En gave

I dag er vår kjære Wheaton terrier, Poirot, 11 år. Jeg pleier å si: han er en firbeint gave bestående av ubetinget kjærlighet! Alltid like glad, alltid like positiv, alltid der for oss. Det var vært elleve morsomme år. En fantastisk støtte på mine dårlige sykdomsdager. Han har sittet ved siden av meg med labben på brystkassa når jeg har hatt anginaanfall. Han har varslet når jeg har hatt lavt blodsukker, og han går ved siden av meg når Parkinsons gjør meg ustø.

Og så har vi veldig mange gode og lange samtaler! Han er den beste sjelesørgeren. Alltid lyttende. Noen ganger skakker han på hodet og ser meg djupt inn i øynene og forteller meg at han elsker meg uansett.

I dag skal han få det beste han vet : pølser med 'knekkelyd'.