Anklages for å skrive for ofte om jøder - forlater prestisjefylt jobb

Langvarig mobbing og utfrysing på grunn av 'feil meninger', hvor Bari Weiss (bildet) er blitt truet av kollegaer, blitt beskyldt for å 'skrive om jøder litt for ofte' og for å være rasist, forlater hun nå jobben som redaktør og oponionsskribent i den prestisjefylte avisen The New York Times.

Hun er blant annet blitt beskyldt for å skrive for ofte om jødenes situasjon. Weiss har nemlig gjentatte ganger kritisert progressive strømninger og grupper som ekskluderer jøder og hun har stilt spørsmålstegn ved hvorfor antisemitter i økende grad kommer til orde i avisens spalter uten at dette problematiseres. Ved flere anledninger har jeg den siste tiden skrevet om det økende jødehatet i USA, både på bloggen min og på Facebook. Blant annet har Bari Weiss skrevet om en hbtq-demonstrasjon i Chicago hvor personer med Davids-stjerne i sine bannere ble ekskludert med den begrunnelsen at demonstrasjonen var 'pro-palestinsk' og 'anti-sionistisk'.

Bari Weiss kommenterte dette overfor The Jewish Telegraphic Agency på følgende måte:

'Dette er et forsøk på å tvinge jøder til å gi avkall på sine meninger og sin sionisme for å bli ansett som gode progressive.'

Det hører med til historien at Bari Weiss er blant de som har underskrevet på et åpent brev i The Harpers Magazine nylig, hvor hun sammen med berømte forfattere som J.K Rowling og Salman Rushdie advarte mot en utvkling der menings- og ytrengsfriheten strupes og der bare et perspektiv tillates.

Islamsk terrorist finner Jesus og leder bønnemøter i Istanbul

Midt i krigens redsler fortsetter Gud å demonstrere sin makt. The New York Times kunne for kort tid siden fortelle en historie om hvordan en terrorist hadde blitt en kristen og hvordan han startet en bønnegruppe for andre kristne.

Hans kone og andre familiemedlemmer har sett en kolossale endringen i denne mannens liv etter at han fikk møte Jesus.

Journalisten fra The New York Times skriver:

"Når 22 kristne flyktninger kom sammen i en kjeller til en leilighet i Istanbul tidlig en søndag morgen for kort tid siden, så ble jeg raskt klar over at dette ikke var noe ordinært bønnemøte. Flere av de som var til stede hadde muslimske navn. Her fant jeg en med navnet Jihad, en som het Abelrahman og flere med navnet Mohammad. Og det underligste av alt: spøkefullt refererte de til sin vert, en av de med navnet Mohammad, som en irhabi - en terrorist.

Om Bashir Mohammad var med på spøken, var det fordi dette en gang var sant. I dag har den 25 år gamle Mohammad et kors hengende på veggen og inviterer andre som nylig er blitt omvendt til et ukentlig bibelstudiegruppemøte i den lilla-malte stua si. For mindre enn fire år siden kjempet han ved frontlinjen i den syriske borgerkrigen for Jabhat al-Nusra, en sidegren av Al Qaeda. Han er, sier han selv, en jihadist som vendte om til Jesus."

Er det ikke fantastisk? Både det at disse terroristene møter Jesus, men også at den sekulære avisen The New York Times publiserer slike historier? For meg er dette et stort gledes- og takkeemne.

Du kan lese historien i The New York Times her:

https://www.nytimes.com/2017/03/24/world/middleeast/the-jihadi-who-turned-to-jesus.html?_r=1

SISTE: 4000 kristne fra Mosul fant tilfluktssted i Jordan

4000 kristne fra Mosul i Irak har de siste tre månedene funnet et midlertidig tilfluktssted i Jordan.

Det er The New York Times som melder dette i sin nettutgave søndag.

Tilsammen har over 100.000 kristne flyktet fra sine hjem i de sentrale og nordlige Irak. Mens Jordan, Libanon og andre områder av Midt-Østen kan tjene som midlertidige oppholdssteder, er det mange eksperter som mener vi nå er vitne til det endelige exodus for kristne fra hele dette området av verden. Fra land og områder som har 2000 årig kristen historie.

The New York Times har i et stort oppslag satt ansikter på denne katastrofen. De har møtt 50 kristne som har funnet ly i Hl.Efraim syrisk ortodokse kirke i Amman. Flere av de kan fortelle at de oppholdt seg i Mosul så lenge det lot seg gjøre. Det var det siste alternativet å måtte flykte fra den byen de elsker, hvor de har hatt sine hjem i uminnelige generasjoner. Men nå måtte de. Det sto om livet.

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner - daglig. De trenger det.

Leser du engelsk finner du reportasjen i The New York Times, her:

http://www.nytimes.com/2014/10/27/world/middleeast/for-mosuls-christians-a-shelter-in-jordan.html?_r=0

Professor i antropologi: Tungetale - en effektiv måte å be på!

Av alle steder kunne The New York Times i sin søndagsutgave presentere en artikkel om tungetale!

Som om ikke det var oppsiktsvekkende i seg selv, så var artikkelen skrevet av en professor i antropologi ved Stanford universitetet: T.M Luhrman

Professor Luhrman forteller at hun var i Accra i Ghana i forrige uke. Hensikten med besøket var å lære mer 'om den afrikanske utgaven av av nye karismatiske menigheter som er blitt så populære i USA og som nå sprer seg raskt i det sub-sahariske Afrika, spesielt Ghana og Nigeria,' skriver professor Luhrman og legger til: 'Det som slo meg var hvor mange som taler i tunger'.

Professor Luhrman forteller at hun deltok på en gudstjeneste som varte i tre timer, og hvor svært mange av de som deltok talte i tunger.

'Folk jeg intervjuet fortalte at det ikke var uvanlig at de selv talte i tunger like lenge. De sa at de gjorde så fordi tungetale er det eneste språk djevelen ikke forstår. Men det jeg synes var så slående var hvor lykkelig folk synes å være fordi de taler i tunger. - Vi elsker å tale i tunger, fortalte en ung ghananesisk kvinne meg med et smil'.

Professoren i antropologi forteller at 'noen av de tidlige kristne talte i tunger. Og apostelen Paulus skriver om dem i sitt første brev til menigheten i Korint. Så, for det meste, døde tungetalen ut som praksis blant kristne inntil pinsevekkelsen brøt ut rundt det 20 århundres begynnelse, mest berømt er vel det som skjedde i vekkelsen i Los Angeles i 1906'.

I artikkelen beskriver professor Luhrman ulike bønneformer, før hun igjen kommer inn på tungetalen:

'Det som slår meg er at tungetale synes å være en langt mer effektiv måte å be på enn å bruke vanlig språk'.

Du kan lese hele artikkelen her:
http://www.nytimes.com/2013/08/18/opinion/sunday/luhrmann-why-we-talk-in-tongues.html?_r=1&

Når sekulære medier viser til Bibelens profetiske budskap om endetiden

henviser til bibelske profetier når de i dag forteller at floden Eufrat er i ferd med å tørke helt ut.

Det er i Åpenbaringen vi leser følgende:

"Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes en vei for kongene fra Østen." (16,12)

Journalistene i New York Times som skriver denne artikkelen: Amir A. al-Obeidi, Mohammed Hussein and Abeer Mohammed skriver blant annet:

"Maaku mai, roper de. Det er ikke vann! Eufrat holder på å tørke ut. Påvirket av den hvordan naboene til Irak, Tyrkia og Syria har ført sin vannpolitikk, en to år lang tørke og år av misbruk av Irak og deres bønder, er floden betydelig mindre enn den var bare noen år siden. Visse tjenestemenn er urolige for at floden snart kan være halvert. Den krympende Eufrat er en flod så avgjørende for sivilisasjonens begynnelse at Åpenbaringsboken har profetert om dens uttørking som et tegn på den siste tiden. Gårder langs floden er forlatt, fiskerne er etterlatt lutfattige og bøndene flytter til de steder hvor de kan finne arbeid."

Jeg lurer på når sekulære norske aviser skal skrive noe lignende.

Tidens tegn går i oppfyllelse, det skal være sikkert.

Uttørkingen av floden Eufrat hører med til begynnelsen av slaget ved Harmageddon, hvor jordens konger og herskere med sine hærer skal samles til det endelige oppgjøret i Israel. Nå ser vi at nok en profeti har gått i oppfyllelse.

Artikkelen i New York Times ble publisert 13. juli i år, og finnes her:

http://www.nytimes.com/2009/07/14/world/middleeast/14euphrates.html?_r=1

For videre studium av dette emnet henviser jeg til bloggens øvrige artikler om de siste tider. Jeg anbefaler også boken "Endetid" av Ulf Magne Løvdahl, som du kan bestille her:

http://www.frihet.no/