer til kvinner enn til menn, og omvendt?

Hva skal til for å få menn til å ta bønneansvar? For hjem, for samfunn, for menighet?

Vi kan be om det! At menn reiser seg og inntar plassen for Guds ansikt, idet de løfter rene, hellige hender.

Jeg ser noe komme! Jeg har lagt merke til at det er langt flere ungdommer som kommer til våre bønnekonferanser og bønneseminarer for både å lære om bønn, og for å be! Og jeg synes å merke meg at det er flere unge menn enn det er unge kvinner! Dermed har jeg ikke sagt noe galt om unge kvinner som ber! Men dette er veldig oppløftende

Islamsk terrorist finner Jesus og leder bønnemøter i Istanbul

Midt i krigens redsler fortsetter Gud å demonstrere sin makt. The New York Times kunne for kort tid siden fortelle en historie om hvordan en terrorist hadde blitt en kristen og hvordan han startet en bønnegruppe for andre kristne.

Hans kone og andre familiemedlemmer har sett en kolossale endringen i denne mannens liv etter at han fikk møte Jesus.

Journalisten fra The New York Times skriver:

"Når 22 kristne flyktninger kom sammen i en kjeller til en leilighet i Istanbul tidlig en søndag morgen for kort tid siden, så ble jeg raskt klar over at dette ikke var noe ordinært bønnemøte. Flere av de som var til stede hadde muslimske navn. Her fant jeg en med navnet Jihad, en som het Abelrahman og flere med navnet Mohammad. Og det underligste av alt: spøkefullt refererte de til sin vert, en av de med navnet Mohammad, som en irhabi - en terrorist.

Om Bashir Mohammad var med på spøken, var det fordi dette en gang var sant. I dag har den 25 år gamle Mohammad et kors hengende på veggen og inviterer andre som nylig er blitt omvendt til et ukentlig bibelstudiegruppemøte i den lilla-malte stua si. For mindre enn fire år siden kjempet han ved frontlinjen i den syriske borgerkrigen for Jabhat al-Nusra, en sidegren av Al Qaeda. Han er, sier han selv, en jihadist som vendte om til Jesus."

Er det ikke fantastisk? Både det at disse terroristene møter Jesus, men også at den sekulære avisen The New York Times publiserer slike historier? For meg er dette et stort gledes- og takkeemne.

Du kan lese historien i The New York Times her:

https://www.nytimes.com/2017/03/24/world/middleeast/the-jihadi-who-turned-to-jesus.html?_r=1

Ulovlig å delta på bønnemøter om du reiser til India på turistvisum!

The Times of India melder at tre amerikanske kristne kvinner og en 15 år gammel jente, er bedt om å forlate landet etter at hinduer har klaget til politiet om at kvinnene har forsøkt å omvende noen til den kristne tro, i Alappuza distriktet i Kerela provinsen.

Kvinnene kom til India på turistvisum. En talsmann for politiet sier at de ikke har noen bevis for at kvinnene har drevet med det de anklages for av hinduene, men de var i ferd med å delta på noen bønnemøter. Turistvisumet gir dem ingen tillatelse til å delta på noen møter av noe slag, heller ikke bønnemøter. I følge politiet valgte de amerikanske kvinnene å forlate India.

Bønnemøter startet av Taizebrødre for 33 år siden i Italia fortsetter ennå

I 1978 dro bror Roger til Bari i Italia med en gruppe brødre fra den økumeniske kommuniteten i Taize. De brukte tiden blant de fattige i byens sentrum. Taize-brødrene bad tre ganger om dagen i en gammel kirke i nabolaget, arbeidet sammen med de som bodde i nærheten av denne kirken og om kveldene tilbød de et måltid mat og en tid for fellesskap. Etter at Taize-brødre dro, har en gruppe lokale ungdommer fortsatt med de daglige bønnesamlingene og gjøre det de kan for å revitalisere nabolaget.

I mars i år dro to av brødrene fra Taize-kommuniteten til Bari-regionen og besøkte flere steder: Triggiano, San Giovanni, Rotondo, Santeramo og Oria. De fant at de såkornene som ble sådd i 1978 bar frukt fremdeles. Ikke bare i "Bari Vecchia" hvor det lokale fellesskapet fortsatt møtes og bønnesamlingene fortsetter, men faktisk over hele Bari-regionen, hvor dette fellesskapets bønnearbeid har oppmuntret andre til å starte lignende bønnesamlinger. Og det er sterkt å se at barna til de som for 30 år siden fortsatte dette bønnearbeidet etter at Taize-brødrene reiste tilbake til Frankrike, nå begynner å vise interesse for å ta del i samlingene.